Med vår hybride utdanningsmodell, kan du studere fra hvor du vil i landet. Mange liker likevel å ha et klasserom å gå til. Fra høsten 2024 har KBT Fagskole campus også på Hamar og i Ålesund, i tillegg til Trondheim (hovedkontor) og Kristiansand. 19. august ble det høytidelig åpning av campusen på Hamar, hvor vi samarbeider med Sagatun Recovery.
Høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter
På Sagatun Recovery er erfaringskompetansen i høysetet, og de har flere personer ansatt som erfaringskonsulenter. En av dem, Rune Gulbrandsen, har selv tatt utdanningen ved KBT Fagskole. Ferske erfaringer fra studentlivet vil komme godt med i møte med studentene på Hamar. Kontaktperson på Sagatun Recovery, når det kommer til KBT Fagskole campus Hamar, er Cecilie Bergseng Kinde.
Det skal vi finne ut i pilotprosjektet vi nylig har startet i samarbeid med Romerike fengsel avdeling Ullersmo. Våren 2024 har fem innsatte gjennomført et 8 ukers introduksjonskurs. Kurset ble utarbeidet av fengselsbetjent og programkoordinator Elise og NAV i fengsel Nina. Idéen ble tent under markering av verdens overdosedag i 2022, og det er lagt ned mange timer med organisering av ansatte i fengslet og med støtte fra KBT Fagskole. Nå har seks innsatte startet som studenter på utdanning for erfaringskonsulenter. Det krever mange tilpasninger, men om det lykkes kan det bli starten på noe større.
Første skoledag
23. august reiste et team fra KBT Fagskole ned til Kløfta for å gjennomføre studiestart og snakke om veien videre for undervisningen på Ullersmo. Etter å ha låst inn mobiltelefoner og bagasje samt vært gjennom sikkerhetskontrollen ble vi møtt av Nina som jobber i NAV i fengsel. Hun tar oss med på en rundtur rundt diverse anleggsarbeider ute i regnet, før vi er inne i varmen igjen.
På et flerbruksrom med både musikkinstrumenter, bord, stoler og prosjektor blir vi møtt av fengselsbetjent og programkoordinator Elise samt spente studenter. Latteren sitter løst, samtidig som at stemningen i hele rommet sier “nå er vi i gang, dette vil vi få til!”.
Ønsker å hjelpe ungdom
Før den første undervisningstimen ved Ullersmo starter, har vi en liten bli-kjent-runde. Av personvernhensyn kan vi selvsagt ikke fortelle så mye om studentene, annet enn at alle framstår som særdeles motiverte. Noen hadde hørt om utdanningen fra før og hadde ønske om å ta den allerede før pilotprosjektet ved Ullersmo startet opp, mens andre hadde fått høre om utdanningen fra “tanta i fengselet”.
Andre igjen fikk informasjon om muligheten etter at fengselsbetjentene hadde observert hvordan de fungerte i fengselsmiljøet. Felles for alle vi snakket med, var et ønske om å hjelpe andre mennesker, enten det er snakk om å jobbe forebyggende med ungdom som er på vei å havne på feil side av loven eller mennesker med andre utfordringer.
Tidskabal og (u)forutsigbarhet
Som med mye annet, skal det noen ildsjeler til for å få til dette pilotprosjektet. Det er ingen tvil om at både Elise, Nina og deres kollegaer er av denne sorten. Også ledelsen er med på laget, og i løpet av første skoledag får vi også møte inspektør Ingebjørg, som har sagt “go” til prosjektet og gått i bresjen for å få til dette. Ingebjørg sier til oss, at “Dette er helt fantastisk at vi får til!”. Vi er enige!
Mange potensielle utfordringer må overvinnes i løpet av det kommende året, og mange løsninger må komme fort, helst i går. Det kommer snart fram at det er litt av en kabal å legge bare for når undervisningen skal være. En som soner i høysikkerhetsfengsel, har noe mindre kontroll over hverdagen enn hva resten av oss tar for gitt. De kan ikke selv bestemme når de skal ta imot besøk eller handle, for ikke å snakke om å benytte internett. Mange har også andre faste aktiviteter i løpet av uka, alt fra jobb til rusmestring, eller noen av utdanningstilbudene som Jessheim vgs. har ved Romerike fengsel.
På første undervisningsdag møtte vi spente studenter som viste engasjement for utdanningen. Som ferske studenter flest var de også opptatt av å få svar på praktiske ting som hvor lang en eksamensoppgave må være. Programkoordinator Elise (Foto: inspektør Ingebjørg v/Ullersmo fengsel)
Å ta en digital utdanning inn på høysikkerhet
Mye av utdanningen for erfaringskonsulenter foregår digitalt, og det er ikke bare studentenes begrensede Internett-tilgang som gjør at opplegget må tilpasses når utdanningen skal foregå i et høysikkerhetsfengsel. Det er strenge regler for hvem som kan ha med seg hva forbi sikkerhetskontrollen inn i fengselet. En PC eller en smarttelefon får eksempelvis ikke være med inn når en lærer fra KBT Fagskole kommer på besøk. Presentasjoner må sendes inn på forhånd, og ellers kan man eventuelt ta med seg papirutgaver av informasjon.
I løpet av studieåret er det også flere veiledninger av studentene, som vanligvis foregår digitalt. Her vil vi kompensere ved å reise nedover for å veilede fysisk.
Skolebrakka åpnes på ny
Undervisningen på utdanningen for erfaringskonsulenter strømmes via Zoom, og opptak legges siden ut på studieplattformen Lifter. Mens de ordinære studentene har undervisning på mandag og torsdag, legges det opp til at studentene ved Ullersmo har fast opplegg på tirsdager og fredager. Videoene fra forelesningene lastes ned på datamaskiner av kontaktpersonen på Ullersmo, slik at studentene kan se dem uten nett.
Til vanlig vil det være Elise eller lærer Margrethe som er sammen med studentene i fellesundervisningen. I tillegg vil veilederen for studentene ved Ullersmo, Anne Louise, og andre ansatte, reise nedover flere ganger i løpet av høsten.
Under besøket ved studiestart, fikk vi også se skolebrakka på Ullersmo. Den har vært stengt en periode, men blir gjenåpnet nå til høsten. Her finnes det flere små klasserom både for studentene ved fagskolen og de som tar videregåendefag i regi av Jessheim vgs.
Gladnyheter
At skolebrakka åpnes igjen, er en av flere gladnyheter vi får under besøket. Vi får også vite at fengselets bibliotek har kjøpt inn seks sett av de viktigste pensumbøkene for studentene. Når vi møter den blide læreren Margrethe i skolebrakka, er hun snar med å innvilge studentenes beskjedne ønsker om materialer, som permer og markeringstusjer.
Det meste er litt mindre rett fram innenfor murene. Studentene kan ikke bare tusle til nærmeste bokhandel når de vil for å kjøpe seg en perm, for eksempel. Heldigvis er ansatte behjelpelig med å skaffe nødvendig utstyr. (Illustrasjonsfoto fra Unsplash.com)
I løpet av dagen får vi også beskjed om at studentene får hver sin bruker på studieplattformen, i steden for at det kun er programkoordinator Elise som kan logge inn på en bruker og hente ut informasjon. Når det er sagt, får ikke studentene være på Internett når de vil mens de sitter i fengsel, men de kan avtale å låne en data tilkoblet nett mens en ansatt sitter sammen med dem på et kontor.
Opptaksprosessen
5 av de 6 studentene som er tatt opp til studiet, har gjennomført Introkurs for erfaringskonsulenter. De 6 sendte inn søknad til fagskolen pr post, og var igjennom opptaksintervju. For å få til denne prosessen, fikk de hjelp av omsorgsfulle ansatte, som stilte med tid, vedlegg og Teams.
Teori og praksis
Som fagskoleutdanning, har utdanningen for erfaringskonsulenter 50% praksis. Vanligvis finner man da en praksisplass i nærheten av der man bor hos en aktuell aktør. En praksisperiode består av til sammen 270 timer. I fengselet må de tenke litt annerledes, og se på hva slagst arbeid de kan utføre som kan telle som praksis. Det kan for eksempel være å holde foredrag.
Bevissthet rundt fallgruver og rollekonflikter
En stor forskjell fra studentene i fengselet og andre studenter, er at de ikke kan reise hjem etter jobb eller skole. De må være i miljøet hele døgnet, og en utfordring blir derfor å skille mellom de ulike rollene de har. Selv om de ikke skal ha praksis ved sin egen avdeling, vet de fleste rundt dem at de studerer.
På første studiedag viser både studenter og ansatte at de er reflekterte rundt disse spørsmålene, noe som er en god start. En av studentene reflekterer høyt at de potensielt kan komme i en maktposisjon ovenfor andre innsatte, som de må passe seg for.
Den neste tiden er det mange forventningsavklaringer som må gjøres: både fra ledelse, innsatte, ansatte og studentene selv.
Erfaringskonsulenter i kriminalomsorgen
Mens erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus begynner å bli kjent og mer utbredt i Norge, er det mer i startfasen i kriminalomsorgen. Samtidig kjenner vi til at det er utbredt i andre land, eksempelvis Storbritannia. Tidligere i år hadde vi besøk av en stiftelse som heter St. Giles, som har lang erfaring med å benytte erfaringskonsulenter og likepersoner i fengsel. Senere i høst skal vi på gjenbesøk, og vil få høre mer om hvordan de jobber med dette. Denne erfaringsutvekslingen håper vi vil kunne komme de ferske studentene ved Ullersmo til nytte!
Gjensidig ønske om å få til et utdanningstilbud i fengselet
Ved KBT Fagskole har vi lenge sett på potensialet for erfaringskonsulenter i kriminalomsorgen, blant annet etter inspirasjon fra andre land. Da vi ble kontaktet av Romerike fengsel, passet det oss dermed godt. Etter å ha diskutert fram og tilbake hva slags utdanningsopplegg vi kan få til, har vi nå kommet i gang med et pilotprosjekt. Selv om vi har tenkt på mye på forhånd, kan det komme mange uventede hendelser i løpet av det kommende året.
Vi ser fram til samarbeidet det kommende året. Dersom pilotprosjektet blir vellykket, kan det etter hvert bli utviklet et tilbud for flere fengsel i Norge.
Etter måneder og år med arbeid fra 30 kapittelforfattere, med prosjektleder Målfrid J. Frahm-Jensen i spissen, er endelig fagboken Erfaringskonsulent; med mål om endring ute for salg. Boken blir et viktig tilskudd i pensum til studentene ved utdanningen for erfaringskonsulenter, og kom akkurat i tide til studiestart for det nye kullet med studenter. Boken kan også være nyttig for annet helsepersonell.
22. august 2024 ble det høytidelig boklansering i KBT Fagskole sine lokaler i Trondheim. Hit kom både ildsjeler som har jobbet for å få erfaringskompetanse på agendaen i mange år, og ferske studenter som kunne få den nye pensumboka signert av flere kapittelforfattere.
22. august 2024 var det duket for bokslipp. Kveldens talere: (foran) Ola Mile Bruland (Universitetsforlaget), Mirabel Nguyen (generalsekretær i Erfaringssentrum og kapittelforfatter), Målfrid J. Frahm-Jensen (prosjektleder, fagredaktør og kapittelforfatter), Ann-Mari Lofthus (kapittelforfatter, historiker, PhD i medisin og leder Bli), (bak) Preben Hegland (studieleder ved KBT Fagskole), Tove Gundersen (generalsekretær i Rådet for psykisk helse), Arve Almvik (faglig rådgiver i NAPHA), Karl Johan Johansen (rektor ved KBT Fagskole, medredaktør og kapittelforfatter) og Ottar Ness (professor ved NTNU og kapittelforfatter)
Fra visjoner til håndfaste bøker
Lanseringskvelden bestod som seg hør og bør av taler, kake og engasjerte samtaler. Det er stor stas og en viktig dag for vår utdanning for erfaringskonsulenter, at boken nå er på plass.
Målfrid startet kvelden med å ønske velkommen og takke Universitetsforlaget for å ha sagt ja til dette prosjektet. Deretter trakk hun linjene fra den spede begynnelse i 2004, da Rådet for psykisk helse opprettet ekspertgruppe Brukerkompetanse i KUP (Kvalitetsutviklings-prosjektet) til i dag, hvor vi feirer at en ny fag- og lærebok for erfaringskonsulenter er ute.
Prosjektleder og fagredaktør Målfrid leser fra den nye fagboken under bokslippet 22. august
Etter prosjektlederens tale, kom Universitetsforlaget ved Ola Mile Bruland med sin hilsen. Uten forlag, ingen bok, og vi er takknemlig både for at de ville gi ut boka, og at de ville være med på lanseringen.
Etterlengtet pensumbok
Karl Johan Johansen (rektor KBT Fagskole samt medredaktør for boken) og Preben Hegland (studieleder ved utdanning for erfaringskonsulenter), kunne fortelle at det er en etterlengtet bok for utdanningen. I boken er viktige tema for utdanningen samlet mellom to permer, slik at det er behov for færre bøker og artikler på pensumlista.
Språket i boka er også tilpasset folk med ulik fagbakgrunn, og faguttrykk blir forklart. Kapittelforfatter Ottar Ness fortalte senere på kvelden at han setter pris på å ha blitt utfordret til å skrive om sitt tema, relasjonell velferd, på denne måten. Også andre trekker fram at det er blitt gjort et godt stykke arbeid med å tilpasse språket i boka slik at innholdet blir tilgjengelig for flere.
Kake må til når man feirer lansering av en ny bok. Rosenborg bakeri leverte en flott kake med bilde av boken på. (Foto: Målfrid J. Frahm-Jensen)
“Flere skal bli hørt, lyttet til og oppleve et godt samspill”
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, kaller boken en “kunnskapsbrønn, der erfaring og kompetanse fra ulike hold kan hentes ut og gi grunnlag for støtte i situasjoner for mennesker i behov av veiledning, bistand og helsehjelp” i sin forhåndsomtale.
Tove Gundersen er en av dem som har vært med å jobbe for å få mer erfaringskompetanse inn i psykisk helsefeltet i mange år. I sin tale under bokslippet trekker hun fram den viktige kompetansen erfaringskonsulentene bringer inn i helsetjenesten:
“Jeg er heldig som har blitt kjent med denne solide mursteinen. Denne boka gir en grunnleggende innføring i historikken og tankegodset som har utløst at vi i Norge i stadig større grad skal planlegge oppfølging og behandling ut fra et erfaringsperspektiv.
Du finner knapt noen viktigere prinsipper i moderne helsetjeneste. Det handler mye om verdisyn. Flere skal bli hørt, lyttet til og oppleve et godt samspill. Og når erfaringskonsulenter får anledning til å tilføre livsviktig kompetanse til feltet, vil flere få muligheten til å oppleve forståelse i menneskemøter, systemet og behandling.”
Samskapende brobyggere
“Erfaringskonsulenter er samskapende brobyggere. De kan hjelpe å luke ut fartsdumper i systemet. De kan si fra hvor det lugger, hvordan noe kan oppleves negativt og krenkende, og hva som fungerer best når man skal skape gode samspill med behandlere og andre som er ansatt for å hjelpe oss. “
Det sier Gundersen mot slutten av sin tale. Begrepet “samskapende brobyggere” var det flere i salen som noterte seg, og noe vi alle kan ta med oss når vi heier fram erfaringskonsulenten. Gundersen avslutter sin tale med:
“Heia alle dere som er eller vil bli erfaringskonsulenter, og en ekstra stor takk til dere som har lagt ned så mye innsats for å lage en kjekk og nyttig bok. Gratulerer.”
I 2017 fikk erfaringskonsulentene i Norge sin egen interesseorganisasjon: Erfaringssentrum. Tidligere generalsekretær, Torbjørn Mohn-Haugen og nåværende generalsekretær, Thuy May Mirabel Nguyen har skrevet et kapittel om Erfaringssentrum sammen. Til lanseringen i Trondheim kom en engasjert Nguyen og holdt en inspirerende tale, hvor hun trekker fram potensialet i bruken av erfaringskonsulenten i helsetjenestene:
“Erfaringskonsulenter bringer med seg et unikt perspektiv – de har vært der selv. De har kjent utfordringene på kroppen, og de har funnet veien gjennom det. Deres erfaringer gir dem en innsikt som er like verdifull som faglig kunnskap. Og det er nettopp denne kombinasjonen av personlig erfaring og faglig forståelse som gjør dem så uvurderlige i menneskemøter og i arbeidet med å systematisere og forbedre tjenester.»
Mirabel Nguyen, generalsekretær i Erfaringssentrum, holdt en flott tale under boklanseringen 22. august.
I etterkant av arrangementet forteller hun at
“Vi er opptatt av å synliggjøre og vise frem at erfaringskompetanse har bredt virkeområde. Jeg tror at erfaringskompetanse er helt avgjørende for å skape relevante tilbud- og velferdstjenester for våre innbyggere og brukere av tjenestetilbudet vårt.
Virkekraften, vinningen og verdiskapningen i samfunnet ved å integrere erfaringskompetanse for å finne løsninger kan helt sikkert både måles i sparte penger, bedre hverdag og livskvalitet. At flere mennesker rundt om i landet og i feltet samarbeider og sammenfatter dette og at det kan benyttes for å utdanne erfaringskonsulenter er veldig positivt for den utviklingen. Det vitner om at det skjer viktige bevegelser i riktig retning -og det er jeg veldig glad for!”
Redaktørene Karl Johan og Målfrid viser stolt fram en stabel splitter nye fagbøker for erfaringskonsulenter
Fra kapittelforfatter til prosjektleder
I september 2021 fikk Målfrid J. Frahm Jensen forespørsel fra KBT Fagskole om å bidra i et par kapittel i en ny fagbok for erfaringskonsulenter. Hun takket ja, og for oss som etter hvert begynner å kjenne ildsjelen Målfrid, var det ikke uventet at hun snart hadde noen meninger rundt en slik bok. Etter et møte med KBT Fagskole, hvor de drøftet prosjektet, økonomi og forlag, ble hun prosjektleder.
“Vi tok utgangspunkt i fagene det undervises i ved Fagskolen. I tillegg måtte andre tema som også er viktige for å endre psykisk helsefeltet med. Tema som ytringsfrihet, varsling, CRPD, relasjonell velferd, traumeforståelse og selvsagt også selvmordsforebygging.” , sier Frahm-Jensen.
Selv om boken er som skreddersydd til utdanningen for erfaringskonsulenter ved KBT Fagskole, er den også aktuell for andre som jobber eller studerer innen helse- og velferdssektoren.
En bok full av utfyllende kunnskap
Etter hvert som prosjektet skred fram, ble det til slutt 30 kapittelforfattere. Over halvparten av kapittelforfatterne har egenerfaring som pasient, bruker eller pårørende fra psykisk helse- eller rusfeltet.
“Forfatterne er jurister, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, psykologer, erfaringskonsulenter både med og uten helserelatert utdanning, sosionomer, historiker og hjelpepleiere.
Noen har master, andre fagbrev eller bachelor og noen en phd og et professorat. Forfatterne utfyller hverandre i sine kapitler hvor de kommer med kloke betraktninger og viser hvordan helse- og velferdstjenestene kan bedres, kvaliteten og pasientsikkerheten økes, til det beste for pasienter, brukere og pårørende.“, sier prosjektlederen.
Vi takker alle som har bidratt til at denne boken ble til, og ønsker alle god lesing!
Endelig kommer den nye fagboka for erfaringskonsulenter, hvor rektoren vår er medredaktør sammen med prosjektleder Målfrid J. Frahm Jensen. Erfaringskonsulent; med mål om endring sklir rett inn på pensum for studentene på utdanningen for erfaringskonsulenter ved KBT Fagskole. “Fagboken vil være en viktig bok for utdanningen, men vil passe for langt flere enn studentene», sa Karl Johan Johansen mens arbeidet med fagboken var godt i gang i fjor sommer.
Bokslipp 22. august
Boka kommer i salg torsdag 22. august. Samme dag blir det også ved KBT Fagskole i Trondheim fra klokken 18, hvor du kan kjøpe boka.
PROGRAM Velkommen v/ Målfrid J. Frahm-Jensen og Karl Johan Johansen En hilsen fra Universitetsforlaget v/ Ola Mile Bruland Om bokens betydning i utdanningene v/ Preben Hegland Bokens betydning for psykisk helsefeltet v/ Tove Gundersen Benstrekk, litterært snakk, kaffe, te og en matbit Hvorfor relasjonell velferd? v/ Ottar Ness En hilsen fra Erfaringssentrum v/Mirabel Nguyen Hvorfor trenger erfaringskonsulenter veiledning? v/ Ann-Mari Lofthus En hilsen fra NAPHA v/ Arve Almvik Benstrekk, litterært snakk og mulighet til å kjøpe boken Takk for at du kom – Vel hjem
Nylig fikk vi gladmeldingen om at Stiftelsen Dam via Rådet for psykisk helse vil støtte prosjektet KIPS UNG med 1,5 millioner kroner. I løpet av det neste året skal vi utvikle en digital videotjeneste for ungdom med psykiske utfordringer. Prosjektet er en SPIN-off av prosjektet KIPS – Kurs i praktisk stresshåndtering, som har resultert i kurset #Livet.
Bygger videre på gode erfaringer med kurs for voksne
KIPS har fokus på normalisering av hverdagspsykologiske plager, med voksne som målgruppe. Etter å ha mottatt gode tilbakemeldinger på det digitale kurset, skal vi nå utvikle et tilsvarende kurs tilpasset ungdom fra 13-16 år.
Med en metakognitiv tilnærming, skal ungdommene lære å endre måten de forholder seg til vanskelige tanker, slik at de ikke varer lenger enn de må. Dette er en relativt ny gren innen psykologi, som er utviklet av Adrian Wells.
Verktøy for å gi hjelp tidlig – og unngå ventelister
Ventelister og manglende ressurser har vært tema i nyhetsbildet i lang tid. Målet til KIPS UNG er at unge i Norge skal få god hjelp, når de trenger det og der de er, uten å måtte forholde seg til ventelister, begrensninger i kommunalt tilbud eller avslag fra helsetjenesten.
Med læringsverktøyet vi skal utvikle, ønsker vi å fange opp personer som opplever milde til moderate psykiske plager i en tidligere fase i livet. Det er essensielt å sørge for lett tilgang og god hjelp tidlig, for å forhindre eskalering av psykiske plager i overgangen til voksenlivet.
Organisering av KIPS UNG
Prosjektleder: Karl Johan Johansen Prosjektutvikler: Ida Myran
En av forskerne som har utviklet recovery-rammeverket CHIME, dr. Mary Leamy, er samarbeidspartner i prosjektet CHIME 2.0. 6. juni var Leamy på besøk hos oss i Trondheim, både for å jobbe med prosjektet og også som foreleser for studentene på erfaringskonsulentutdanningen.
CHIME er et akronym for Connectedness, Hope, Identity, Meaning og Empowerment. CHIME-rammeverket ble utviklet av forskere i England, og presentert i en artikkel i 2011*. Forskerne kom fram til rammeverket etter å ha gått gjennom nesten 100 kvalitative forskningsartikler om recovery.
*Leamy, M., Bird, V., Boutillier, C. L., Williams, J., & Slade, M. (2011). Conceptualframework for personal recovery in mental health: Systematicreview and narrative synthesis. British Journal ofPsychiatry, 199(6), 445–452. https://doi.org/10.1192/bjp.bp.110.083733
Prosjektet CHIME 2.0. handler om implementering av Recovery og CHIME i norske kommuner. I prosjektet jobber vi blant annet med å utvikle og levere recoveryorienterte opplæringskurs for tjenesteledere- og ansatte i kommunale psykiske helse- og rustjenester.Les om CHIME 2.0 (lenke). CHIME 2.0. er støttet av Stiftelsen Dam via Rådet for psykisk helse.
Bildet: Dr. Mary Leamy
Møter eksperter gjennom utdanningen
I utdanningene ved KBT Fagskole får du undervisning både fra de faste lærerne og fra eksperter på ulike tema. Ekspertene kommer både fra fagfeltet, forskning og praksisfeltet. Recovery er et viktig tema på utdanningen for erfaringskonsulenter, og da er det gledelig å få besøk av en av de sentrale forskerne på Recovery-feltet.
Forskning på recovery og CHIME-rammeverket
Dr. Leamy fortalte om hvordan de gikk gjennom en lang rekke kvalitative forskningsartikler om recovery og kom fram til CHIME-modellen som mange av oss kjenner i dag. Modellen/rammeverket er mer komplekst enn akronymet CHIME i seg selv, og Mary tok studentene med på en liten rundtur gjennom de ulike kategoriene i modellen. Hun anbefalte alle å lese den originale forskningsartikkelen fra 2011 for å få ytterligere forståelse for CHIME-modellen.
Studentene fikk også høre om nyere forskning, blant annet pågående forskning i Thailand. Mye av tidligere forskning på recovery er fra vestlige land, og det blir interessant å se hvilke funn de gjør i en annen del av verden.
INSPIRE – måling av personlig recovery
Mens CHIME-rammeverket forklarer faktorer som er viktig for personlig recovery, fungerer den dårlig til å måle recoveryprosesser. Derfor har forskerne ved King’s College London, i samarbeid med brukere, utviklet verktøyet INSPIRE, som du kan lese om og laste ned på resarchintorecovery.com. Leamy understreker at det er forskjell på klinisk og personlig recovery, hvor klinisk recovery innebærer å være symptomfri.
Varianter av CHIME-modellen
De siste årene har det kommet flere varianter av CHIME-modellen fra ulike miljø, som legger på en eller flere bokstaver. Leamy understreker at de fleste av disse ikke er forskningsbaserte og at de tar rammeverket i andre retninger enn CHIME-modellen er ment for.
Andre eksempler på undervisere
For å gjøre undervisningen mest mulig aktuell og relevant henter vi inn ulike forelesere i løpet av studieåret. For eksempel har Målfrid J. Frahm Jensen vært innom hos flere kull og undervist om varsling og Mette Ellingsdalen undervist om menneskerettigheter.
I juni hadde vi storfint besøk av dr. Mary Leamy. Her sammen med Vivian og Anita fra Trondheim kommune samt Preben, Yvonne, Karl Johan og Roger fra KBT Fagskole. I tillegg til undervisning ble dagen brukt til å snakke om CHIME 2.0.-prosjektet og andre muligheter for framtidig samarbeid. Trondheim kommune er én av kommunene som er involvert i prosjektet CHIME 2.0.
Med vår hybride utdanningsmodell*, kan du studere fra hvor du vil i landet. Mange liker likevel å ha et klasserom å gå til. Fra høsten 2024 får KBT Fagskole campus også på Hamar og i Ålesund. Søknadsfristen for studieåret 2024/2025 har gått ut, og neste mulighet til å søke opptak er fra 20. mars 2025.
*Undervisningen er nettbasert med samlinger. Undervisningen strømmes på nett, og studentene kan velge å møte opp i klasserom eller delta kun på nett. I samlingsukene reiser mange til sitt studiested. Studenter som ikke bor i Trøndelag, Agder, Innlandet eller Møre og Romsdal deltar på samlinger i Trondheim eller eventuelt kun på nett.
Hva kan du studere hvor?
Alle utdanningene våre er nettbaserte med samlinger, som betyr at du kan studere fra hele landet. I tillegg har vi flere campus rundt i landet, hvor vi har fått studieplasser fra fylkeskommuner. Under er en oversikt over steder vi har undervisningsrom fra høsten 2024.
Utdanning i sosialt entreprenørskap
KBT Fagskole i Trondheim. Vårt hovedkontor ligger i Trondheim, og det er også her mesteparten av undervisningen distribueres fra. Vi holder til i 4. etasje i Sorgenfriveien 9, på Tempe. Her har vi et stort klasserom, flere grupperom samt et vrimleareal med et lite kjøkken. Kontaktperson sosialt entreprenørskap: Karl Johan Johansen. E-post: karl.johansen@kbtkompetanse.no
Steinkjer: Samarbeid med Prios studiesenter Prios studiesenter finner du i Jæktskipergata 8 på Steinkjer. Her møter du blant andre Bjørn Bratt, som er en av underviserne på utdanning i sosialt entreprenørskap. * Kontaktperson ved Prios: Bjørn Bratt. E-post: Bjorn@prios.no
Ålesund: Samarbeid med Havskue opplæringssenter Spjelkavikvegen 42 er adressen du må oppsøke dersom du studerer sosialt entreprenørskap i Ålesund. Her finner du flere klasserom og grupperom. Kontaktperson i Ålesund: Jorunn Øren. E-post: jorunn@havskue.no
KBT Fagskole i Trondheim. Vårt hovedkontor ligger i Trondheim, og det er også her mesteparten av undervisningen distribueres fra. Vi holder til i 4. etasje i Sorgenfriveien 9, på Tempe. Her har vi et stort klasserom, flere grupperom samt et vrimleareal med et lite kjøkken. Studieleder ved utdanning for erfaringskonsulenter er Preben Hegland. E-post: preben.hegland@kbtkompetanse.no
Kristiansand: Samarbeid med ROM-Agder Adresse: Kjøita 7 – Eva Senter. Her kan studenter i Agder finne et fellesskap i studiehverdagen. Kontaktperson i Agder: Anne Marie Løland. E-post: am.loeland@rom-agder.no
Hamar: Samarbeid med Sagatun Recovery Adresse: Lokalene til Hamar Frivilligsentral. Torggata 73, 2317 Hamar. De har nylig pusset opp flotte undervisningslokaler for kurs og utdanning. Kontaktperson: Cecilie Bergseng Kinde. E-post: cecilie@sagatun.no
Ålesund – Samarbeid med Havskue opplæringssenter Adresse: Spjelkavikvegen 42. Studenter i Møre og Romsdal kan samles i grupperom og klasserom her. Kontaktperson: Jorunn Øren. E-post: jorunn@havskue.no
Klasserom og ukesamling Klasserom – hybrid undervisningTo av lærerne du møter hos ossFoto: Anne HirrichSorgenfriveien 9 – KBT Fagskole holder til i 4. etasjeVrimleareal med sofaVrimleareal og inngang til grupperomVrimlearealet har eget tekjøkken som studentene kan benytteGrupperom
Prios studiesenter (Steinkjer)
ROM-Agder (Kristiansand)
Undervisningsrom Fasade – ROM Agder
Undervisningslokaler på Hamar
Undervisningslokaler på HamarUndervisningslokaler på HamarFasade – undervisningslokaler på Hamar
Hvordan ser framtidens kurs- og utdanningsmuligheter for erfaringskonsulenter ut i Norden og baltiske land? Det har KBT Fagskole og organisasjoner fra Sverige, Estland, Island, Litauen, Latvia og Danmark jobbet med de siste årene. Gjennom et nettverkssamarbeid støttet av Nordplus, har vi hentet inspirasjon og kunnskap fra hverandre. Samarbeidet har gitt fart til utviklingen av opplæring av erfaringskonsulenter i flere land.
Søker nytt prosjekt – ønsker å utvikle felles materiale for opplæring
30. april 2024 ble det foreløpig siste prosjektet om nettverk for erfaringskonsulentutdanning i Nordisk og baltiske land avsluttet. Vi går ut av prosjektet med et styrket nettverk, som har potensiale for utvikling. Hovedmålene med Nordplus-nettverket var å skape et større nettverk for utdanning og kursing av erfaringskonsulenter, og skape en felles forståelse for videre arbeid med nye prosjekter fremover.
Gjennom nettverket har vi identifisert noen behov. Nettverket har derfor søkt om midler til å utvikle felles læremateriale samt videoer som skal gi en felles grunnforståelse hva en erfaringskonsulent er og trenger for å øke kompetansen. Vi venter svar på denne søknaden etter mai.
Prosjektsamarbeidet er det tredje Nordplus-prosjektet som KBT Fagskole har satt i gang for å samle de Nordiske og de baltiske landene innenfor opplæring for erfaringskonsulenter.
Prosjektet har både styrket tidligere relasjoner med tidligere partnere og utvidet nettverket. Dette er et nettverk for samarbeid, ikke konkurranse. Studieleder Preben Hegland har stor tro på videre samarbeid og ser for seg at dette nettverket vil øke med antall partnere og antall partnerland i årene fremover.
Studieleder Preben Hegland
Fellesskap rundt erfaringskonsulentens viktige rolle
Partnerskapet bygger på felles forståelse av at erfaringskonsulenter har en viktig rolle i helsevesenet og at det er et behov for utdannelse og kompetansehevning for at både erfaringskonsulentene selv og systemet skal kunne fungere sammen på en god måte.
Alle som har vært aktive partnere i prosjektet, ønsker å skape et felleskap og et felles møtested for de nordiske og baltiske landene innen tematikken rundt erfaringskonsulenter. Vi håper Nordplus kan gjøre dette mulig også framover.
Deler erfaringer rundt utdanning
Videre så er deling av erfaringer rundt en akkreditert utdannelse i Norge og å støtte opp partnere i oppstartfasen viktig for KBT Fagskole også fremover. Et eksempel på at nettverket fungerer er at NSPH i Sverige jobber med å få til en utdannelse for erfaringskonsulenter på samme nivå som KBT Fagskole. Dette vil kunne gi gode samarbeidsmuligheter mellom utdannelsene fremover.
Av: Karl Johan Johansen, rektor KBT Fagskole Preben Hegland, studieleder KBT Fagskole Målfrid J. Frahm-Jensen, tidligere erfaringskonsulent, timelærer KBT Fagskole
Tilsvar til kritikk av erfaringskonsulenter på rusfeltet
I intervjuet pekes det på etiske og juridiske problemer og dilemmaer når det gjelder ansettelse av erfaringskonsulenter innenfor rusfeltet. I intervjuet viser Recke i hovedsak til kritikkverdige forhold. Vi ønsker å komme med et tilsvar til denne nettsaken.
Fallgruvene kan forebygges
Det er viktig å være klar over fallgruvene Recke påpeker, slik at de kan forebygges. Det er likevel på sin plass å minne om at en god del av erfaringskonsulentene har helse- og sosialrelatert utdanning på ulike nivå, som også gir opplæring i yrkesetikk. Noen har fagbrev, andre bachelor og noen master. Med andre ord, så finnes det et spekter av erfaringskonsulenter, fra ufaglærte til dem med høyere utdanning.
Vi ønsker en faktabasert og fagkritisk dialog om bruk av erfaringskonsulenter innen rusfeltet, men også innen psykisk helsefeltet og øvrige felt hvor erfaringskonsulenter arbeider. Dette mener vi vil fremme erfaringskonsulenter som yrkesgruppe, og bidra til en positiv utvikling. I så måte imøteser vi også kritiske faktabaserte innspill i dialogen.
Stille samme krav
Vi er opptatt av at det må stilles de samme krav til ansettelser av erfaringskonsulenter som til andre ansettelser i psykisk helse- og rusfeltet. For å innfri disse kravene trenger erfaringskonsulenter systematisk opplæring i yrkesrollene.
De svakheter og fallgruver som rollen kan medføre, kan motvirkes gjennom god opplæring, veiledning og ledelse. Kvaliteten på arbeidet som erfaringskonsulenter utfører kan best sikres gjennom utdanning. En erfaringskonsulent ansatt i helsetjenestene må forholde seg til helselovgivning, yrkesetikk og arbeidsstedets etiske retningslinjer.
En ansatt som bryter helselovgivning, kan gis advarsler på lik linje med andre ansatte. Helsepersonell har en selvstendig plikt til å varsle Statsforvalteren om forhold som kan gå ut over pasienters og brukeres sikkerhet, også om den det varsles mot er en erfaringskonsulent. Erfaringskonsulenter skal ikke gjøre arbeid de ikke er kvalifisert for.
KBT Fagskole og utdanningen for erfaringskonsulenter
Fagskolen i Trondheim har siden 2020 drevet en akkreditert høyere yrkesfaglig utdanning for erfaringskonsulenter innen psykisk helse- og rusarbeid. Utdanningen gir 60 studiepoeng.
I utdanningen av erfaringskonsulenter vektlegger KBT Fagskole en god opplæring i temaer som; arbeidslivets spilleregler, helseetikk, menneskesyn, menneskerettigheter, taushetsplikt, helselovgivningen, etiske dilemmaer, journalføring og dokumentasjon, håndtering av psykiske belastninger med tanke på tidligere livserfaringer, samt helse- og sosialsystemet med mer.
Fagskolen vektlegger både ved opptak og fullføring av utdanningen å sikre at de som tas opp er egnet for studiene. Ved å ha erfaringskonsulenter som studenter over et helt studieår med både teori, mappeoppgaver, veiledning og praksis, kommer vi tett på hver enkelt student, slik at vi også kan vurdere om de er skikket for å fungere i yrket. Enkelte blir gjennom disse prosessene veiledet til andre arbeidsområder, mens andre finner selv ut at yrket ikke passer for dem.
Rusfeltet
Når det gjelder rusfeltet har Fagskolen et nært samarbeid med virksomheter innen recovery, ulike stiftelser og behandlingssenter, samt Trondheim kommune, Enhet for psykisk helse- og rus. I tillegg til dyktige timelærere med lang erfaring med rus har også studentene praksis i rusfeltet. Studieplanen og pensumlitteratur er under stadig utvikling. For studieåret 2024/2025 planlegges det en fordypning innen ulike områder som: psykisk helse, rus, barnevern og demens.
Utdanning et nødvendig onde
På sikt tror vi at en utdanning er nødvendig for alle som skal tiltre denne yrkesrollen, slik at vi kan sikre en gjennomgående god kvalitet på erfaringskonsulentene. Vi ser også for oss at rammeverk og retningslinjer i bruken av erfaringskonsulenter utvikler seg og blir mer tydelig. Her må erfaringskonsulenter, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, bruker- og interesseorganisasjoner og myndigheter spille på lag, slik at vi kan heve status og nyttiggjøre oss den store samfunnsressursen som erfaringskonsulenter potensielt kan være. I denne prosessen imøteser vi en god faktabasert dialog, en videre formalisering og videreutvikling av erfaringskonsulentrollen.
Kvalifiserende program
I tillegg til utdanningen ved KBT Fagskole har Bergen siden 2006 hatt et arbeidskvalifiserende program gjennom Nav, kalt Medarbeider med brukererfaring (MB-programmet). Selv om dette ikke gir formell utdanning, gir det nyttig kompetanse. Her må en, som ved KBT Fagskole, søke seg inn. Erfaringsskolen i Oslo har også kompetansehevende kurs for de som vil arbeide som erfaringskonsulent.
Erfaringskonsulenten
Vi vil minne om at erfaringskonsulenten aldri var ment å erstatte annet helsepersonell. Erfaringskonsulenten som yrke og tittel oppstod i Norge i 2006, da Ellen Walnum ble ansatt og gav yrkestittelen navnet erfaringskonsulent.
Erfaringskonsulenten skulle være i tillegg til annet helsepersonell. Gjøre andre oppgaver og bidra til en kultur- og holdningsendring innenfra, i tillegg skulle de påse at pasienter og brukere fikk deres rettigheter oppfylt og øke brukermedvirkningen i helsetjenestene. I Rusfeltet har de lange tradisjoner for å bruke personer med egenerfaring for å hjelpe andre, men disse hadde tidligere andre titler enn erfaringskonsulent.
Viktig kritikk
Kritikken fra Recke gjelder ikke alle erfaringskonsulenter, ei heller alle arbeidsgivere, men den må likevel drøftes på en saklig og god måte. Vi tror, som nevnt, at utdanninger vil forebygge fallgruvene og sikre god kvalitet på erfaringskonsulentene.
8. april hadde vi besøk av Sølvi Kvam fra Presthus frivilligsentral og Olav Sæbø fra Senteret for et aldersvennlig Norge. På møtet snakket vi blant annet om mulighetene for samarbeid om en folkehøyskole for eldre ved Presthus Gård.
Folkehøyskole for eldre på Ranheim?
Med inspirasjon fra blant annet «seniorhøjskoler» i Danmark, Nordnorsk Penjonistskole og Torshov og Sagene Eldreuniversitet har en gruppe begynt å se på muligheter for å skape et nytt aktivitetstilbud på Presthus Gård, med målgruppe i alderen 65+. Tanken er en skole med ulike kurs, hvor eldre både kan komme og lære noe nytt, og fortsette å bruke ressursene de har opparbeidet seg gjennom livet. Et sted hvor de kan lære nye ting og kjenne på følelsen av å bidra i et fellesskap. Et sted hvor de kan utforske nye drømmer og interesser.
Ønsker å få til et pilotprosjekt
Det er mange tanker om hva slags tilbud og aktiviteter som kan være på folkehøyskolen for eldre. Alt fra kreative fag som tekstil og redesign til historielag, språkkurs, dyrking, miljøvern og mye mer. I første omgang er det snakk om å få til et forprosjekt. Om det lykkes å få i gang, kan det bli svært spennende å se hvor veien går. I samarbeidet om å få til et forprosjekt, er blant andre KBT Fagskole, Presthus frivilligsentral og Demens Norge.
Om Senteret for et aldersvennlig Norge og Presthus frivilligsentral
Senteret for et aldersvennlig Norge er et nasjonalt fag- og kompetansemiljø som arbeider for økt kunnskap om demografiendringene, eldre og aldring. Senteret holder til i Ålesund, og er en del av Helsedirektoratet.
Presthus frivilligsentral hører til på Presthus Gård på Ranheim i Trondheim. «Alle har noe å gi og alle trenger en hånd. Vi brenner for at mennesker skal møtes og berike hverandre. Å bidra for andre gjennom frivillig innsats skaper ny mening i livet.»
