Andre kull med studenter uteksaminert ved KBT Fagskole  

Først av alt: Gratulerer til alle dere studenter som har gjennomført den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter hos oss. Vi er stolte av dere, og håper vi får følge dere videre på ferden gjennom alumni-nettverket.  

Nok en milepæl for KBT Fagskole og våre studenter

17. Juni 2022 hadde vi avslutningsseremoni for det andre kullet heltidsstudenter og det første kullet deltidsstudenter ved KBT Fagskole. Som alltid ved fagskolen, var det en hybrid løsning slik at studentene kunne delta fra der det passet dem best. Og som alltid måtte det en liten teknisk finjustering til ved starten av arrangementet. I løpet av dagen var det taler, mentimeter (se bildet øverst i saken), gaveutdeling, kake og til slutt middag.  

Å ha gjennomført to år med undervisning, er nok en milepæl for KBT Fagskole. Når vi nå er i sluttspurten av opptaket av høstens studenter, kjenner vi at utdanningen begynner å bli mer etablert. Det er fremdeles ting som kan justeres for å gi studentene best mulig tilbud, og slik vil det nok alltid være – for verken studenter eller forelesere blir noensinne helt utlært.

Bilde av rektor Karl Johan Johansen
Rektor Karl Johan synes studentene fortjener en skikkelig tale, og er stolt over alle studentene.

Rektors tale 

«Jeg skal holde en ordentlig tale til dere, det har dere fortjent!” 

Slik starter rektor sin tale til de nylig uteksaminerte studentene. For studentene ved erfaringskonsulentstudiet på KBT Fagskole er kanskje ikke helt som gjennomsnittstudenten. De har levd et liv – det er med bakgrunn i det at de tar utdanningen for erfaringskonsulenter. Noen har vært årevis borte fra skolebenken, før de nå har gjennomført ett eller to år som studenter hos oss. Enten på heltid eller på deltid. For noen av dem har kanskje det å skulle studere videre virket høyst usannsynlig tidligere i livet.  

I talen sin trekker rektor fram opp- og nedturene. Selv om vi nå begynner å finne tilbake til normalen i Norge, har pandemien bydd på noen utfordringer også det siste studieåret. For selv om undervisningen gjennomføres digitalt, så er studentene fysisk ute i praksis. Som vi alle vet har det også i studieåret 2021/22 vært ulike restriksjoner å forholde seg til. Men det har løst seg, og studentene har fått gjennomført. 

Felles læringsarena med potensiale 

Rektor Johansen er opptatt av at det ikke bare er studentene som lærer noe i undervisningen. Også forelesere og veiledere får ny kunnskap gjennom dialog i undervisningen. “KBT har en dialogbasert metodikk, som vi har tatt inn i studiet”, sier Karl Johan i talen til studentene.  

Også utenfor klasserommet har studentene vært kilde til ny kunnskap. Ute i praksis har flere studenter opplevd å tilføre ny kunnskap. Enten ved å ha en annen type innsikt eller ved å stille de rette spørsmålene. Det håper vi at de fortsetter med når de har reist seg fra skolebenken. 

“Dere som erfaringsmedarbeidere kan påvirke medarbeiderne i tjenesten til refleksjon. Dere kan stille gode spørsmål og få i gang tankeprosess”, sier en optimistisk rektor.  

Til sist i talen sin, kommer rektor med en liten formaning til studentene: “Arbeid er ikke alt, selv om det for noen kan se sånn ut. » Helt til sist: «Lykke til videre med arbeid og studier!»  

Bilde av praksisveileder Perka som holder tale
Prakssveileder Perka delte sin historie om veien inn i erfaringskonsulentyrket og hvordan han har vokst inn i rollen

Tanker fra en praksisveileder og erfaringskonsulent 

Til å snakke for studentene 17. juni, kom også erfaringskonsulent Perka Erikson. Han har jobbet som erfaringskonsulent ved Lade behandlingssenter siden 2017, og i år han også vært praksisveileder. (Sitatene fra talen er oversatt fra svensk).

På studieavslutningen forteller han om sin vei inn i erfaringskonsulentrollen. Da han så stillingsannonsen hos Lade behandlingssenter, tenkte han: “At man har levd dette livet og får mulighet til å bruke det!”. I jobben sin har han lært at det er fint å ha folk med ulik bakgrunn, utdanning og perspektiv som jobber sammen. “Ingen sitter på fasiten, men sammen kan det bli bra!” 

Ikke bare fryd og gammen å være pionér på arbeidsplassen

Perka var den første erfaringskonsulenten på Lade behandlingssenter, og særlig i starten var det ikke bare fryd og gammen. Han fikk noen blikk, og ble utestengt fra noen møter. “Det var noe med holdningene hos noen mennesker som var tøft. Det handlet ikke om hva de sa, men hvordan de oppførte seg. Hvordan blikkene vendte bort”. 

Heldigvis har han også opplevd mye positivt i jobben. Som den første i sin rolle på arbeidsplassen, fikk han være med på å utforme hvordan den skulle være. Det gikk så bra, at det til slutt holdt på å bli for mye. Da hadde han en leder som så ham, og tok tak.  

“Jeg jobber fortsatt med min tilfriskning. Livet fortsetter. Det tar ikke slutt å lære, det tar ikke slutt å lære om seg selv heller!” 

Vi må verne om tilliten 

Perka har også mange gode historier fra rollen som erfaringskonsulent. Han har opplevd at folk har glemt smertene sine mens de snakket sammen. Og han har opplevd å få stor tillit hos pasienter. “Den tilliten vi får, må vi verne om. Det kommer et ansvar med den også! Det vil jeg være veldig tydelig på”. 

Erikson er optimistisk for erfaringskonsulentenes framtid. Han har sett rollen blomstre de siste årene, og synes det er kult å se at folk vil bruke erfaringen sin til å hjelpe andre mennesker. Og at det ikke lenger er like tabubelagt å snakke om det som har vært.  

Bilde av Vebjørn Ørsjødal
Studieveileder Vebjørn er opptatt av å også inkludere de digitale deltakerne på avslutningen

Vær dobbelt så lur 

Målfrid Frahm Jensen har også i år holdt forelesning om blant annet varsling. Hun kom til Trondheim på fagskoleavslutningen, for å gi en hilsen fra en erfaringskonsulent til erfaringskonsulentene. I hilsenen sa hun blant annet, at hun håper studentene kan være med og endre feltet innenfra.  

Også hun kom med en liten formaning til studentene: Slutt å stigmatisere dere selv. Vi dømmer gjerne oss selv, selv om de rundt oss ikke gjør det. Gjennom sin lille tale hadde hun også et lite mantra som slo godt an både hos studenter og fagskolestaben: “Vær dobbelt så lur!” 

Hun avsluttet hilsenen sin med et lite dikt hun har skrevet:  

Vil du stå på mine skuldre 

Vil du stå på mine skuldre. Bare litt. Skal jeg løfte deg opp.
Bare litt. Bort fra bakken. Bort fra det som er på bakken.
Bort fra de på bakken. Skal jeg løfte deg. La deg bli litt høyere.
La deg strekke dine hender høyt opp mot himmelen. Opp mot stjernene. Opp.
Du kan klatre på meg. Stå på mine skuldre. Nå litt lengre. Bli litt høyere.
Bort fra de på bakken. Opp.  

Bilde av studieveilederne Preben og Vebjørn
Studieveilederne hadde også en liten hilsen til studentene. Preben og Vebjørn ble ansatt høsten 2021, og har derfor nå selv gjennomført sitt første år i KBT Fagskole. Det var rørende å høre at ikke bare er de stolte av studentene, men studentene er også stolte av dem.

Hilsen fra studieveilederne  

Studieveilederne Vebjørn Ørsjødal og Preben Hegland har i likhet med de uteksaminerte studentene gjennomført sitt første år ved KBT fagskole. Også de hadde en hilsen til studentene.  

“I takt med dere har jeg lært meg å svømme på dypt vann, og kanskje blitt spesielt god på Power point-animasjoner», sier Vebjørn. Preben startet i jobben etter at semesteret hadde startet, og måtte gjøre litt av en innsats for å kunne ligge litt foran studentene (det er det kanskje mange lærere som kan kjenne seg igjen i?). “ Jeg gruste igjennom alt pensum dere skulle igjennom”.

Det er tydelig at også studentene har satt pris på “Knoll og Tott”, som har blitt et vennligsinnet kallenavn på Vebjørn og Preben. Under sin hilsen til studentene, er det plutselig en student som rekker opp hånda. “Dere to har jo blomstret veldig fra jeg møtte dere! Vi har et helt fantastisk samspill, og det er veldig artig å være med på forelesninger med dere”. 

Studieveileder Anne ble dessverre forhindret fra å være med på avslutningen, men sender sine varmeste hilsener.  

Gruppebilde fra avslutningen
Noen flere glimt fra avslutningen. Tusen takk for året som har vært!

Så, hvordan føles det?  

I god “3 på gata”-stil, har vi intervjuet noen av studentene om hvordan det er å avslutte semesteret og/eller utdanningen. Vi har stilt dem følgende spørsmål:

  

  1. Først, hvordan føles det å ha gjennomført studiet/studieåret? 
  1. Hva er planen videre?  
  1. Hvorfor søkte du på utdanningen for erfaringskonsulenter? 
  1. Studiet baserer seg på en recoveryorientert tenkning. Hva er Recovery for deg? 
  1. Har du noe annet du vil formidle?   

Michelle

Bilde av Michelle Eilertsen
Studenten Michelle synes det var verdt å ta det ettårige studieprogrammet for erfaringskonsulenter
  1. Det føles veldig bra! Veldig spennende, at det var verdt det.  
  1. Å være frivillig på Glimt Recoverysneter. 
  1. Jeg fikk høre at jeg passet til det, og jeg syntes det var interessant at jeg kunne bruke erfaringene mine videre!
  1. Å gi mer av makta tilbake til personene. Hva vil de, hva er viktig for dem – for personene som sliter? Ikke så mye hva personene sliter med, men hva de kan.  
  2. Nei, jeg har ikke så mye mer på hjertet akkurat nå.

Tove

Bilde av studenten Tove
Tove studerer deltid, og har ett år igjen. Hun synes samholdet i klassen har vært veldig bra!
  1. Jeg er deltidsstudent. Det er litt fælt med avslutning. Man blir jo glad i folk, og det samholdet vi har hatt har vært fantastisk. Vi har hatt et fantastisk klasse- og læremiljø! 
  1. Håper å få praksisplass på Glimt Recoverysenter. Kanskje jeg får bli der, kanskje jeg på sikt kan komme meg ut i akuttpsykiatrien. Jeg tar det som kommer. Det er ikke alltid det blir som man tenker, men utfallet blir ikke så ille likevel.  
  1. Jeg møtte en erfaringskonsulent i et tiltak, som mente jeg hadde noe å bidra med her. Så jeg søkte med hennes anbefaling. Da jeg hørte om det nåløyet jeg kom igjennom, så er jeg veldig glad jeg fikk plass! 
  1. Det at recovery er en livsvarig prosess. Det er ikke nødvendigvis en enkel løsning på et problem, men det å finne gode muligheter, gode livsvalg og gode avgjørelser man kan stå i over tid.  
  1. Søk! Hvis du sitter med ei erfaring fra livet du føler kan brukes til å hjelpe folk, kan du være en lede vei til andre. Tenk over, kan dette være noe for deg?  

Beate

Bilde av studenten Beate
Beate har allerede fått seg jobb, som tilkallingsvikar, og håper det kan bli til mer etter hvert.
  1. Kjempebra!  
  1. Jeg har fått jobb som tilkallingshjelp på Klæbuveien. Så jeg håper å få utvide dette litt mer. Jeg bruker rollen som erfaringskonsulent i jobben, selv om det er tilkallingsvikar.  
  1. Fordi jeg ble anbefalt det. 
  1. Tilfriskning, blant annet. At du får til mye mer enn du har fått til før.  
  1. Du kan møte en student som står midt i historien sin, da kan det være greit å bare være der.  

Erasmus+ | Leter etter nye løsninger for demensomsorgen i internasjonalt samarbeid

Sammen med den lenge varslede eldrebølgen, ser vi også en økning av personer med demens. Det gir et behov for nye og innovative løsninger i demensomsorgen. I et pilotprosjekt i Trøndelag, er det lovende resultater fra å ha inn erfaringsmedarbeidere. På det første fysiske møtet for PIA-prosjektet, som fant sted i mai, presenterte Randi, en av erfaringsmedarbeiderne, sine opplevelser fra pilotprosjektet.

PIA ser nemlig også på hvordan erfaringskunnskap kan brukes inn mot demensomsorg. Erfaringsmedarbeidere- og konsulenter begynner å bli mer vanlig i fagfelt som psykisk helse. I demensomsorg er det relativt upløyd mark. Sykdommens natur bringer med seg utfordringer rundt å skulle ta på seg en slik rolle. I disse prosjektene er det derfor pårørende som bruker sin erfaringskunnskap til å hjelpe personer med demens.

Photo of peer support worker Randi
Erfaringsmedarbeider Randi, forteller om sine opplevelser fra jobben.

I denne videoen forteller erfaringsmedarbeiderne Randi og Line om jobben de gjør som erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. De forteller blant annet at de har sett livskvaliteten gå opp hos dem de møter i lavterskeltilbudet de utgjør.

Forskjeller mellom Europeiske land

PIA-prosjektet består avdeltakere fra Italia, Romania, Hellas og Norge. Denne sammensetningen gir oss en fin mulighet til å sammenligne helsesystemene i landene, når det kommer til hvordan erfaringsmedarbeidere kan passe inn i demensomsorgen. Hvilke muligheter finnes i hvert land, og hva kan vi lære av hverandre?

Det er noen sosisoøkonomiske forskjeller mellom de fire landene som driver dette prosjektet. I tillegg er det forskjeller i kultur og systemene som tar seg av de eldre i samfunnet. Noen forskjeller er et resultat av økonomi. Norge er for eksempel et rikt land sammenlignet med mange andre. Det gir økonomisk rom til å ha et stort offentlig helsevesen. Selv om vi har fått mer private tjenester de siste tiårene, er det offentlige systemet fremdeles robust. Det bidrar til å motvirke sosial ulikhet.

På den andre siden har land som Hellas opplevd økonomiske utfordringer i løpet av de siste 10-15 årene. Så, hvordan kan vi introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i de ulike landene, tross disse forskjellene? Vel, vi må starte med dialog og undersøkelser, for å identifisere både muligheter og mulige hindre.

Photo of Ida Myran
PIA-prosjektet har fått en nettside som Ida S. Myran presenterte på prosjektsamlingen i mai. Her vil det etter hvert bli presentert funn, nyheter og annen relevant informasjon rundt prosjektet.

Fruktbart møte i Trondheim

I mai hadde PIA-prosjektet Kick-off møte. I løpet av prosjektperioden, vil det bli arrangert møter i hvert av prosjektlandene. På møtet i Trondheim ble prosjektets nettside presentert og viktige spørsmål rundt prosjektet diskutert. Som nevnt har landene ulike utgangspunkt for å introdusere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.

Happy people (photo)
På møtet mellom prosjektpartnerne fra Hellas, Romania, Italia og Norge var det både seriøse diskusjoner og rom for humor og humør. Prosjektpartnerne fikk også bli litt bedre kjent. Italienerne fikk prøve norsk pizza, og vi nordmenn fikk lære at det er høflig å ønske hverandre god apetitt før måltidet.

Logo Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

International cooperate – finding new solutions in dementia care

The Erasmus+ project PIA (Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care) seeks to make sustainable and competence enhancing services for persons with dementia. Peer Support Workers have become more common in health and welfare services in recent years. They are a resource to promote the user perspective, which contribute to better tailored services. Peer Support Workers may also strengthen the recovery orientation in the services.

In dementia care, however, Peer Support Workers are quite new. It has been tried, but until now not very successfully. The nature of dementia makes it difficult to use people with the diagnose as Peer Support Workers. In the PIA project, we therefore want to introduce former informal carers of people with dementia as Peer Support Workers. A pilot project in Trøndelag, Norway, shows promising preliminary results.

Photo of peer support worker Randi
Peer support worker Randi, holding a presentation. She is working at a pilot project in the municipalities Frøya and Indre Fosen. They are helping elders with dementia in theire every day life.

Differences between European countries

The PIA project comprises of participants from Italy, Romania, Greece and Norway. This gives us a good opportunity to compare the health care systems in these countries, in regard to how Peer Support Workers can fit in dementia care. Which possibilities exists in each country, and what can we learn from each other?

There are sosio-economic differences in the partner countries, also in systems and culture regarding taking care of our elders. Some are a result of economy. Norway for example, is a wealthy country compared to many others. That gives economical room to have a large public health care system. Even if more private services have emerged in the last decades, the public system is still robust. That helps to reducing social inequality.

In contradiction, countries like Greece have had economic difficulties in the last decades. So, how can we introduce Peer Support Workers in dementia care with these differences? Well, we have to start with dialogue and research, to identify both possibilities and challenges.

Photo of Ida Myran
Ida from Norway are presenting the web page for the PIA project.

Fruitful meeting in Trondheim

In May, the project partners in PIA gathered in Trondheim to kick-off the activities.  During the project period, the project group will have meetings in every participating country. The Trondheim meeting was the first, and the project group got to know each other a little better.

At the meeting, the project web page and management plan were presented. In addition, important question about the project were discussed. Because, as mentioned: we do have different starting points on the road to better health care for persons with dementia.

Photo of a woman at PIA meeting
We had a lot of interesting discussions at the PIA gathering
Women at PIA meeting (photo)
At the PIA meeting, we had participants from Greece, Italy, Romania and Norway
Photo of PIA meeting
Project members at the Trondheim meeting

Project partners

Project goals

  • Developing learning material and methods training peer supporters in dementia care
  • To develop strategies for policy. In PIA, they will find out how they can start national strategies for dementia, and open up the opportunity to use peer supporters
  • To develop a digital collaboration platform
  • Dissemination of knowledge of the results
Logo Pia Project
Happy people (photo)
In between serious discussions, the project group in PIA also can have some fun
Logo EU - Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Erasmus + | PIA – Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care

Logo EU - Erasmus +

This project aims to make sustainable and competence enhancing services for persons with dementia. We want to find new ways to involve users and relatives in the development of services.

Project partners

Project goals

  • Developing learning material and methods training peer supporters in dementia care
  • To develop strategies for policy. In PIA, they will find out how they can start national strategies for dementia, and open up the opportunity to use peer supporters
  • To develop a digital collaboration platform
  • Dissemination of knowledge of the results

News about PIA

Logo EU - Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Erasmus+ | SMART BUSINESS FOR ALL (SMAB)

Logo Erasmus +

This Erasmus+ project aims to give migrants tools to start their own businesses in their new country.
Duration: December 2021- November 2023

Project partners:

Project Goals

  • Case studies about immigrants` need for training and facilitation
  • Development of an e-learning program which focus on immigrant entrepreneurs
  • Development of a web-based resource bank for said entrepreneurs
  • Facilitate immigrant start-ups for the green/ecological sector
  • Quality management and evaluation of activities and results (outcomes and impacts)

News about SMAB

Logo Erasmus +

This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Søk opptak til studieåret 2022/2023

Vil du bli erfaringskonsulent, og ønsker å ha en relevant utdanning i bunn? Nå kan du søke opptak til erfaringskonsulentstudiet ved KBT Fagskole for studieåret 2022/2023. Ordinær søknadsfrist: 20. april.

Bli en håpsbærer

En erfaringskonsulent er en person som har egne erfaringer som mottaker av tjenester, og som benytter egne erfaringer som bakgrunn for å hjelpe andre. Både tidligere og nåværende brukere og pårørende kan være erfaringskonsulenter. Ofte ser vi at erfaringskonsulenter som jobber med pasienter og deltakere bringer med seg håp: «Hvis du har fått det til, så har kanskje jeg også en sjanse» er noe flere har hørt av folk de møter i jobben.

En som skal jobbe som erfaringskonsulent bør ha både nærhet og distanse til egne erfaringer, og ha et reflektert syn på hvordan disse kan anvendes på individ og systemnivå. Dette vil vi jobbe med i løpet av studieåret.

Lær nyttig teori og få praksiserfaring

Som student ved KBT Fagskole lærer du teori som er relevant i en jobb som erfaringskonsulent. Forelesningen foregår over Zoom, slik at du kan studere fra hvor du vil. I teoriemnene lærer du om tema som Recovery, relasjonskompetanse og hvordan helse- og velferdstjenester er organisert.

I løpet av studiet skal du også gjennom to praksisperioder. Staben ved fagskolen er behjelpelige med å finne relevante praksisplasser, og du kan også komme med egne forslag. Kanskje jobber du allerede et sted som er egnet?

Studer heltid eller deltid

Du kan velge om du vil studere heltid og ta utdanningen over 1 år, eller om du vil ta utdanningen på deltid over 2 år. Den teoretiske undervisningen består av 2x 45 minutter forelesning mandager og torsdager samt 2 ukesamlinger per semester. Det er også obligatorisk gruppeveiledning i hvert emne, i faste grupper . Les mer om studiets oppbygning.

Møt en tidligere student

Veronica var student i det første kullet ved KBT Fagskole. I denne videoen forteller hun om hvordan det var å være student, og om veien til ansettelse på stedet hun hadde praksisplass.

History and general information

The study program for Peer Support, is the first program at KBT Vocational School.

During fall 2019, the Competence center for lived experience and service development (KBT) got accredited vocational school education. The school is accredited by NOKUT (the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education). The education gives a certificate with 60 ECTS credits. Students who complete the courses will therefore get merit and admission into higher education.

The study program at KBT Vocational School is the first peer support education in Norway linked to the ordinary educational system. In 2020 the vocational school welcomed its first students, and most of the class examined in autumn 2021. We want to be flexible, and the students may choose to take the program part time, over two years.

About the study program

The education program provides both theoretical and practical competence based on the use of personal experience in helping and empowering others. The education are mainly web-based, and we have students from all over Norway. Every semester, we have 2 seminar weeks, where some of the students travels to Trondheim to participate physically. During the course, the students will have 2 internship periods and 3 theoretical subjects.

At class, we have a various range of teaching activities:

  • Group supervision
  • Lectures
  • Group work
  • Plenary discussions
  • Role play
  • Case assignments
  • Exchange of experiences

Form of assessment: folder exam, grading scale in theory subjects, and «passed», «not passed” of internship periods. The learning process are in focus.

Picture of a teaching situation
Principal Karl Johan Johansen also teaches at KBT Vocational School.

Teachers and lecturers

The teachers at KBT Vocational have various background, and we have both internal and external persons teaching the classes. We have lecturers with

  • Personal experience
  • Next of kin experience
  • Academic background (theory, perspectives, research)
  • Academic education (pedagogical, sociology, organisational knowledge, political science)

Educational frame

  • Recovery as an professional ideology
  • Emphasizing dialogue and reflection between student, school contact, practice supervisor
  • Providing both theoretical and practical competence based on the use of self-experience
  • To qualify people who have self-experience within receiving health and welfare services in mental health and substance abuse, to be able to apply their experiences in work with other service recipients

Educational aim

  • Strengthening peer workers identity and professional role
  • Understanding the position of peer workers better
  • Be aware of own competence
  • Clarify and develop the role of peer workers
  • Achieve recognition
  • Get possibilities to move further with education

What type of competence do you get?

  • Cognitive, social, functional and meta competence
  • Experience from the field he or she will work in
  • A positive view of people and attitudes that all people are equally valuable
  • Knowledge of how the health and welfare system works formally, legally and practically
  • Relationship competence in the form of the ability to establish and build relationships, as well as lead conversations in different situations
  • Ability to reflect on one’s own and others’ role, both in relation to function and ethical dilemmas and issues

Read more about the learning outcomes

Admission requirements

When you apply for the Peer Support ecucational program, we look at 2 things: your educational background and your experience from the field. In Norwegian the last is called «realkompetanse», and can be translated to non-formal skills. That means, that even though you haven’t fulfilled Videregående skole (High School), you have a chance to get in. Summarize, this is the admission requirements:

Formal admission requirements

  • Vocational education build on level 4 competence in the National Competence Framework (NKR)
  • Based on certificates as a health care worker at upper secondary level or equivalent competence

Assessment of Prior experiental learning 

  • Applicants who have not completed upper secondary education
  • Applicants who have an education from countries other than Norway, and who are 23 years or older in the year of admission
  • Need to show documented knowledge, skills and general competenc through formal and non-formal education

Education for Peer Support Workers

The education for Peer Support Workers within the field of mental health and addiction is a vocational education, which gives both theoretical and practical competence based on the use of personal experience to help and support others.

In this education program, you get both theoretical and practical competence, based on the use of personel experience in helping and empowering other. The teaching is mainly web-based, and we have students from all over Norway.

About the study program for Peer Support

Education for Peer Support Workers | Learning outcomes

The education for Peer Support Workers within the field of mental health and addiction is a vocational education, which gives both theoretical and practical competence based on the use of personal experience to help and support others.

In the education the user perspective is seen as equivalent to professional and scientific perspectives. The education shall contribute to educating reflective professionals with a solid, competent, foundation, who are able to meet the challenges already present, and in the time going forward within measures and services for people with problems concerning mental health and substance abuse. Learning outcomes are categorized as knowledge, skill and general competence.

Knowledge – what do you learn?

After finishing this study program, you

  • have knowledge of
    • historical tradition and the development of the various roles of a Peer Supporter
    • basic ethical theories
    • Norwegian health- and welfare services traditions and construction
    • basic theory and thinking around recovery and recovery-oriented services
    • human rights, living conditions and civil rights
    • communication, interpersonal and therapeutic relationships
    • working with families and networking
  • have insight into
    • various knowledge perspectives withing the areas of mental health and substance abuse
    • experience-based knowledge traditions and positions
    • interdisciplinary collaboration and conflict management
    • the Patient and User Rights Act, the Health Personnel Act, the Specialist Health Services Act, the Health and Care Services Act and the Mental Health Care Act
  • can update your knowledge on understanding of mental health and substance-abuse issues

Skills – what can you do after the course?

At the end of the study program for Peer Supporters, you

  • can apply ethical reflection and understanding in your own professional practice of experiential knowledge
  • can identify
    • own problems from others and your own vulnerability, and can use methods for self-care in the professional role
    • and apply health-promoting, preventive and rehabilitative measures in improvement processes to improve quality of life
  • can survey a situation and identify the need for possible helpful measures for the user
  • can utilize
    • principles of recovery in the collaboration and contribute to the development of recovery-oriented practices.
    • experience-based knowledge in various collaborative relationships
    • communication- and relational competence in collaboration with the user / patient and their relatives, regardless of the user / patient’s age, gender, cultural / ethnic / social background and state of health.
  • can develop positive, trusting relationships with users / patients, their relatives and professionals.
  • can access and apply
    • knowledge of current legislation and case law, as well as apply relevant legislation to assist users / patients and their relatives
    • information and subject matter that is relevant to your own vocational issues
    • relevant and professional tools, materials, techniques and forms of expression
  • can reflect critically on others’ professional practices in collaboration with various professional groups

General competence

The student

  • has an understanding of the importance of living conditions and how it affects a persons’ everyday life.
  • has and understanding of what the various Peer Support-roles entail, including legal framework, responsibilities, tasks ethical principles, limitations and the roles’ contribution to social- and service development.
  • has developed an action- and emergency preparedness competence, legal thinking and legal certainty in order to provide fellow human beings with the necessary support and care and safeguard the user’s / patient’s autonomy.
  • has an understanding and respect for users’ / patients’ and their relatives’ perceptions of mental health, substance abuse, life situation and opinions regarding solutions.
  • has an understanding of the factors that affect the quality of life of people with serious and long-term mental health challenges and / or substance abuse problems.
  • have developed a basic ethical attitude in interaction with users / patients, relatives and professionals.
  • has developed good relationship skills with an understanding of what contributes to a positive and equal relationship and what can contribute to an imbalance in power and control.

EX-IN har opplæring av erfaringskonsulenter i Tyskland – Hva kan vi lære av hverandre?

KBT har møtt styret i den tyske grenen av en organisasjon som heter Ex-In.  De har et opplæringsprogram for erfaringskonsulenter i Tyskland, eller eksperter gjennom erfaring. Yrket erfaringskonsulent er fremdeles ganske nytt i Europa, og under utvikling. Gjennom møtet fikk vi blant annet pratet om hva slags rammer vi har for erfaringskonsulenter i de to landene. 

Erfaringskonsulenter i Norge og Tyskland 

Erfaringskonsulent, erfaringsmedarbeider eller ekspert gjennom erfaring. Selv om mange har en formening om hva det innebærer, er det fremdeles en lang vei å gå før vi har en felles forståelse i hele samfunnet. Alle vet hva en lærer eller en ingeniør er, selv om de innenfor tittelen kan ha mange ulike arbeidsoppgaver, felt og måter å jobbe på.  Og forståelsen for dette er relativt lik nesten uansett hvor i verden du er.  

Forholdsvis ny yrkesrolle  

Da vi møtte Ex-In i Kaiserslautern, hvor de skulle ha årsmøte, fikk vi snakket om hva som er forskjeller og likheter for erfaringskonsulentyrket i Norge og Tyskland. Våre nye bekjentskaper kan fortelle at i Tyskland blir erfaringsarbeid ansett som bistand, men ikke som fagfolk. Med opplæringsprogrammet sitt ønsker de å tilrettelegge for at folk klarer jobben best mulig.   

I Tyskland er det strenge regler for hvem som får jobbe i psykiatrien, og det er bare et par år siden erfaringskonsulenter ble anerkjent som en yrkesgruppe som kan jobbe på feltet.  

I Norge vet vi at erfaringskonsulenter og – medarbeidere har mange ulike arbeidsoppgaver, og at noen nærmest må lage sin egen stillingsbeskrivelse. Likevel har vi i Norge mye godt på gang i arbeidet med å få yrket mer etablert.

Bilde av mennesker som sitter i et møte
Da representanter fra KBT Fagskole og Ex-In møttes i Kaiserslautern, ble det en lang og god dialog. Vi tenkte veldig likt om mye, samtidig som vi har ulike rammer å forholde oss til. For eksempel gjør realkompetansevurdering i Norge at vi kan ta opp studenter med  mer variert utdanningsbakgrunn i høyere yrkesfaglig utdanning.    

Norge har flere typer opplæring (en høyere yrkesfaglig utdanning ved KBT Fagskole, MB-programmet i Bergen og Erfaringsskolen i Oslo). Vi har en nasjonal interesseorganisasjon for erfaringskonsulenter, Erfaringssentrum og et Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Erfaringskompetanse). Og nylig lanserte Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid – NAPHA temasider om erfaringskonsulenter.  

Pionérarbeid i begge land 

Både Ex-In og de norske opplæringene for erfaringskonsulenter er nybrottsarbeid. Vi oppdaget at vi har mange likheter i måten vi tenker på. Som at studentene/kursdeltakerne bruker erfaringene sine aktivt under opplæringen, gjennom dialog og gruppeoppgaver. Og at vi mener erfaring og fag må være i likeverdig dialog for å få bedre tjenester.  

Bilde av et kart over Tyskland og landene rundt
Det holdes Ex-In-kurs mange steder i Tyskland. I tillegg finnes en gren i Østerrike og Sveits.

Ex-In startet som et prosjekt 

Opprinnelig står Ex-In for Experienced Involvement, og var et prosjekt allerede i 2007. I dag er de som en bevegelse, og opplæringskonseptet deres finnes mange ulike steder i Tyskland. De finnes også i Østerrike og Sveits.  

Ex-In er mest rettet inn mot psykisk helse, men jobber også litt inn mot avhengighet. I dag har de rundt 240 medlemmer. Styret som vi møtte i Kaiserslautern består av fire personer, som utfører styrevervet på frivillig basis.  

Kurs for «eksperter gjennom erfaring» i Tyskland

Ex-In har en kursmodell som går over 12 moduler, og varer til sammen rundt et år. De har også egne kurs for trenere/kursholdere som går over 8 måneder. Hver kursgruppe for erfaringseksperter består av rundt 20 personer, og de tar inn folk med ulik sosioøkonomisk bakgrunn – på kursene vil de gjerne ha en så heterogen gruppe som mulig. Hva slags utdanningsbakgrunn du har er uviktig, og de er opptatt av at det ikke er en skole.  

Kursene utføres i det de kaller en tandem-modell. Det vil si at hver kursgruppe ledes av en med erfaringsbakgrunn og en med fagbakgrunn, og det skal alltid være en av hver. De to kurslederne er likeverdige, og utfyller hverandre.  

Ekstraherer kunnskap 

De vi møter i Kaiserslautern er opptatt av kurslederne ikke har en belærende rolle, og at det er kunnskapen som finnes hos hver av deltakerne som er viktig. Ekstrahering av kunnskap kaller de det, og ingen blir noensinne utlært. Selv erfarne kursledere lærer noe nytt for hver gang. Istedenfor pensum har de noe som heter curriculum, som er særegent for Ex-In.  

Mer etablert rolle gir lettere finansiering for kurs 

Sammenlignet med for eksempel KBT Fagskole er det noe kostbart å delta på Ex-In-kurs (rundt 250 Euro til sammen). Samtidig jobber de for at økonomisk bakgrunn ikke skal hindre folk i å få opplæringen. Blant annet organiseres det innsamlinger, og noen arbeidsplasser sponser også noen kursplasser.  

Etter hvert som yrket blir mer etablert i landet, kan det også bli lettere å få offentlig støtte. Da vil kostnaden for hver enkelt kursdeltaker kanskje kunne gå ned.  

Fra venstre:  EX-In medlem  Tone Wibe Ruf (opprinnelig norsk, og var med på møtet for å oversette), styret i EX-In Catharina Flader, Susanne Ackers, Wolfgang Pohlmann og Petra Schöne. 

Jobbmuligheter for erfaringskonsulenter i Tyskland 

Som i Norge er det noen steder det er lettere å få jobb som erfaringskonsulent/medarbeider enn andre. I de store byene er det flere jobber, samtidig som levekostnadene er høyere. Lønnen og stillingsandelen for erfaringskonsulenter i Tyskland varierer, og flere har andre jobber ved siden av.  

For å få jobb som erfaringskonsulent i Tyskland, kan det dermed hende du må være villig til å flytte på deg. Noen av de som tar kurset finner ut at de heller vil jobbe med andre ting. For noen blir kurset som en slags terapi, som gir dem egenmakt til å følge en annen jobbdrøm.  

Kunnskapsdeling og inspirasjon  

For å gi folk mulighet til å vite om dette kan være noe for dem, holder Ex-In åpne dager. Da vi møtte styret, inviterte de oss til å sende en av oss på en hel modulhelg, for å kunne få et enda bedre i opplæringsmodellen deres.  

På møtet pratet vi også om at noen fra dem kanskje kan holde et foredrag for oss, så vi er nysgjerrige på hvordan den videre kontakten blir. 

Vi takker for en fin dag sammen med folkene fra Ex-In. Det var en behagelig atmosfære, og  motiverende å møte noen fra et annet land som jobber med noe av det samme som oss!