Projectgroup: Karl Johan Johansen (projectleader) Anne Hirrich (projectcoordinator, on projectleave 1.12.2023-30.11.2024) Yvonne Vornes (peer support worker) Ottar Ness (NTNU) Mary Leamy (King`s College)
Duration: 2023-2025
About CHIME 2.0
The project builds on the pilot project CHIME 1.0. The pilot examined challenges and drivers related to the implementation of recovery-oriented practices in health and welfare services in Norway. We identified significant variations in how service providers and leaders work with personal and/or clinical recovery and how they emphasize experiential expertise in working with service recipients.
The background for CHIME 2.0 is therefore the identified need to develop recovery-oriented mental health and addiction services in Norwegian municipalities, particularly based on the service recipient’s terms. Furthermore, there is a need to clarify how changes in knowledge, skills, and attitudes among all involved in service development should occur.
Developing Recovery-oriented Courses
In the CHIME 2.0 project, we will develop and deliver recovery-oriented training courses for service leaders and employees in municipal mental health and addiction services together with four Norwegian municipalities.
The goal is that the courses will be continued by the participating municipalities’ own employees and local volunteers, and to establish a digital training offering through KBT Vocational College. The training will address how practical recovery work can be organized, applied, and carried out in services.
Project Goals and Expectations
The project aims to:
Enhance the quality of life for recipients of municipal mental health and addiction services by ensuring that the services:
Work recovery-oriented
Involve service recipients so that their strengths, needs, personal values, and goals are identified and emphasized
Support leaders and employees in municipal mental health and addiction services to:
Implement a recovery vision
Create engagement and culture across their services
Strengthen the practical skills and knowledge of employees within personal recovery to ensure good offers to the service recipient
What can CHIME 2.0 contribute to?
We have several expectations and thoughts on what CHIME 2.0 can contribute to and lead to:
Strengthening a recovery-oriented service design on the user’s terms.
Enhanced co-creation between service receivers and providers in learning processes about personal recovery.
That more municipalities gain access to the training courses eventually.
That voluntary user and family organizations gain access to the training courses.
A systematic implementation of recovery-oriented practices and routines in services.
Strengthened cooperation between services on the user’s terms.
Collaborative relationships and a common recovery orientation between service providers and leaders.
Improved knowledge, skills, and attitudes within personal recovery for health personnel.
That participant municipalities continue the training courses after the project is completed.
That the training courses are developed as educational offerings at KBT Fagskole.
Project partners
The project is a collaboration between KBT Vocational College, the Council for Mental Health, King’s College, and NTNU.
Municipalities of Bærum, Sandnes, Tromsø, and Trondheim offer various recovery-oriented mental health and addiction services and are motivated to further develop and systematize this offering. They are the four participating municipalities of the project.
Implementation of the Project
The training courses are developed in collaboration with service recipients, providers, and leaders in mental health and addiction services in the participating municipalities.
By services, we mean municipal businesses, units, or organizations that offer activities and measures within substance abuse and mental health assistance. Service recipients are, for example, users, participants, or patients of the services, or residents who receive municipal substance abuse and mental health assistance.
Service providers are municipal employees in the services such as experience consultants/coworkers, environmental and social workers, and healthcare personnel. Service leaders are municipal leaders in the services, for example, department and unit managers.
Progress of the Project
The project is conducted with 9 activities spread across 4 phases. In phases 1 and 2, we gather and analyze feedback, reflections, and input from service recipients, providers, and leaders. We will also develop and carry out a pilot of the training course.
In phase 3, we will conduct training courses in the remaining participant municipalities. In phase 4, we will work on the evaluation of the training courses as well as the continuation and dissemination of the training offer.
The 9 activities consist of the following:
Mapping meetings with service leaders and the expert and advisory group
Individual in-depth conversations with service recipients and providers
Discussion meetings with service recipients and providers
Collaboration workshops with project participants
Closing events with project participants
Pilot and completion of training courses
Recovery-oriented training courses for service providers and leaders
Follow-up meetings with service leaders and the expert and advisory group
Continuation and digitalization of training offerings
The project is supported by the Dam Foundation
This is a translation of Norwegian information about the CHIME project. The translation was done using AI technology. Before publication, the text was read over and some corrections were made.
Interregional project on rural Social Entrepreneurship
KBT Vocational college are participating in an Intereeg NPA project, MERSE (“Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm”) Responsible at KBT Fagskole: Karl Johan and Sara Westrum Duration: 2023-2026 Web-page: www.interreg-npa.eu/projects/merse
Making it easier to start Social Entrepreneurship in rural areas
To build strong local communities, we need to build on the experiences and expertice of the locals. Public services can provide a lot but not everything. Social entrepreneurs who know their community and understand its needs can create services that complement public offerings. We will study the differences and similarities in rural social entrepreneurship in Norway, Sweden, Finland, Iceland, and Ireland.
The driving force behind social entrepreneurs is the desire to make a difference in society and contribute to local community development. MERSE aims to facilitate the start-up and development of social enterprises in rural areas.
MERSE stands for «Business Models Empowering Rural Social Entrepreneurship – voicing the rural norm.» The project will develop simple, useful tools to create social enterprises in sparsely populated areas.
How can we encourage more Social Entrepreneurship in rural communities?
The pilot study, BERSE, explored how social entrepreneurship could be explored and stimulated in rural areas. MERSE continues on the same theme, focusing on the opportunities for youth and women to become involved as social entrepreneurs.
Project Leader for MERSE is Yvonne von Friedrichs, a professor at Mittuniversitetet. She states,
“When community functions are centralised, they often disappear from more peripheral parts of a region. This is when local initiatives can create opportunities for especially young people and women to stay in the countryside as entrepreneurs, or for those who have moved away to return, so providing support around starting a rural enterprise can be crucial in enabling them to move back.”
Comparing Sweden, Finland, Iceland, Ireland, and Norway
The transnational collaboration between Norway, Sweden, Finland, Iceland, and Ireland allows researchers to exchange and compare knowledge and experiences. Through this collaboration, we aim to develop knowledge that facilitates social entrepreneurship in sparsely populated areas. This knowledge should lead to better opportunities for people who want to develop sustainable businesses and services, making it easier to live and work in rural areas.
Collaboration Until 2026
The project began on July 1, 2023, and will continue until June 31, 2026. Pelle Persson, from one of the project partners, says, «We want to learn from each other and are convinced that it is possible to find new solutions to old challenges. By involving social entrepreneurs, civil society, business advisers and academics in the different countries, we will get a broad knowledge base to be able to identify ‘best practice’ in how to support this industry”
MERSE is financed by the EU and the Interreg Northern Periphery and Arctic Programme (NPA).
This is a translation on information of the MERSE-project in Norwegian. The translation was done using AI technology. Before publication, the text was read over and some corrections were made.
I høst startet vi sammen med Prios opp et kurs for innvandrere som ønsker å etablere sin egen virksomhet i Norge. Kurset har 23 deltakere i Trondheim og Steinkjer. De fleste kursdeltakerne kommer fra Ukraina.
Kurset har fokus på sosialt entreprenørskap, og er lagt opp slik at deltakerne deler sin faglige kunnskap med hverandre. Kursdeltakerne har mye kompetanse fra arbeidslivet, og den samlede kunnskapen blant deltakerne er stor.
Meningsfull innvirkning på lokalsamfunnet
Etablererkurset har blitt en brobygger for innvandrere, spesielt de fra Ukraina, som ønsker å etablere seg i Trøndelag. Med dette prosjektet, kan vi styrke utviklingen av sosiale entreprenørskap i regionen. Kurset gir kunnskap, ferdigheter og støtte for å realisere deltakernes forretningsideer, og kan samtidig bidra positivt i lokalsamfunnet.
Vi håper tilnærmingen i kurset kan bidra til å styrke integrering, skape arbeidsplasser og fremme en mer inkluderende framtid.
Mål om å etablere virksomheter i 2024
Prosjektet med etablereropplæring består av 3 faser.
I fase 1 ble det etablert et team og ansatt en erfaringskonsulent med innvandrerbakgrunn. Lubna Rahban, som har tatt utdanningen for erfaringskonsulenter ved KBT Fagskole, er en viktig brikke i gjennomføringen av kurset.
Fase 2 går fra august 2023 til mars 2024. Denne fasen dreier seg om gjennomføringen av etablereropplæring for målgruppen, evaluering og justering av opplæringsprogrammet.
Den tredje fasen går fra april 2024. Der følges deltakerne opp frem til de etablerer sine virksomheter i praksis høsten 2024. Dette inkluderer kartlegging av suksessfaktorer og barrierer, samt evaluering for å forbedre opplæringen for fremtidige flyktninger og innvandrere som ønsker å bli entreprenører.
Samlingsdag til inspirasjon for etablering
Kurset har deltakere i både Trondheim og Steinkjer. For litt siden hadde de samlingsdag i Trondheim, hvor de fikk bli bedre kjent med hverandre.
I dag har kommer alle elevene fra Trondheim og Steinkjer. Her vi en god stemning fra elevene. Her vært svært produktiv og engasjerende for elevene på etableringskurset. Det er flott at de fikk mulighet til å besøke to bedrift (Stavne og Glimt) og høre på presentasjon fra (Caritas, Flight og SMAB).
“Det virker som om de har hatt en positiv opplevelse og muligheten til å knytte både med andre elever, noe som kan bidra til et støttende læringsmiljø. Viktig tema og programinnhold kan være avgjørende for å forberede deltakerne på deres reise innenfor Sosialt entreprenørskap. “ sier Lubna.
Mål og læringsutbytte i kurset
Deltakerne skal oppnå inngående kunnskap om økosystemet for sosialt entreprenørskap både i Norge og Ukraina, og kunne sammenligne likheter og forskjeller.
De vil utvikle ferdigheter som å etablere virksomheter, generere kreative forretningsideer for samfunnsproblemløsning, og utarbeide solide forretningsplaner og strategier.
Generell kompetanse omfatter en grundig forståelse av sosialt entreprenørskap, inkludert prinsipper, verdier og samfunnspåvirkning.
Viktige nøkkelord for prosjektet
Sosial Innovasjon: Dette handler om å utvikle nyskapende løsninger på sosiale problemer, som arbeidsledighet, integrering, eller utdanning, ved hjelp av entreprenørskapsprinsipper.
Mangfold og inkludering: Etableringskursene fremmer mangfold og inkludering ved å gi innvandrere muligheten til å delta aktivt i samfunnet og økonomien.
Entreprenørskapsferdigheter: Deltakerne lærer nødvendige ferdigheter for å starte og drive en virksomhet, inkludert forretningsplanlegging, økonomi og markedsføring.
Lokalt Samarbeid: Samarbeid med lokale myndigheter, bedrifter og organisasjoner er en nøkkelkomponent for å fremme sosialt entreprenørskap.
Bærekraftighet: Sosiale entreprenører fokuserer på bærekraft og langsiktig nytte for samfunnet.
Lovísa Úlfarsdóttir fra Prios og Karl Johan Johansen fra KBT Fagskole presenterte relevante Erasmus-prosjekt for deltakerne på etablereropplæringen på samlingen tidligere i høst. Foto: Silje Margrethe
Erfaringskonsulent med erfaring fra å være ny i Norge
“Min rolle i prosjekt er viktig for å støtte deltakere i deres reise innenfor sosialt entreprenørskap og hjelpe dem med å utvikle ferdigheter og kompetanse for å lykkes.”, sier hun.
Lubna hjelper blant annet til med program og planlegging av kurset. Hun gir støtte og veiledning til kursdeltakerne, og hjelper dem med å forstå konseptene innen sosialt entreprenørskap og hvordan de kan bruke dem i praksis.
Hun bistår også med ressurskoordinering, blant annet når det kommer til gjesteforelesere, mentorer og finansiell støtte for deltakerne. Til sist jobber hun med å følge opp og gi tilbakemeldinger til studentene med tanke på framgang og presentasjoner.
Erfaringskonsulent Lubna er en viktig brikke i etablereropplæringen. Foto: Silje Margrethe
KBT Fagskole og Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling samarbeider om å tilby kurs.
Kurs i journalføring
I november kan du bli med på kurs om journalføring. Her tar vi blant annet for oss hva slags krav det stilles til journalføring, og hvordan du kan jobbe for at bruker- og pårørendeperspektivet blir ivaretatt. Kurset foregår digitalt, med mulighet for fysisk oppmøte hos oss i Trondheim. Les mer og meld deg på:
I desember kan du få med deg noen nyttige verktøy i jobben som erfaringskonsulent. I kurset møter du både erfaringskonsulenter og undervisere fra KBT Fagskole. Kurset foregår digitalt, med mulighet for fysisk oppmøte hos oss i Trondheim. Les mer og meld deg på:
Samundervisning (co-teaching) i høyere utdanning er relativt nytt. Noen universitet, høyskoler og høyere yrkesfaglige utdanninger begynner likevel å få erfaring med samundervisning. Ofte innen retninger som helse og sosial, psykologi og lignende.
Deler erfaringer på tvers av Europa
I prosjektet SEKEHE, som KBT Fagskole er en del av, har flere prosjektdeltakere sett god effekt av samundervisning gjennom flere år. Andre er i gang med å undersøke mulighetene samundervisning gir.
SEKEHE er en forkortelse for det som på norsk blir “systematisk innarbeidelse av brukererfaring i høyere utdanning gjennom samskaping”. I september var det prosjektmøte i Trondheim, hvor KBT Fagskole var vertskap.
Prosjektet er nå i slutten av arbeidspakke 1, hvor de har delt erfaringer rundt samundervisning. Et av spørsmålene har vært hvordan de kan bygge inn erfaringskunnskap i utdanningene.
I september var både forskere, undervisere og erfaringskonsulenter/eksperter gjennom erfaring samlet i Trondheim.
Utforsker ulike forståelser for begrep som erfaringskompetanse
På møtet skulle de blant annet dele erfaringer med samundervisning. Her kom det fram at prosjektpartnerne har mye å lære fra hverandre. Oppfatningen av hva erfaringskompetanse innebærer, viste seg for eksempel å være mer ulik enn de trodde. Til tross for at det hadde vært tema på et tidligere møte.
Med prosjektpartnere fra 4 ulike land, er det både kulturelle og språklige forskjeller å undersøke videre i prosjektets kontekst. I SEKEHE-prosjektet benyttes begrepet “experts by experience” (eksperter gjennom erfaring). På møtet i Trondheim, var erfaringsmedarbeiderne med for å fortelle hvordan de jobber med samundervisning ved de ulike undervisningsinstitusjonene. Da kom det også fram at erfaringsmedarbeidere blir benyttet i ulik kontekst hos prosjektpartnerne.
Photo voice som metode
I SEKEHE-prosjektet har de benyttet photo voice som metode. Det er en metode hvor kunst møter forskning, og de bruker fotografi for å diskutere tema som er relevant for prosjektet.
En av prosjektlederne, Jessica, sier hun synes det er en innovativ måte å jobbe på, som er nyttig om du vil ha sosial innvirkning og endring. Du kan nå et annet publikum enn i en ren artikkel. Med metoden visker du også vekk skillene mellom de ulike rollene, som forsker og erfaringsmedarbeider. Her blir alle fotografer, og er i likeverdige posisjoner.
Photo voice er en innovativ metode hvor alle får rollen som fotograf
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
Co-teaching in higher education is quite new. In Europe, some universities have started with co-teaching in programs like social studies and mental health studies. Some countries and teaching institutions have more experience with co-teaching than others.
In the Erasmus+ project SEKEHE, some of the project participants have seen good results through several years. Others are still exploring the possibilities.
Sharing experiences across Europe
SEKEHE stands for “structural embedding of knowledge by experience in higher education through process of co-creation». In September, the participants in the SEKEHE project had a meeting at KBT Vocational College in Trondheim.
One of the meeting activities was to share experiences of co-teaching. Even if the project participants had a shared perception of experiential knowledge earlier, the presentations led to an understanding that they still have a lot to learn from each other.
With project partners from 4 different countries, there is both cultural and linguistic differences to explore in the context of the project.
At the meeting in Trondheim, the project partners hold presentations of their experience with co-teaching.
SEKEHE Project partners
University of Ostrava (the Czech Republic)
University of Applied Sciences and Arts, HOGENT (Belgium)
Universiteit Ghent (Belgium)
Universita’ Degli Studi Di Milano-Bicocca (Italy)
NTNU (Norway)
KBT Vocational College (Norway)
Learning of and about experts by experience
At the meeting in Trondheim, we took the opportunity to do a short interview with the project leaders, Jessica (Belgium) and Jakub (Czech Republic).
About the origin of the project, Jessica explained that she met a colleague of Jakub, Martin, at a conference about mental health, and the idea started in an informal way. At the conference, Jessica and Martin discovered that they were thinking a lot alike.
They started talking, and a friendship developed. More people got involved, and they started talking about how they were working with experts by experience. They then decided to write a project together on the topic, and invited other colleagues they were in touch with. The colleagues from Italy were also om a workshop at the conference where Jessica and Martin met. The group slowly grew, and then Ottar Ness from NTNU came in, and now here we are.
Discovered different contexts along the way
The SEKEHE project are now at the end of the first year. In the first work package, they have been sharing experience of co-teaching. How can they embed knowledge by experience in the courses that they give to their students? There have been different experiences in the different countries in the last year.
Jakub explain that they in this phase of the project, are realising there is difference in the context for the project partners. Now they are discussing what experiential knowledge really means. It can mean different things in different countries. They are still trying to find some kind of framework for describing this activity.
The project is a good arena for exploring the topic and inspire each other. Each country and institution are in different phases of developing this kind of work. In Italy they are just starting and in Ghent they already have a lot of experience.
In the output of the project, you can see experience from those who are just starting and those who have been developing it for many years.
SEKEHE project meeting in Trondheim, fall 2023.
Systems for support
Next year they are going to set up systems of support for students and finding out how they can embed knowledge by experience in those systems of support. They have started with a focus on the teaching, now they are shifting more to the support part. Jessica adds that there’s also a third layer of the project: Focusing on structurally embedding the knowledge by experience in the education. What should change in the universities and university colleges?
The final goal is to have inclusive education where knowledge by experience is a pillar besides the scientific and the professional knowledge.
Structural challenges in the universities
When asked about challenges of co-teaching at universities, Jessica points out that she have met some structural challenges. Not all experts by experience have a formal degree, and therefor they have requested some flexibility from people at the HR department. Also, they need to honour them properly for the work they are doing.
On the level of cooperating with other lecturers, Jessica tells us it’s taking time to create a common ground where people are aware of the benefits of co-teaching. They have to make opportunities to speak about doubts. Is this a good idea? Should we do this? “It’s important to create this openness!”, she says. “This is something we are going to do, and this is the way to go. Without this openness, you lose half of the people before you even started.”
Self-stigma
On the question “Have you met any stigma in this project?”, Jessica says:
“The last two days, some of the experts by experience have been talking about self-stigma. It’s partly in how the organization structure in education is organized. They sometimes feel less as an expert by experience in the current system, because you really have to fight to get your position there as an expert by experience. It’s often only seen as an added value, but not a necessity. They were talking about self-stigma, but it is also somehow created by how the education system is organized. “
Jakub continues: “That’s a big part of some of their stories. It can depend on the stage of their life. Some told that they have met stigmatizing reflections from their students. The students want to bring something into it, and may not be reflecting about the labels, that some of their experience is stigmatizing.
This is an important moment where they can open a discussion. The teachers and the co-teachers try to not judge the students when bringing up something stigmatizing, but to open up a discussion about it. It’s also a difficult situation that brings in insecurities. It’s something we have to look more into, how to work with stigmatization in this teaching process.”
Vebjørn Ørsjødal presenting experiences of co-teaching at KBT Vocational College.
Reducing stigma by openness
Jessica says she think it also takes stigma away in some way. “Because when we started with the co-teaching, we see that the students are suddenly much more open to talk about their own vulnerabilities. It’s some kind of a catalysator: “Ah! It’s okay to talk about these things”. Without this, this openness wouldn’t happen. It’s another way of interacting and creating a dialogue. So, by doing that it’s also breaking stigma. Because all of the sudden subjects are much easier to talk about. It goes in both directions.
It also brings challenges, because all of a sudden, students bring up a lot of issues they’re confronted with. And you see a lot of colleagues thinking: “Ouf! What now? What do we have to do with it?” It’s still an insecurity there with professionals and lecturers. “What’s our role in this? If we break the stigma, somethings come up, and what then? “ ”
Why is a project like SEKEHE important?
There are many layers of why this project is important. Jakub says: “One of them is to give a value of this kind of practise in an institution, because it’s kind of connected to the project. It brings more visibility in the institutions. Even the colleagues that are not involved, or were not interested before, now see that its more power in it. It’s covered by something international.
It’s also a lot of inspiration across context, that we have seen during the workshops. The enthusiasm of people coming here, hearing and seeing that they are not alone in this. That they can connect and that they have friends around in Europe.
Also, the level of creating some robust justification and the ground for how to describe this kind of thing. So, it’s not just an addition to the ways of how we are teaching and learning, but as a core thing in the context.”
Jessica continues: “I think it’s good if it can be a way in how to support inclusive education. In the end, all partners want that the education systems are open to everyone. And it’s in how you look at knowledge, by really embedding this knowledge by experience. But also, how can people in vulnerable situations be included in our education system as well.
It’s content wise, but also about transforming your education system. So that we don’t exclude people from our education system, and that we don’t start already with this excluding process in our own institutions. It’s a big aim, but maybe we can start with planting a seed with SEKEHE.”
In the SEKEHE project, photo voice is used as a method. Here is the result of a photo voice session
Photo voice as method
During the SEKEHE project, all of the teams have been working with photo voice, where art meets research. They use photography to discuss certain topics that are relevant to the project.
Jessica says: “I think that’s an innovative way of working, which is also very useful if you want to have social impact and change. Because you will reach another audience than when you just write an article, or a paper or whatever.
It’s social change on that level, but it’s also another way of working with people. You work with them in the identity of a photographer, not someone with a background of mental health issues. You are working in this project in the role as a photographer, and what’s important for you. It’s a whole different way in how you look on how you work with people. You’re in an equal position. Because the lecturer is also working as a photographer to bring his or her story. I think this is something special in the SEKEHE project, that also unites us.
Maybe there can be an exhibition of the photos on the SEKEHE website. It can intrigue people in a different way by creating these kinds of material as well.”
About Jessica and Jakub
Jeccica is from Belgium. She works at the University of Applied Sciences and Arts, HOGENT in Ghent. There she is a coordinator of the EQUALITY//Research Collective. That’s a research centre where they do practice based research, mostly in the social domain. Two important frames of references: Human rights and quality of life. Embedding knowledge by experience is one of the central pillars of the research centre.
Jakub is from the Czech Republic. He works at Ostrava University, Faculty of social science, educating social work. They focus on social work and bringing the experienced knowledge into the studying of social work. Also, they emphasis is on critical aspects of social work.
Jakub is involved in a project which invited people with specific experience to be a part of the educational process. They have experimented with this the last few years, even before the SEKEHE project started.
Last: What do you think about Trondheim?
Jakub: “I like it. Compared to where I live, it’s less cars. More green cars. With small kids, it’s good to experience a city where you can move more freely, with bikes and green areas. I like to have nature around and clear air. I would like to hike around. “
Jessica: “I was surprised that this is the third largest city in Norway. Went to the fortress and sent a picture to her boyfriend with the text: This is how a city could also look like.”
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
Etter tre år med høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter, har vi nå videreutviklet konseptet. I samarbeid med ROM-Agder har vi startet opp en desentralisert utdanning i Kristiansand i høst.
Utdanningen ved KBT Fagskole er nettbasert med samlinger, med mulighet for fysisk oppmøte på undervisning i Trondheim. Studentene i Agder følger den samme undervisningen som de øvrige studentene, og har i tillegg mulighet til å møte opp i Kristiansand. Det er også egne veiledere i Kristiansand, slik at studentene kan få oppfølging i sitt eget lokalområde.
I Kristiansand kan studentene møtes i lokalene til ROM-Agder når det er undervisning. Slik kan de få et eget klassemiljø. I løpet av høsten har vi fortløpende gjort justeringer slik at det desentraliserte tilbudet skal bli best mulig. Erfaringene fra Kristiansand tar vi med oss når vi ser på muligheter for å videreutvikle konseptet med desentralisert utdanning. Foto: Silje Margrethe
Innkjøring av nytt konsept
Selv om mye kan planlegges og forutses, dukker det alltid opp spørsmål underveis i oppstarten av noe nytt. En del har vi løst fortløpende. Eksempelvis måtte det noen tekniske justeringer til i klasserommet i Kristiansand i starten av semesteret.
Andre ting trenger litt mer diskusjon for å finne løsninger. Derfor tok en gjeng fra Trondheim turen til Kristiansand i begynnelsen av oktober, slik at vi kunne ha et ordentlig møte med staben i Agder. Der møtte vi blant annet Anne Marie Løland, som er veileder og koordinator for den desentraliserte utdanningen i Kristiansand, Dag Gulbrandsen som er er veileder og Roy Tømte som er daglig leder i ROM-Agder.
Viktig å kunne møtes fysisk i blant
På møtet fikk vi blant annet snakket om bruk av læringsplattformen Lifter, hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige for studentene og hva som er praksis dersom noen ytrer behov for mer oppfølging enn det som er standard. Det er viktig å kunne møte fysisk en gang i blant, og kanskje spesielt når man samarbeider om å skape et tilbud.
Fikk testet undervisning fra Agder
Da vi var i Kristiansand fikk vi også prøvd ut hvordan det er å delta i undervisning fra lokalene til ROM-Agder. Lektor og ansvarlig erfaringskonsulentutdanningen, Preben Hegland, fikk prøve fasilitetene i Kristiansand da han holdt undervisning.
Til klasserommet kom også tre av Agder-studentene. Siden det var høstferieuke i Agder, var det færre enn normalt til stede. Det var uansett hyggelig å få møtt noen av studentene.
Det er lov å gjøre tabber – også som student
Før undervisningen startet fikk vi også noen fine øyeblikk hvor vi delte erfaringer fra studentlivet. Som den gangen undertegnede skulle levere sin aller første oppgave i et emne på universitetet, og sendte inn feil fil. I øyeblikket den dårlige tilbakemeldingen på oppgaven kom, var det fristende å gi opp studentlivet. Etter litt oppklaringer om hva som hadde skjedd og oppmuntring fra mer erfarne studenter, løste det seg helt fint, og noen år senere var universitetsgraden i boks. Poenget er at det er lov å gjøre feil, også når man er student. Ofte finnes en løsning, og så har man lært til neste gang.
Mange av våre studenter på KBT Fagskole har vært lenge borte fra skolebenken, og trenger litt tid på å finne rytmen i studenttilværelsen. Nå som tre kull har tatt den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter, kan vi trygt si at det er fullt mulig å komme seg gjennom studieløpet både for rustne, ferske og erfarne studenter.
ROM-Agder er ett av fem regionale brukerstyrte sentre. RBS-ene jobber blant annet for å fremme brukerperspektivet og å få fag, forskning og erfaring på samme lag. I fagskoleutdanningen for erfaringskonsulenter er fag og erfaring absolutt på samme lag. På bildet: Yvonne (erfaringskonsulent i KBT Fagskole), Karl Johan (rektor på KBT Fagskole) og Preben (lektor på KBT Fagskole)
God innsats fra Agder for å få til en desentralisert utdanning
ROM-Agder har jobbet lenge for å få til en opplæring for erfaringskonsulenter i Agder. Tidligere har de blant vært i kontakt med Ex-In i Tyskland for å høre hvordan de jobber med opplæring av eksperter gjennom erfaring. Etter at KBT Fagskole ble en realitet, har vi snakket sammen om hvordan vi kan samarbeide om et opplegg i Agder. Med god innsats fra ROM-Agder og godt samarbeid med Agder Fylkeskommune, ble den desentraliserte utdanningen en realitet. I første omgang er tilbudet for studenter på deltid, og i høst startet altså de første opp.
Flere har meldt sin interesse for desentraliserte utdanninger for erfaringskonsulenter andre steder i landet. Erfaringene vi nå gjør oss i Agder, kan benyttes til å få opp flere avdelinger på sikt.
Rektor Karl Johan og koordinator i Agder, Anne Marie, har jobbet sammen lenge for å få til en utdanning for erfaringskonsulenter i Agder. Nå er det en realitet. Foto: Silje MargretheAnne Marie Løland – Koordinator og veilederDag Gulbrandsen, veilederRoy Tømte, daglig leder i ROM-Agder
10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Her på KBT Fagskole hadde vi en liten markering hvor vi inviterte studenter, deltakere og ansatte ved KBT Fagskole og KBT/Glimt Recoverysenter. Som vanlig åpnet vi for både fysisk og digital deltakelse. Årets tema i Norge var «Vi trenger å høre til. #Lag plass». Vi benyttet anledningen til å snakke om hvordan vi kan jobbe sammen for at det skal være rom for alle hos oss.
Vi snakker for lite om psykisk helse
Til å innlede arrangementet var vi så heldige å få med oss Stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt digitalt. I tillegg til å være leder for Utdannings- og forskningskomiteen engasjerer hun seg for psykisk helse.
For 10 år siden mistet hun moren sin til selvmord. I august i år skrev hun et debattinnlegg om hvordan hun har opplevd at det har blitt mindre og mindre ressurser i psykisk helsetjenester, og at de som pårørende i ettertid av tapet av moren fikk lite eller ingen hjelp.
Hege sa at vi snakker for lite om psykisk helse, og vi snakker om psykisk og fysisk helse som om det er to ulike ting. Hun knyttet årets tema for verdensdagen til morens livskamp. «Min erfaring er at min mamma ikke hørte til», sa hun.
Hege Bae Nyholt holdt et engasjerende innlegg under markeringen av Verdensdagen for psykisk helse. Hun trakk blant annet fram viktigheten av å lage rom for alle, og å bygge ned tabu rundt psykisk helse.
Utdanningstilbudet ved KBT Fagskole gir håp
I sin innledning fortalte Hege at da hun leste om oss og utdanningene våre, så ga det henne håp. Både erfaringskonsulenter og sosiale entreprenørskap kan bidra til å skape mer plass hvor folk kan høre til. Nyholt tror erfaringskonsulentene er med på å endre hvordan majoriteten ser på de ulike fellesskapene og til å bryte ned tabuer.
Nyholt mente vi har standardisert det å være menneske, og at det er viktig at vi åpner opp igjen for mangfold og ulike fellesskap. Vi må sikre at alle har tilgang til noe.
Skole og barnehage viktige arenaer for å bygge god psykisk folkehelse
Som politiker engasjerer Hege seg for å styrke skole og barnehager. Skole og barnehage er viktige arenaer i samfunnet, og vi må sørge for at det er nok ressurser til at alle får den oppfølgingen de trenger. Barnehagen er viktig for langsiktig selvmordsforebygging, ved at barn vet hva det betyr å føle seg sett og hørt fra tidlig alder.
Lage rom for hverandre
Etter innledningen til Hege Bae Nyholt, var det duket for aktiviteter og refleksjon. Vi snakket sammen om hvordan vi kan lage mer plass og rom til hverandre i en hektisk hverdag. Gjengen på Glimt Recoverysenter snakket om hvordan det å samles om en felles interesse kan bidra til å skape mer rom. I klasserommet på KBT Fagskole snakket ansatte og studenter sammen både om hvordan vi kan lage rom mellom kollegaer, i rommet mellom studenter og ansatte og mellom studentene.
Om vi ikke kom fram til noe nytt og revolusjonerende, så var det fint å ha rom til å snakke sammen. Dette var første gang vi hadde en egen markering på Verdensdagen for psykisk helse. Neste år håper vi å få med enda flere, og vi vil jobbe for å for å skape enda mer rom for digital deltakelse.
Psykisk helse som en universell menneskerettighet
Det internasjonale temaet for årets verdensdag for psykisk helse, var «Our minds, our rights». Verdens helseorganisasjon stadfester at psykisk helse er en menneskerettighet. Verdensdagen for psykisk helse er en mulighet for folk og samfunn til å samle seg bak nettopp dette.
I september ble den nasjonale konferansen for recovery holdt digitalt. Der snakket blant annet Mette Ellingsdalen fra WSO om verktøyet WHO quality rights, som gir opplæring og veiledning for å utvikle menneskerettighetsbaserte tjenester.
Det går fremdeles an å se opptak av hennes foredrag og de fleste andre innleggene for årets konferanse på nettsidene til NAPHA.
25. oktober klokken 12.30-14.30 arrangerer BLI – bevisst likepersonsarbeid et åpent informasjonsmøte hos KBT Fagskole. Der gir Gunn-Marit Uverud deg en innføring i metodikken og hva likepersonsarbeid er, og kan være.
BLI er en traumeinformert kommunikasjonsmetodikk. «En oppdagelsesferd i deg selv og andre – og hvorfor tenker jeg som jeg gjør og du som du gjør» er mottoet. På informasjonsmøtet får du også høre om hvordan du kan blir sertifisert i metodikken.
Det blir enkel servering.
Vel møtt!
Praktisk informasjon
Gunn-Marit Uverud kommer til Trondheim 25. oktober for å fortelle om Bevisst Likepersonsarbeid. Foto: Thomas Doull
Påmelding skjer på telefon til Heidi, som koordinerer dette møtet. Telefonnummer: 975 15 625. Heidi kan også kontaktes på e-post: hewes70@hotmail.com
Tid: 25.oktober 2023, klokken 12.30 – 14.30.
Sted: Møterom ved KBT Fagskole (Trondheim). Adresse: Sorgenfriveien 9. Fagskolen holder til i 4. etasje
Om BLI og BLI Norge
BLI er et kurs og en sertifisering som likeperson i Norge. Ansvarlige for metoden er organisasjonen BLI Norge. Bli kjent med dem og se hva de arbeider med på Facebook-siden til BLI Norge.
BLi AS er en nyoppstartet ideell organiasjon. De bygger på Inentional Peer Support (IPS) sine prinsipper og oppgaver. Dette er en relasjonell og traumeinformert modell som har som formål å fremme levd erfaring og å skape sosial endring. Et 40-timers grunnkurs fra BLI gir deg sertifisering som Bevisst likeperson.
Vi på KBT Fagskole ønsker med dette å invitere til vår markering av verdensdagen for psykisk helse den 10.oktober. I forbindelse med fjorårets avvikling var oppfordringen klar: vi trenger flere møteplasser! Både skoler, arbeidsplasser, organisasjoner, kommuner, fagmiljøer og privatpersoner tok denne utfordringen, og det gjør vi på KBT også!
Program:
15.00-16.30: Velkommen, aktiviteter og refleksjonsoppgaver (digitalt/fysisk)
16.30: Enkel servering (kun fysisk, for påmeldte)
17.15: Aktiviteter og avslutning (kun fysisk)
Første del av arrangementet vil i likhet med undervisninga her på skolen fungere i en hybridløsning, slik at man har valget mellom å delta digitalt eller fysisk. Vi får blant annet besøk og innledning av ingen ringere enn Hege Bae Nyholt, som leder Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Så skal vi bli litt bedre kjent, og gjennom ulike aktiviteter sammen prøve å finne ut hvordan vi bedre kan lage plass til hverandre, og gjøre møteplasser som jobb og skole mer inkluderende.
For de som deltar fysisk vil det også bli servering av middag, og det er derfor viktig at dere melder dere på, sånn at vi har oversikt over hvor mange vi blir! Vi håper vi ses 10.oktober, enten her på Sorgenfri eller på Zoom!
Påmelding
Arrangementet er gratis, men vi trenger påmelding for å vite hvor mange vi skal bestille mat til og eventuelle kosthensyn. Fysisk deltakelse har begrenset antall plasser- førstemann til mølla!
Påmeldingsfrist: 6. oktober klokken 12
Rakk du ikke å melde deg på? Fortvil ikke! Du kan uansett delta digitalt via Zoom. Møtelink (møtet åpner litt før klokken 15 den 10. oktober): https://us02web.zoom.us/j/89927513148
Ønsker du å delta fysisk selv om du ikke rakk å melde deg på? Ta kontakt med silje på epost: silje@kbtkompetanse.no, så skal vi prøve å lage plass til deg!
