Forfatter: Silje Margrethe Jørgensen

Vi ønsker alle en best mulig jul og et godt nyttår.

Mange av oss tar juleferie, og vi har derfor redusert bemanning på fagskolen fram til 2. januar.

Å flykte fra krig og uro er dyrt, og ikke bare økonomisk. Du kan være høyt utdannet eller ha lang yrkeserfaring, men likevel komme til kort i et land du verken har nettverk, kan språket godt eller har de riktige diplomene. Høsten 2023 startet KBT fagskole og Prios opp et kurs for innvandrere som ønsker å starte sin egen virksomhet i Norge.  

23 personer, de fleste fra Ukraina, deltok på dette kurset. Personene hadde varierte yrkes- og utdanningsbakgrunner og hadde så vidt begynt å lære norsk. Med tolk og pågangsmot startet et år med å lære seg om både de norske systemene, forretningsdrift, bedriftsøkonomi og hvordan manøvrere i den norske kulturen.  

Veien videre etter kurset 

Et halvt år etter samlet noen av deltakerne seg til en hyggelig ettermiddag på KBT fagskole. Her ble det snakk om både mattradisjoner, verdensnyheter og hvordan det har gått med deltakerne etter kurset. Tidligere kursdeltaker Olga, som nå studerer sosialt entreprenørskap, er for tiden i praksis ved KBT fagskole og organiserte arrangementet.  

Olga Kundryutskova har startet opp en organisasjon sammen med en av de andre kursdeltakerne, og har mange gode idéer som kan hjelpe andre mennesker. Hun forteller blant annet om en kunstaktivitet hun har gjennomført tidligere, som ble veldig populært og fikk mange deltakere. Gjennom studiene holder hun på med et prosjekt som hun vil fortelle mer om senere.  

Behov for å få muligheten til å vise hva man kan  

Olena Usova jobber nå i Flyktningeenheten i Trondheim kommune, med et kurs for ukrainere: Veien mot IT. Her har hun mange oppgaver, og er både lærer, koordinator og mer. Kurset har 14 deltakere, og 6 av dem har praksis. Olena forteller at det er tilsvarende prosjekt i andre byer, som Bodø og Oslo. Noen av deltakerne går ut i full jobb etterpå. Olena forteller også at mange innvandrere trenger et første steg for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Mange har nyttige erfaringer og utdanninger fra hjemlandet– de trenger bare en arena for å fortelle hvem de er.  

Startet frivillig organisasjon 

Anna Berdysheva  har vært med og startet den frivillige organisasjonen Hjertevarme, som lager aktiviteter for ukrainere og andre flyktninger. For eksempel har de strikkekafé, hvor de lager leker som de kan selge videre.  I tillegg går hun på kurs hos NAV. På sikt ønsker hun å kunne starte opp et regnskapskontor, men for å kunne gjøre det må hun først ha jobbet ett år som regnskapsfører i Norge. Anna har erfaring med regnskapssystemer og slikt fra før, og ønsker nå å ha praksis i eksempelvis Skatteetaten.  

Gode mattradisjoner 

En annen tidligere deltaker, Sergej, jobber nå som kokk på en kafé. Han forteller at mange kommer og takker for god mat. En gang laget han den ukrainske retten borsj, som de prøvde å selge som et eksperiment. Mange likte det veldig godt, og kanskje kommer det på menyen på et senere tidspunkt. Det syntes i alle fall de tidligere kursdeltakerne var en veldig god idé! Den siste tidligere deltakeren samarbeider i dag med en frivillig sosial organisasjon. Hun forteller at flere ønsker en arena for å komme sammen og snakke, og ser etter et sted for å arrangere dette.  

Egen organisasjonsform for ideelle organisasjoner?  

Flere av de tidligere deltakerne på etablererkurset for innvandrere har involvert seg i sosiale entreprenørskap på ulike måter. Rektor ved KBT fagskole, Karl Johan Johansen, er opptatt av at det må komme en egen organisasjonsform for sosiale entreprenørskap/ideelle organisasjoner, noe vi ikke har i Norge i dag.  Vi har oppfattet at noe i den retningen muligens er i emning, i alle fall på forslagssiden, og er spente på hvordan det i så fall vil fungere. Sosiale virksomheter kan være gode supplement til det offentlige og det frivillige, og kan være en del av løsningen for fremtidens utfordringer innen helse og velferd.

16. januar klokken 13 kan du bli med på webinar og høre om hva vi har funnet ut til nå i prosjektet POMEIL. I POMEIL skal vi lage et opplæringsprogram for innvandrere hvor de får styrket kompetansen på entreprenørskap og tverrkulturelle ferdigheter i Norge, Polen, Estland og Hellas. Webinaret gjennomføres på engelsk.

Meld deg på webinaret

I løpet av høsten har vi laget en rapport på oppdatert statistikk og forskning i Hellas, Estland, Polen og Norge. Vi har også gjennomført fokusgruppeintervju med personer som driver med voksenopplæring for innvandrere samt individuelle intervju med flyktninger. Dette blir grunnlaget for det videre arbeidet, hvor vi blant annet skal utvikle et kompetansekart basert på EntreComp-rammeverket og lage et digitalt, spillbasert verktøy.

Om POMEIL

POMEIL identifiserer utfordringer migranter og flyktninger møter når de skal få tilgang til arbeidsmarkedet i vertslandene, og dermed deres generelle sosioøkonomiske integrering. Prosjektet har som mål å kvalifisere og omskolere migranter og flyktninger ved å styrke deres entreprenør- og tverrkulturelle ferdigheter. Prosjektet vil ha et spesielt fokus på ukrainske flyktninger.

Prosjektperiode: 1. september 2024 – 31. august 2026
Partnerorganisasjoner:  Innovation Circle Network (Norge), InnovED (Hellas), SMARTS (Hellas), MMC Mavis (Polen) and USF (Estland)

Hva trengs for å gjøre det lettere å starte og utvikle bærekraftige sosiale entreprenørskap i rurale områder?

Det jobber vi med å finne ut av i Interreg-prosjektet MERSE. 11. desember klokken 10-12 (CET) kan du bli med på en internasjonal, digital konferanse. Der får du blant annet høre om resultatene fra en undersøkelse om betingelsene for sosiale entreprenørskap i fem europeiske land.

Kom på webinar og bli inspirert av sosiale entreprenørskap, støtteorganisasjoner, beslutningstakere og forskere som deler kunnskap med deg. De vil også dele sine syn om hva som skal til for å gjøre det enklere å starte og drive sosiale entreprenørskap i distriktene i fem europeiske land. Webinaret er på engelsk.

Påmelding: Registration | miun.se

Interregionalt prosjekt mellom Sverige, Finland, Island, Irland og Norge

KBT Fagskole er prosjektpartner i Interreg NPA-prosjektet MERSE («Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm»).

For å bygge gode lokalsamfunn, trenger vi å ta i bruk lokale krefter. Offentlige tjenester kan sørge for mye, men ikke alt. Sosiale entreprenører som kjenner lokalsamfunnet og vet hvor skoen trykker, kan skape tilbud som supplerer de offentlige tilbudene. I MERSE studerer vi forskjeller og likheter i sosialt entreprenørskap på landsbygda i Norge, Sverige, Finland, Island og Irland.

Inspirasjon og kunnskapsdeling mellom landene

I oktober var det prosjektsamling på Irland, hvor vi fikk møte sosiale entreprenører på den lille øya Inis Mor. Samtidig var det kurs for sosiale entreprenører fra distriktene i de fem landene. I fasilitatorprogrammet lærer de å ta i bruk verktøy og metoder for å fasilitere støtte til å utvikle sosiale entreprenørskap i distriktene. Slik kan de som allerede driver slike bedrifter og organisere hjelpe flere å komme i gang og skape gode tiltak i lokalsamfunnene.

Les mer om turen til Irland og de trønderske ildsjelene som deltok på programmet: Sosialt entreprenørskap – Hva kan vi lære av kooperativ og organisasjoner på Irland? – KBT Fagskole

Du kan finne sosiale entreprenører på de mest avsidesliggende steder. Noen vet ikke at de er en sosial entreprenør, men jobber like fullt for å skape gode tiltak i lokalsamfunnet. I MERSE er det nettopp disse menneskene vi møter.

Sosialt entreprenørskap i utkanten av utkanten

Nylig var det prosjektsamling på Irland. På en øy som heter Inis Mór fikk vi høre hvordan lokalbefolkningen jobber for en positiv og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet.  Øya er den største av de tre Aran-øyene, kjent for strikkeklær og da spesielt «Aran-genseren». Tidligere har ca. 80% av befolkningen drevet med fiske og 20% med turistnæring. Nå er tallene omvendt.

Turisme kan være positivt, men det er også en bakside av medaljen. Tusenvis av turister som tråkker opp på de kjente attraksjonene, fører til slitasje i landskapet – slik man også ser i både Norge og mange andre land. På de to minste øyene er også vannforsyning en utfordring.

Kooperativ for et bærekraftig lokalsamfunn

Så hva kan de gjøre for å skape et mer bærekraftig lokalsamfunn? Jo, blant annet har de et kooperativ med mange små sosiale entreprenører og komitéer. Kooperativet jobber med alt fra tiltak for å holde de unge lengst mulig på øya til å finne ut om det er mulig for øysamfunnet å bli selvforsynt med strøm. Et resirkuleringsanlegg i stadig utvikling fører til mer gjenbruk og mindre søppel som må fraktes bort fra øya. Anlegget fører også til flere arbeidsplasser. Det samme gjør omsorgssenteret som ble bygget for noen år siden.

Det er flere likheter mellom det lille samfunnet på Aran-øyene og bygdesamfunn i Norge. Lang avstand til en del tjenester og unge som flytter inn til byene. Samtidig fikk vi inntrykk av at de har mye positivt på gang, særlig i kooperativet. Studiebesøkene på Inis Mór blir viktig inspirasjon videre for MERSE, som ser på forretningsmodeller for sosiale entreprenørskap i rurale strøk.

Kurs for entreprenører

Samtidig med prosjektsamlingen for MERSE, var det seminar for sosiale entreprenører fra landsbygda i Norge, Sverige, Finland, Island og Irland. Disse er plukket ut som eksempler på «beste praksis» fra hvert av landene.

Seminaret er en del av «fasilitatorprogrammet», utviklet og holdt av Social Enterprice Academy i Skottland. Programmet gir verktøy og metoder for å fasilitere støtte til å utvikle sosiale bedrifter/organisasjoner i rurale områder. Deltakerne deltar både på digitale og fysiske samlinger i løpet av kurset som varer ca. 1,5 år.

Trønderske ildsjeler bidrar til gode lokalsamfunn

Fra Norge og Trøndelag deltok Veronica fra Eikra gård utenfor Stjørdal og Jarle fra Velferdsbygget i Hasselvika. Veronika beskriver Eikra gård som «et prosjekt, en drøm og et mål» de har jobbet med i mange år. Visjonen er å skape et sted for alle, uavhengig av etnisitet og bakgrunn. Et sted hvor du føler deg velkommen og trygg. Hvor du kan få inspirasjon og motivasjon av interaksjonen mellom folk og dyr, og blir integrert i samfunnet på en naturlig måte.

Jarle og hans kompanjonger jobber for å revitalisere velferdsbygget på Hysnes fort i Hasselvika. På Velferden er det kino, jaktsimulator, konserter og mye mer. Samarbeidsprosjekt mellom mange ulike lokale aktører, som korps, teatergrupper og husflidslaget bidrar til å skape samhold i et område med store avstander. Når det er skjer noe på Velferden, kommer folk fra både Hasselvika og andre bygger «i nærheten». De som ikke kjører selv, får gjerne sitte på med sambygdinger.

Hva vi har gjort i MERSE og hva vi skal gjøre videre

I løpet av den første arbeidspakken til prosjektet, har vi identifisert noen eksempler på «beste praksis» i prosjektlandene, hvor noen av disse er med på et fasilitatorprogram holdt av Social Enterprice Academy. Her kan du lese om alle praksiseksemplene MERSE har knyttet til seg. Videre har vi gjennomført en litteraturgjennomgang og en spørreundersøkelse i alle deltakerlandene. Resultatene fra arbeidspakke 1 legger grunnlaget for arbeidspakke 2, som begynner nå i høst.

Arbeidspakke 2 handler om støttestrukturer for sosiale entreprenører. Her skal vi blant annet ha flere webinar. I løpet av 2025 skal prosjektet utvikle en digital plattform med nyttige verktøy for sosiale entreprenører i rurale strøk. Innhold og hvordan vi ønsker denne skal fungere i praksis, er noe av det vi jobber med i høst. Det var også tema på samlingen på Irland, hvor vi hadde en workshop rundt «reisen» til en sosial entreprenør på bygda. Hvilke utfordringer er det sannsynlig at man støter på, og hva slags støttestrukturer har man behov for?

MERSE er et av de utviklingsprosjektene som også kan bli nyttig for utdanningen i sosialt entreprenørskap, og vi ser fram til fortsettelsen. Her får vi førstehånds kunnskap også fra andre land, som kan bidra til å utvikle feltet videre.  

Horisontale prinsipper om bærekraft, inkludering og kjønnsbalanse

En del av MERSE, som Interreg NPA*-prosjekt, er å velge noen “horisontale prinsipper” som skal gjelde både i prosjektet og for prosjektpartnere. Tidligere i år kom prosjektpartnerne med forslag til prinsipp under tre overskrifter: Mot et grønnere NPA, mot et mer inkluderende NPA og mot et kjønnsbalansert NPA. På Irland stemte vi for hvilke prinsipper vi ønsker å jobbe videre med.

Når det kommer til et grønnere NPA, skal vi følge disse prinsippene:

• Engasjere lokale bedrifter og interessenter til arrangementer og aktiviteter
• Online møter er normen for de fleste møter, slik som styremøter, komiteer og liknende
• Lokale innkjøp: anskaffelse av materialer til arrangementer gjøres lokalt for å støtte lokalsamfunnet og redusere transportrelaterte utslipp

Når det kommer til et mer inkluderende NPA skal vi:

• Inkludere ulike samfunnsgrupper og interessenter når vi utvikler og impleenterer prosjekter
• Kultur: Fremme en bevisst inkluderende kultur og verdsette mangfold. Retningslinjer: Gjennomgå eksisterende retningslinjer og anbefale endringer for å tilpasse dem til visjonen om inkludering.
• Arbeide for et bedre og mer rettferdig velferdssystem. Arbeide aktivt for å sikre brukermedvirkning og erfaringskompetanse i offentlige systemer. Fremme og sikre inkludering, mangfold og likestilling.

Når det kommer til et bedre kjønnsbalanse, skal vi:

• Sørge for at ulike kjønn er representert i ulike arbeidsgrupper og team
• Fokusere på kvinnelige entreprenører for å styrke kvinnelige entreprenører i forretningsdrift
• Løfte bevissthet rundt kjønnsstereotypier og deres påvirkning på beslutninger

*NPA står for “Northern Periphery and Artctic”

Údarás na Gaeltachta – en støttespiller for lokalsamfunnet

Prosjektsamlingen på Irland fant sted på Údarás na Gaeltachta, en liten busstur utenfor byen Galway. Hovedformålet for Údarás na Gaeltachta er å sikre at irsk forblir hovedspråket i området Gaeltacht, og blir ført videre til framtidige generasjoner.

Údarás na Gaeltachta støtter 33 lokale aktører som bidrar til å utvikle lokalsamfunnet. Aktørene får driftstøtte, og forplikter seg til å følge den samme strategien som Údarás na Gaeltachta. De siste årene har Údarás na Gaeltachta utviklet en strategi for sosialt entreprenørskap, noe som ikke fantes tidligere. Vi fikk med oss et eksemplar av denne strategien, og vil studere den nærmere når vi kommer tilbake til Norge.