Skrevet av Vebjørn Ørsjødal
24. januar er den internasjonale dagen for utdanning. I følge FN er utdanning viktig for å skape en bærekraftig utvikling, og det ønsker vi i KBT Fagskole å bidra til. I UNESCO sin rapport om fremtidens utdanning, blir det blant annet framhevet at vi bør tenke på utdanning som en del av livslang læring og utvide utdannignsmuligheter overalt for alle. Fagskoleutdanningen for erfaringskonsulenter gir muligheter til videreutdannig for mennesker som kanskje ellers ikke ville ha kommet tilbake til skolebenken.
Kunne du tenke deg å bli erfaringskonsulent?
Eller kanskje du er karriereveileder og trenger mer kunnskap om den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter? Da lurer du sikkert på hvordan det er å studere på KBT Fagskole.
Vi har snakket med tre av årets studenter om hvordan de opplever studiehverdagen. Like etter nyttår intervjuet studieveileder Vebjørn 3 humørfylte studenter. Tove Hvitsand, Yvonne Vornes og Lene Marie Kapstad har nettopp fullført sitt første semester på KBT Fagskole utdanning for erfaringskonsulenter. Vebjørn var interessert i å finne ut av hvordan studentenes første semester hadde vært: spenningen, forventningene, hvordan de selv syntes det har vært å studere på KBT Fagskole.
Intervjuene ble gjort én og én over zoom. På forhånd hadde studentene fått utlevert tolv spørsmål som de kunne forberede seg på. Under vil du kunne lese noen av studentenes svar på de ulike spørsmålene:
Hvorfor søkte du på fagskolen?
Tove: «Da jeg var på Gartnerhaugen traff jeg en student fra fagskolen som var der i praksis. I motsetning til de andre på Gartnerhaugen hadde hun en litt mer lik bakgrunn som meg, jeg ble forstått … Hun var veldig flink til at det ikke var henne som skulle være i fokus. Så etter samtaler med henne ble jeg gjort oppmerksom på skolen og den fenget! »
På spørsmål om andre årsaker svarer Tove at man vil ha noe å by på, det handler også om selvfølelse, man vil vite at man duger.
– Angrer du?
«Nei! Jeg har ikke angret! Ok, kanskje litt under eksamen», ler Tove. «Men jeg har vært nervøs!» Hvordan har du vært nervøs? «Det å gå fra isolasjon til å møte folk med annen kunnskap (medstudenter) har vært litt skummelt. Alle har sin egen helt unike historie og opplevelse og du er redd for å trå feil … men folk har vært så fantastiske og flinke.»
Yvonne ler til spørsmålet om hun angrer og svarer «På mye i livet, men overhodet ikke at jeg begynte på fagskolen» også Lene Marie Kapstad angrer null. Hun synes det rett og slett vært veldig spennende å studere på fagskolen.
Hva er det viktigste du har lært til nå?
De tre studentene trekker fram mange sentrale tema fra semesteret som nå er forbi, men det som går igjen hos dem er hvordan de lærer å bruke erfaringene sine i en profesjonell sammenheng.
Lene svarer entusiastisk at alt har vært veldig relevant, men hvis det er noe hun skal trekke fram må det bli rolleforståelse. «Dette har vært veldig til hjelp, man har det i bunn slik at man kan håndtere og lettere forstå ulike situasjoner.»
Hva slags forventninger hadde du til studiehverdagen og hvordan har det blitt?
Tove hadde mindre forventninger til studiet, men høyere til seg selv. «Forventningene til lærerne, fagmiljøet de har blitt innfridd maksimalt. Forventningene til meg selv … Det å ikke ha gått på skole på flere år gjorde at jeg hadde litt lave forventninger, ja la oss ta eksamen som eksempel da. En D var hva jeg forventet, jeg siktet mot en C, om jeg fikk en C da var jeg fornøyd.. og jeg fikk en B!» Hvordan føltes det?«Det føltes jækla godt, men den skaper jo litt press til neste eksamen. Jeg kan ikke sikte mot en C neste gang heller» ler hun.
Selve studiehverdagen da?
Tove: «Studiehverdagen har vært litt tøff. Det har vært en klar fordel å bo i Trondheim, vi kan komme oss til skolen fysisk. Det har ikke alltid vært like lett å holde fokus når man sitter hjemme, man må være litt streng med seg selv.»
Mange spennende distraksjoner i hjemmet, si? «Jeg er glad for at det bare er undervisning to dager i uka, i hvert fall når det er nettbasert. For å oppsummere, noen dager er kjedelige, andre er kjempegivende … de dagene der hvor man får være med å svare på spørsmål er de beste!»
Hvordan har en nettbasert studie med ukesamlinger fungert?
De tre studentene er enige om at når teknologien svikter så blir det vanskelig, men dette har heldigvis ikke skjedd så ofte. Når teknologien fungerer har det fungert kjempefint. Yvonne: «Jeg liker godt at forelesningene blir tatt opp, det synes jeg er kjempebra … så hvis du har vært hos tannlegen kan du ta igjen det du har gått glipp av.»
I kontrast til undervisning to ganger i uka blir ukesamlinga veldig intens, men utrolig lærerik mener Tove. «På webinarer og nettundervisning hvor vi jobbet med oppgaver gir folk lite av seg selv. Men man kjenner jo ikke hverandre, vi svarer på spørsmålene, men vi gir ikke noe av oss selv. Men på ukesamlingene, den kjemien som oppsto, den delinga av historier, magisk!»
Er det noe de tre studentene kan være enige om er det at det er et utrolig bra klassemiljø og dette fostres godt i ukesamlinga hvor man får møtt hverandre fysisk. Etter endt skoledag har flere studenter spist lunsj/middag sammen, hvor de har blitt bedre kjent.
Hva har vært vanskelig?
Lene ler og smiler lurt «Å begynne med eksamenene tidlig, både å strukturere og eksamen generelt. Men jeg har lært at det lønner seg å bruke medstudenter og skole! Det som er fint med det klassemiljøet vi har er at vi har god forståelse for ulike utfordringer, det er ikke noe farlig å spørre om hjelp. I en vanlig skolesetting studerer du med mange som kanskje ikke har en slik forståelse. Men så kommer du inn i dette klassemiljøet som er så støttende og forståelsesfullt, så er det relevant. Det går bra! Jeg tror dette er det som en av styrkene til de som er erfaringskonsulenter og … den forståelsen, den toleransen for å være annerledes»
Er det noe som du trodde skulle bli vanskelig som viste seg å bli lett?
Yvonne forteller om hvordan hun alltid har syntes det har vært skummelt å prate foran folk både i mindre grupper og i forsamlinger. «Gruppeoppgaver var noe jeg grudde meg til, å prate foran folk var noe jeg syntes var helt forferdelig. Det første steget er det verste … Jeg blir så redd for at folk skal synes jeg er dum og teit, at jeg ikke skjønner spørsmålet. Jeg må jo tørre snakke med folk om jeg skal være en erfaringskonsulent. Men det løste seg. Nå reiser jeg rundt med FIRE og holder foredrag foran masser av folk, typ 60 psykologer … Jeg har jo mistet hele min identitet» ler Yvonne.
Også Tove hadde en lignende utfordring. Hun forteller om hvordan hun egentlig er ganske introvert til å være så ekstrovert, hvordan bli kjent med klassen og at hun var redd for å tråkke folk på tærne. «Vil folk at jeg skal i det hele tatt spørre om deres bakgrunn? Men det var ikke noe problem!» Hvorfor?«Fordi det er en så fantastisk klasse, det skulle vise seg å være det minste problemet. Jeg gruer meg litt til de drar til våren.»
Hva ser du fram til neste halvår?
Alle de tre studentene ser fram til å lære seg mer om hvordan å være erfaringskonsulent og de profesjonelle rammene rundt det. Lene gleder seg til å lære mer om lovverk og pedagogisk psykologiske emner. Der tenker hun det kan være mye spennende, samt at det kan gi rom for personlig vekst og positiv selvutvikling. Tove ser fram til å lære mer om «hvordan å samhandle med personer som går igjennom kriser, situasjoner og sånn. Du vet hvordan det er å samhandle med de som er rundt deg, men ikke fremmede, personer du ikke kjenner. Kort sagt: Ikke på et vennenivå, men det å gjøre det profesjonelt»
Hva håper du å bruke utdanningen til?
Alle de tre studentene håper å få jobbe som erfaringskonsulenter og bruke utdanninga til å hjelpe andre og bidra til Recovery. Lene Marie: «Jeg har erfaring fra flere ulike tema, blant annet det å komme tilbake til samfunnet. Jeg ønsker å kunne hjelpe andre med å komme tilbake fra utenforskap, hvor jeg kanskje kan være en støtte. For det er jo en veldig prosess, det å komme tilbake, når man først har vært utenfor.»
Hvor/hva håper du på å få jobbe med?
Yvonne svarer entusiastisk «Det jeg brenner mest for er et ettervern. Misforstå meg rett, det er mange flinke og gode tilbud i Norge, men det er for maks ett år. Mange steder er det dog dårlig tilbud, ta for eksempel Lofoten da. Der er tilbudet å møte en ruskonsulent i uka, det blir for lite. Jeg håper på å få jobb som erfaringskonsulent i FIRE. Man trenger noen som ser deg, følger deg opp etter endt behandling, du må ha noe som gir deg nok. I FIRE møter du ikke opp fordi du må, men fordi du vil. FIRE er tett på, de bruker mye fysisk aktivitet, det er treing, trening trening! Der er det er alltid noe som skjer hver dag, du møter folk som er i samme situasjon. Jeg kunne tenkt meg til å bidra med det.»
Hvorfor skal en arbeidsgiver ansatte en erfaringskonsulent?
Lene Marie tenker det må være fordi en erfaringskonsulent kan tilby noe andre fagfolk ikke kan tilby.
«Det er jo fordi at man ser en del ting som «de» ikke får øye på. Når man selv har vært der så ser man ting som andre (fagfolk) ikke ser. Du ser fagfolk som virkelig genuint prøver og vil hjelpe. Men de har ikke helt språket.
Heldigvis så har ikke de kanskje de livserfaringene som gjør at man kan se det fra den andre siden. Men det kan en erfaringskonsulent, det er jo det her med brobygging. Alle erfaringskonsulenter er forskjellige og har ulike erfaringer de og – en erfaringskonsulent oppnår lettere kontakt med brukerne, og de kan snakke seg imellom ting som fagfolk kanskje ikke kunne vært med å snakke om.»
Er det noe styrker en erfaringskonsulent som annet helsepersonell ikke har?
Lene: «Det blir jo som jeg svarte på i stad, men! I dagens samfunn så er det en del forventninger, normer, til hvordan man skal oppføre seg, spesielt innenfor arbeidslivet. Men for erfaringskonsulenter så er det kanskje litt rom for at de «glemmer dem». En erfaringskonsulent kan være litt ukonvensjonell på enkelte områder uten at det nødvendigvis blir et problem. Så lenge det finnes det rom innenfor rammene, så er det utrolig mye en erfaringskonsulent kan bidra med!
De snakker samme språk, og ser ting som nødvendigvis det ikke er like lett for en fagperson å se. De ser fra begge sider, egentlig og kan oversette og gjøre at fag og erfaring kan møtes. Du lurer kanskje ikke like lett en erfaringskonsulent, og om du snakker med noen som har vært mer eller like mye utpå som deg selv så gir det både håp. Det kan skape mer ydmykhet og fjerne en del overbevisninger om at det ikke er mulig å komme tilbake og få et bra liv igjen» avslutter hun.
Webinar for deg som har spørsmål om utdanningen ved KBT Fagskole
Har du flere spørsmål om hvordan det er å studere på KBT Fagskole? Bli med på webinar 10. februar klokken 9-10! Der vil vi både fortelle om praktiske spørsmål rundt utdanningen og oppbygningen av studiet. I tillegg får du høre om erfaringer fra studenter og mulighet til å stille spørsmål om det du lurer på. Trykk her for å koble deg på webinaret på Zoom.
Har du lyst til å begynne på erfaringskonsulentstudiet ved KBT Fagskole?
Søknadsportalen åpner 1. April, og her kan du lese mer om hvordan du går fram. Har du spørsmål som du ikke får svar på andre steder rundt opptak? Da kan ringe på telefon: 973 41 833
