Prosjektperiode: 01.11.24 – 31.410.25
Partnerorganisasjoner: Indre Fosen kommune, Frøya kommune, KBT Kompetansesenter, NTNU, Demens Norge
Prosjektgruppe fra KBT Fagskole: Roger Santokhie og Karl Johan Johansen
Finansiering: Innovasjons- og utviklingstilskudd, Statsforvalteren
Siden 2020 har KBT/KBT fagskole samarbeidet med kommunene Frøya og Indre Fosen om innovasjon innen demensomsorgen. 4 erfaringsmedarbeidere med pårørendeerfaring ble ansatt, og har siden da bidratt til innovasjon og tjenesteutvikling i demensomsorgen. Gjennom Statsforvalteren har vi fått midler til flere prosjekter som henger sammen med det første pilotprosjektet, og nå har vi fått midler til å gjennomføre en brukerstyrt evaluering av demensomsorg. Så vidt vi vet er dette første gang et slikt prosjekt blir gjennomført i demensomsorgen.
Mål for prosjektet
Evalueringsforløpet er prosessorientert med målsettinger om å:
- Utvikle brukermedvirkning i arbeidet med kvalitetsforbedring og målstyring av tjenestene gjennom å samle og formidle brukernes oppfatning av kvalitet.
- Danne grunnlag for å endre og styrke ulike deler av tjenestene
- Styrke brukere gjennom brukermøter
- Utvikle evalueringskompetanse og kapasitet hos brukerorganisasjonene i Frøya kommune og Indre Fosen kommune
Hvorfor brukerstyrt evaluering
Brukerstyrt evaluering er en metode hvor brukere av tjenester aktivt involveres i å evaluere og vurdere kvaliteten på tjenestene. Dette gjøres for å få et brukerperspektiv og innhente erfaringer direkte fra dem som mottar tjenestene. Noen hovedgrunner til å gjennomføre brukerstyrt evaluering er:
Få frem brukererfaringer
Brukere har førstehånds kunnskap om hvordan tjenestene faktisk fungerer i praksis. Ved å involvere dem direkte i evalueringen, får man frem deres erfaringer, opplevelser og vurderinger av tjenestekvaliteten.
Brukermedvirkning
Brukerstyrt evaluering er en måte å sikre reell brukermedvirkning på. Brukerne får en stemme i kvalitetsvurderingen av tjenestene de mottar.
Identifisere forbedringsområder
Gjennom brukernes erfaringer kan man avdekke svakheter, mangler og forbedringsområder ved tjenestene som ikke nødvendigvis er synlige for tjenesteutøvere og ledelse.
Øke kvalitet og relevans
Ved å lytte til brukernes perspektiver kan man tilpasse og utvikle tjenestene slik at de i større grad møter brukernes reelle behov og preferanser. Dette kan øke kvaliteten og relevansen av tjenestene.
Myndiggjøring av brukere
Å involvere brukere aktivt i evalueringsprosessen kan bidra til å styrke deres stemme, innflytelse og myndiggjøring i utformingen av tjenestene. Brukerstyrt evaluering anses derfor som et viktig verktøy for kvalitetsutvikling og forbedring av tjenester, basert på førstehånds kunnskap.
Målgrupper
Personer med demens og deres pårørende i dette prosjektet. Pårørende utfører ofte omfattende omsorgsoppgaver og avlaster helsetjenesten, og deres innsats og engasjement bør anerkjennes og støttes av helsepersonell. For å ivareta både personen med demens og pårørende, er et tett samarbeid mellom helsepersonell og pårørende avgjørende. Pårørende bør involveres i planlegging og utøvelse av omsorgen, men samtidig få nødvendig støtte og avlastning.
Oppsummert er pårørende en uvurderlig ressurs med unik kunnskap, men de kan ikke alene representere alle brukeres interesser. Et godt samarbeid der pårørendes perspektiv vektlegges, i kombinasjon med fagkunnskap fra helsepersonell, er viktig for å gi best mulig omsorg.
Tilrettelegging av tjenester
Tilrettelegging av tjenester er avgjørende for å forbedre livskvaliteten for personer med demens. Her er noen viktige punkter:
Personsentrert omsorg
Tjenestene må tilpasses den enkeltes individuelle behov og fungering. Dette innebærer å kartlegge hva personen fortsatt mestrer selv og tilrettelegge hjelpen deretter for å opprettholde funksjoner og mestring.
Stabile og kjente tjenesteutøvere
For personer med demens er det viktig med forutsigbarhet og trygghet. Tjenestene bør organiseres slik at de kan forholde seg til en liten og stabil personalgruppe som kjenner dem godt. Dette kan gjøres gjennom demensarbeidslag eller lignende organisering.
Tilrettelagt informasjon og medvirkning
Personer med demens skal motta tilrettelagt informasjon tilpasset deres kognitive funksjon og språklige/kulturelle bakgrunn. De skal også gis mulighet til å medvirke i utformingen av tjenestene så langt det er mulig.
Avlastning og støtte til pårørende
Pårørende har ofte en stor omsorgsbelastning og skal tilbys avlastning, opplæring, veiledning og annen støtte fra kommunen.
Tilrettelagte dagaktivitetstilbud
Kommunene skal tilby dagaktivitetstilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens, med meningsfulle aktiviteter som ivaretar funksjoner, fremmer mestring og forebygger ensomhet.
Tilrettelegging av boligen
Tilpasning av boligen med hensyn til sikkerhet, fallforebygging, merking og hjelpemidler kan bidra til at personer med demens kan bo lengre hjemme i trygge og kjente omgivelser.
Gjennom slik tilrettelegging av tjenestene kan personer med demens oppleve økt trygghet, mestring, selvstendighet og livskvalitet i hverdagen
Referanser
Andreassen, Tone Alm & Grut, B Lisbet (2001): Brukermedvirkning som endringsmekanisme: evaluering av en modell for kvalitetsforbedring i psykisk helsevern gjennom tilbakeføring av brukererfaringer. Oslo: SINTEF Unimed.
Bjørgen D og Westerlund H(2001) Jo takk, bare bra… Prosjekt ”Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring” 1998-2001. Mental Helse Sør-Trøndelag, 2001.
Bjørgen, Dagfinn (2004) ”Sommerstua, et treffsted med pusterom” Trondheim kommune.
Bjørgen D og H Westerlund (2005) ”Lettere tilgang til en samordnet psykiatritjeneste” Delprosjekt IV Brukermedvirkning. Mental Helse Sør-Trøndelag.
Bjørgen D og H. Westerlund (2005) ”Psykiske problemer og tjenestekvalitet i Stjørdal” Rapport fra ”Bruker Spør Bruker” i KUP prosjektet i Stjørdal. Stjørdal kommune.
Fangen, Katrine (2004): Deltakende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget
Kreuger, R. & Casey (2000). Focus Groups. 3rd edition. A practical guide for applied research.
Thousand Oaks, Sage Publications
Kvale, Steinar (1997): Det kvalitative Forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Sosial og helsedirektoratet (2005): ”Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene: Beskrivelse av fagfelt, råd og veiledning, overordnede rammer. SHdir, Veileder IS-1332.