Forfatter: Silje Margrethe Jørgensen

Det siste tiåret har det blitt utviklet ulike opplæringskonsept for erfaringskonsulenter og tilsvarende parallelt i flere land i Europa. Selv om det er ulike konsept og kulturer, er kjernekompetansen erfaring. Ex-IN i Tyskland har opplæring for det de kaller eksperter gjennom erfaring.  

I mars møtte vi styret i organisasjonen, hvor vi både fikk høre om hvordan de jobber, hvordan opplæringen de gir fungerer og hva slags rolle erfaringskompetansen har i arbeidslivet i Tyskland. Nå har vi også vært på studietur for å oppleve undervisningen deres i praksis.  

Kan lære av hverandre selv om vi har ulik tilnærming 

KBT Fagskole og EX-IN har ulike type opplæringer, men vi kan likevel lære mye av hverandre. Ex-In sine kurs består mye av selvutvikling, livsmestring samt å lære hvordan man kan bruke erfaringene sine. De kaller det ikke konsulent eller medarbeider, men ekspert gjennom erfaring. I den forstand likestiller de dem med fagpersoner. De er ekspert gjennom sin erfaring, mens fagarbeideren er ekspert gjennom sin fagkompetanse.   

Da førstekonsulent Anne og rektor Karl Johan var på studietur i høst, fikk de være med på én av 12 opplæringsmoduler. Slik fikk de førstehånds kunnskap om hvordan undervisningsopplegget til EX-IN fungerer.  

“Det handler om å komme seg litt ut av egen boble. Vi bruker denne erfaringsutvekslingen til å utvikle vår egen undervisning og holde oss nærme praksisen.”, sier Anne Hirrich.  

Hvordan benytter du egenerfaringen din i møte med andre? 

Ekspert gjennom erfaring-kursene til EX-IN går over 12 moduler, og hver av modulene gjennomføres i løpet av en helg. Tema for modulen vi fikk være med på, var “å ledsage og støtte opp om” [det tyske navnet – Begleiten und Unterstützen]. Det handlet mye om å lytte, kommunisere og hvordan agere på det du hører. Her presenterte kursholderne kommunikasjonsteori og – modeller, som kursdeltakerne bruker i gruppearbeidet. For oss er et godt kjent eksempel “aktiv lytting”.  

Eksempler på andre moduler er “erfaring og deltakelse” [Erfahrung und Teilhabe], “selvutforskning” [Selbsterforschung], “evaluering” [assessment] og “recovery”.   

Å være sin rolle bevisst 

Gjennom dagen inntar de fleste av oss flere ulike roller. Som erfaringskonsulent, eller ekspert gjennom erfaring, kan du også ha ulike roller. Eller hatter om du vil. På kursmodulen Anne og Karl deltok på, var bevisstgjøring av disse rollene ett av emnene de gikk gjennom. Eksempler på roller er rådgiver, ledsager, en som understøtter, framsnakker eller assisterer.  

På kurset jobbet de med å bli bevisst på å vurdere kontekst og å lese situasjonen. Som erfaringskonsulent har du kanskje alle rollene, men du må vurdere hvilken som skal være mest dominerende i situasjonen. For eksempel: Passer det nå å være en ledsager, eller å være mer tilbaketrukket i en støttende rolle? Det er analytiske skiller, og det handler kanskje aller mest om å være bevisst sin rolle i arbeidshverdagen og ovenfor bruker/pasient. 

Fag og erfaring på lik linje 

Selve gjennomføringen av kurset til EX-IN kan oppleves mer personlig og intim enn vanlig klasseromsundervisning. “I kurset sitter de i ring. Intensjonen er at alle skal se hverandre – se kroppsspråket. Vi var 19 personer i rommet, hvorav 2 var kursledere”, sier Anne Hirrich om opplevelsen.   

I likhet med oss i KBT Fagskole, er EX-IN opptatt av å ha likeverdig dialog mellom fag- og erfaringsperspektivet. Derfor er det alltid én fagperson og én erfaringsekspert som leder kursene deres sammen. Begge med mange års erfaring.  

Personlig og inkluderende undervisning 

Som utenforstående i undervisningen, følte Anne seg meget velkommen, både av kursdeltakerne og kursholderne.  

“Jeg ble møtt med en nysgjerrighet om hva vi driver med. Og så synes jeg det var en uuttalt tillit til stede. Vi kommer som fremmede personer inn i deres personlige opplegg og vi fikk være med på alt. Men vi var tydelig på å avklare rollene våre der og da, og forklarte at vi kunne trekke oss unna om noen ønsket dette” 

Anne Hirrich

Å bli møtt på en slik måte, er ikke selvsagt. For som en del av opplæringen ble det også delt private historier, og spesielt to deltakere delte sin egen historie, mens Anne og Karl var til stede.  

“Det er sterke øyeblikk, da kursdeltakeren i en 10 minutters presentasjon får fullkommen oppmerksomhet. De andre skal lytte. Ingen mobil, eller bevegelse i rommet. Ingen avbrytelser. Kun den som legger frem og deg selv. Det er en øvelse, og slettes ikke slik du skal presentere for fremtidige kolleger eller brukere. Derfor opplevde jeg det så personlig. Og inkluderende.”, forklarer Anne.  

Gruppearbeid og refleksjon 

Strukturen i undervisningen hos EX-IN opplevdes tydelig, men ikke for detaljstyrt. Det var fleksibelt, med tilpasning. Det var likevel et tydelig opplegg med noen faste punkter hver dag. Begynnelsen og avslutningen av alle kursdagene var like.  

I løpet av kurset fikk man en del materiell, som ble aktivt brukt gjennom modulen. Noe var oppgaver og noe var mer informasjonsmateriell. Mye var selvrefleksjonsoppgaver.   

Det var også mye gruppearbeid i undervisningen, med refleksjonsoppgaver. En oppgave kunne være: “Hva er vellykket kommunikasjon?” Så ble man delt inn i tilfeldige grupper, som etterpå skulle presentere hva de hadde kommet fram til på et stort ark. Noen tegnet, andre skrev stikkord eller hele setninger. Så ble det hele presentert i plenum, og diskutert med de andre deltakerne i tillegg til at kursholderne kom med sine tilbakemeldinger.   

Stor grad av deltakerinvolvering 

“Jeg vil trekke fram at det er stor grad av deltakerinvolvering i kurset. Høy grad av aktivering. Det er i form av gruppearbeid og i form av forberedelse. To deltakere skulle presentere sin diagnose. Istedenfor å få en fagperson som snakket om for eksempel bipolaritet, så snakket to personer som har fått den diagnosen om det. Intensjonen er å få fram en erfaringsnær fortelling av diagnosen bipolar. Slik er modulene bygget opp, at en eller flere kursdeltakere presenterer noe sånt.”, sier Anne.  

Diagnosefokus – en vanskelig balanse 

Sett i forhold til KBT Fagskole sin undervisning, opplevde Anne at det var større fokus på diagnose. Det er annerledes enn undervisning i fagskolen. En ting er grunnleggende kunnskap om diagnoser, men det er en balanse. Vi ønsker at ressursene som finnes i hvert enkelt menneske skal være i fokus, og ikke merkelappene. En utdannet erfaringskonsulent skal heller ikke være en behandler i klinisk og tradisjonell forstand. 

Samtidig er det lærdom for oss å hente i hvordan kursdeltakerne hos EX-IN får opplæring i diagnoser. “Den erfaringsnære presentasjonen, det gjorde det mer troverdig og ekte. Det vi kanskje lærer ut av dette, er å få inspirasjon til hvordan aktivere og involvere studentene våre enda mer inn i undervisningen fremover og aktiv dyrke erfaringskompetansen.”, sier Anne.  

Faglig utvikling for de ansatte ved KBT Fagskole 

Å dra på studiereiser og delta i prosjekter, bidrar til en faglig utvikling hos ansatte ved KBT Fagskole, som igjen kan øke kvaliteten på utdanningen vi tilbyr.  

“Det utfordrer oss, og vi utfordrer andre. Det opplevde jeg i Tyskland. Vi lurte på ting de ikke har tenkt på, på kjempelenge. Det er mye som blir til rutine. Og slik blir det for oss også på et tidspunkt.”, sier Anne.  

“Erfaringsutvekslingen bidrar til en refleksiv og dynamisk utviklingsprosess i utdanningen vår. Det inngår direkte inn i vårt eget kvalitetssikringsarbeid av utdanningens innhold og pedagogiske metoder.”, fortsetter hun. 

Studentene får komme med innspill  

Prosjektene fagskolen jobber med, blir også presentert for studentene i undervisningen. Da kan studentene komme med innspill. Slik får studentene innblikk i utviklingen på feltet på nært hold, samtidig som innspillene de gir utfra sine varierte erfaringsbakgrunner kan bidra til å løfte nye og viktige problemstillinger inn i prosjektene – og fagutviklingen.  

“På sikt ønsker vi å oppnå mer studentinvolvering i prosjektene.”, sier Anne 

Hvorfor er det så viktig for KBT Fagskole med internasjonale samarbeid? 

KBT Fagskole har fremdeles en særegen utdanning. Den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter er ikke et livsmestringskurs. Samtidig er det et behov for å utvikle mer pedagogikk på området erfaringskompetanse.  

Etter 2 og et halvt år med undervisning, er vi fremdeles i utvikling. Ved å samarbeide med andre som tilbyr ulike former for opplæring av erfaringskonsulenter, så kan vi utveksle erfaringer til gjensidig nytte – ikke minst for framtidige studenter.  

Tidligere i høst hadde vi ukesamling for studentene på utdanningen for erfaringskonsulenter. Ett av temaene på agendaen var menneskerettigheter. Til å forelese om temaet, kom Mette Ellingsdalen fra WSO (We shall overcome).

Da fikk studentene blant annet bryne seg på noen spørsmål rundt menneskerettigheter utviklet av WHO – Quality Rights. Der viste det seg at studentene har en god radar for hva som er riktig i forhold til menneskerettighetene innen psykisk helse- og rusarbeid. Selv i spørsmål hvor flere svar kunne se riktig ut ved første øyekast.

Viktig trening for alle som jobber i helse- og sosialfeltet

Likevel viste øvelsen at det er viktig at folk som jobber innen helse- og sosialfeltet har god kunnskap om menneskerettighetene. Også studentene måtte tenke seg om enkelte ganger under øvelsen. Og selv om «alle» vet at menneskerettigheter er viktig, så har man det kanskje ikke lengst framme i hjernebarken, alltid.

Intervju med Ellingsdalen

I etterkant av forelesningen Mette Ellingsdalen holdt for studentene ved KBT Fagskole, har vi tatt et lite e-postintervju med henne. Hele intervju kan du lese på KBT sine nettsider.

Et lite utdrag får du her:

Hvorfor er det viktig at erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus har kunnskap om menneskerettigheter?

Alle som jobber i psykiske helsetjenester, ikke bare erfaringskonsulentene, burde ha kunnskap om menneskerettigheter, men det er ikke tilfellet i dag. Kunnskap om menneskerettigheter er viktig for at erfaringskonsulenten skal kunne bidra på en god måte og med tyngde, enten det er i tjenesteutvikling eller i direkte møte med mennesker. Hvis man ikke har kunnskap om hva menneskerettighetene betyr er det vanskelig å gjenkjenne når de brytes, og å vite hva som skal til for å styrke og respektere dem.  

Mette Ellingsdalen

Les resten av intervjuet på KBT sine nettsider.

I november hadde KBT og KBT Fagskole besøk av den svenske paraplyorganisasjonen NSPH (Nationell Samverkan för psykisk hälsa). De har i likhet med KBT Fagskole utviklet en opplæringsmodell erfaringskonsulenter, eller Peer Support.

Under besøket ble vi bedre kjent med hvordan opplæring og utdanning av erfaringskonsulenter foregår i de to landene. Mens vi her i Norge har flere typer kurs og utdanninger, er det per i dag NSPH som står for all opplæring. Nå er KBT Fagskole, NSPH og flere andre i gang med å utvikle et nordisk og baltisk nettverk for å kunne samarbeide om å utvikle opplæringsmuligheter for erfaringskonsulenter i flere land.

Les mer om NSPH og besøket på KBT sine nettsider.

Hvordan fungerer den hybride undervisningen sett med et sosiologisk blikk?

Juni og Marte går 3. året på bachelor i sosiologi ved NTNU. Der har de mulighet til å ta et emne som heter sosiologi i praksis, som skal gi studentene bedre forståelse for hvordan sosiologi kan brukes i det virkelige liv.

I høst har de to studentene hatt KBT Fagskole som case i emnet. De har deltatt i undervisning og veiledningstimer både fysisk og digitalt. De har også sendt ut en spørreundersøkelse til studentene ved KBT fagskole, samt hatt dybdeintervju med noen av fagskolestudentene. Problemstillingen til sosiologistudentene handler om den hybride løsningen (samtidig fysisk og digital undervisning) vi bruker her ved KBT Fagskole.

Utenfraperspektiv på utdanningen, med fokus på hybrid undervisning

For oss i KBT Fagskole er det sunt å få et utenforblikk på utdanningen vår. Vi er nå i vårt 3. år med undervisning. Selv om vi fremdeles kan ses på som et nytt tilskudd i undervisningssektoren, så har vi rukket å etablere mange rutiner og vaner.

De to sosiologistudentene har sett spesielt på hvordan den hybride løsningen med undervisning i klasserom og på nett samtidig fungerer. Senere vil de presentere en rapport, og vi er spente på hva de kommer fram til. Kanskje har de noen tips om hvordan vi kan få undervisningen til å fungere enda bedre?

Observasjon og intervju

I løpet av praksisperioden har de observert undervisningen både fra klasserommet og via nett.

«Det er forskjell på å delta fysisk og digitalt. Fordelen med å delta fysisk er at man lettere kan danne relasjoner. Det skjer også i pausen, for eksempel ved kaffemaskina. Og så ser vi at det kanskje er lettere å holde konsentrasjonen for dem som deltar fysisk. For da er det noen som følger med for deg. Når du deltar digitalt så kan du skru av kameraet, kanskje slenge deg ned på senga eller begynne med andre ting»

Selv om det kan være lettere å miste fokus ved digital undervisning, ser sosiologistudentene også fordeler. For eksempel blir forelesningene tatt opp. Da er det mulig å se ting om igjen.

Les mer om utdanningen for erfaringskonsulenter ved KBT Fagskole

Synes den hybride løsningen fungerer bra

Etter å ha vært gjennom to år med ulike restriksjoner knyttet til en viss pandemi, så har de alle fleste studenter fått et forhold til digital, og kanskje også hybrid, undervisning. Dermed har de to sosiologistudentene kjent på kroppen hvordan det er å leve i et digitalt, eller delvis digitalt studentmiljø.

«Vi er bevisste på hva som er lettere å falle ut av. Vi ser våre egne feil – undervisningen kan bli bakgrunnsstøy. Nå ser man mer løsninger, alle har lært mer av de digitale verktøyene».

Til forskjell fra mange utdanninger, så har KBT Fagskole fra start ment å ha hybride løsninger, slik at det er mulig å følge utdanningen både fra klasserommet og digitalt. «Jeg synes hybrid fungerer bra, når dere har med moderator. Det er viktig at man kan stille spørsmål, og at de blir fanget opp».

KBT Fagskole som førstevalg

I faget sosiologi i praksis, kunne studentene velge mellom 8 ulike arbeidsplasser. Etter å ha fått presentert de ulike bedriftene og organisasjonene, var ikke de to studentene «våre» i tvil om hvor de ville hen. «KBT Fagskole hørtes spennende ut. Vi kunne velge mellom åtte ulike steder, og det var førstemann til mølla», sier de. De to er skjønt enige om at de var heldige som fikk førstevalget sitt.

Hva gjør en sosiolog?

Som student ved fag som ikke retter seg mot spesifikke profesjoner, kan kanskje framtiden som arbeidstaker virke noe uklar en periode. For hva gjør egentlig en sosiolog? «Vi har lært å se på de små tingene, og hvordan man kan jobbe som sosiolog. Sosiologer er en slags konsulent, et bindeledd». De to studentene har også blitt inspirert av Anne Hirrich i fagskolen, som har bakgrunn som sosiolog.

Tror erfaringskonsulenter kan være nyttige på mange ulike arbeidsplasser

For Marte og Juni var erfaringskonsulent et ukjent begrep. Etter å ha observert studiet og studentene, ser de stort potensiale for erfaringskonsulentene.

«Det er et spennende konsept, og bra for velferdssamfunnet. Det har vært relevant læring for oss. Blant annet har vi lært viktigheten av relasjoner, noe man burde lære tidligere, som på ungdomsskolen. Kanskje erfaringskonsulenter kunne ha gått inn i skolen, i forebygging. Det er relevant uansett.»

Juni og Marte tror det finnes mange steder hvor erfaringskonsulenten kan være nyttige: Helsetjenester, skoler – alle steder hvor det er relasjoner. «En type HR», sier de.

Lett å gli inn i miljøet ved KBT Fagskole

For Marte og Juni har det vært spennende å komme inn i et annet studiemiljø enn de er vant til – som tilskuere. Selv om de har vært på besøk, og observert de andre i rommet, så føler de seg inkludert på et vis.

«Det har vært interessant å se hvordan vi har glidd inn i miljøet. Jeg er fascinert over hvor åpne folk her er om sin egen historie. Det har satt mye i perspektiv», sier en av dem.

Med det vil vi takke for besøket. Vi gleder oss til å lese rapporten, og finne ut hvordan vi kan lage et enda bedre tilbud for både digitale og fysisk tilstedeværende studenter ved KBT Fagskole.

I 2021 fikk vi utviklingsmidler fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning). Midlene skulle brukes til økt digitalisering av studieadministrasjonen og undervisningen.

Målet med prosjektet har vært å få bedre tilpasning av KBT Fagskole sine lærings- og kommunikasjonsplatformer. Den primære målgruppen er ansatte og tilknyttede fagpersoner, men prosjektet har også hatt fokus på digitale forbedringer for studenter.

Nyetablert fagskole – veien blir til mens vi går

Som nyetablert fagskole, har det vært et stort behov for utviklingsarbeid på en rekke områder. Både faglig grunnlagstenkning, administrativt, teknologisk samt personalets kompetanse for å kunne gjennomføre et nytt utdanningstilbud.

Så langt har prosjektet har allerede bidratt til teknologiske tilpasninger, som for eksempel forbedret grensesnitt mellom Lifter og Zoom. Videre er det behov for å justere fagskolens digitale design.  Dette vil fra høsten 2022 medføre endinger i brukergrensesnittet på www.kbtfagskole.no. 

Økende antall studenter

Med videreutviklingen av de digitale verktøyene vi bruker, ser vi fram til bedre løsninger for undervisningen og en mer effektiv administrasjon. Det vil gi mulighet til å betjene flere studenter samt få bedre kvalitet og nytte.  Prosjektet innebærer større grad av automatisering av funksjoner og rutiner.

I forbindelse med prosjektet, har vi hatt god hjelp av Wen Xiong. Hun har vært en viktig og engasjert medarbeider, som har bidratt med sin programmeringskompetanse. Hun har master i IKT fra Universitetet i Agder og praksis fra IT-utvikling. Wen har også bidratt til å finne nyttige og bærekraftig løsninger for KBT Fagskole i tiden som kommer. Hun vil være tilknyttet KBT Fagskole videre fremover ved behov for vedlikehold og feilretting av systemene.