Kategori: Nyheter

Da Velferdsetaten i Oslo kommune lanserte rapporten Fra erfaring til ressurs – Erfaringskompetanse og likepersonsarbeid i uteseksjonen tidligere i år, var vi så heldige å bli invitert for å dele våre tanker om rapporten og erfaringskompetanse i tjenestene.

Rapporten beskriver blant annet hvordan de benytter erfaringskonsulenter og likepersoner i tjenestene, hvilke erfaringer de har gjort seg, hvordan de forstår erfaringskompetanse, verdier og prinsipper, suksessfaktorer og fallgruver. Både i rapporten og på lanseringen kom det fram at Oslo satser på erfaringskonsulenter. De ser behov for at de skal få opplæring og utdanning. Om rapporten og lanseringen, sier rektor ved KBT Fagskole, Karl Johan:

Erfaringskonsulenten som brobygger

I rapporten er det flere korte eksempler som illustrerer bruk av erfaringskompetanse i praksis, og hvilken forskjell det kan gjøre for andre. Den gir også gode beskrivelser av hvordan fag og erfaringskompetanse på lag bidrar til tjenester som er bedre tilpasset innbyggerne. De tar opp tema som veiledning, rekruttering og hvordan man kan lykkes med erfaringskompetanse.

Rapporten har gode beskrivelser av hvordan erfaringskompetanse blir benyttet i Uteseksjonen. Utdraget under beskriver den viktige forskjellen en erfaringskonsulent kan gjøre i tjenesten.

«Vi har ansatt erfaringskonsulenter for å kunne tilpasse tjenesten etter innbyggernes behov, samt for å kunne utvide vår forståelse for de miljøene vi jobber i. Erfaringskonsulentene skal være aktive i alle fora som har med tjenesteutvikling å gjøre. Ansatte med brukererfaring fra ulike hjelpetjenester kan lettere sette seg inn i og forstå enkelte situasjoner. Gjennom egne erfaringer kan erfaringskonsulenter bidra med nye tanker og spørsmål i møte med en klient. Enkelte av de vi jobber med har dårlige erfaringer eller føler seg utrygge i møte med ulike hjelpetjenester. Her vil erfaringskonsulenten kunne være en god støtte og brobygger mellom klient og hjelper»

Utdrag fra kapittelet Rollen som erfaringskonsulent, side 11 i rapporten

Rapporten kan lastes ned fra Uteseksjonsens nettsider

1.-2. februar arrangerer KBT og KBT Fagskole et kurs om Bruker Spør Bruker-metoden . Her møter du en av utviklerne av metoden, Heidi Westerlund, som holder kurset sammen med Karl Johan Johansen. I kurset vil få en oversikt over hva metoden innebærer og høre om praktiske erfaringer med Bruker Spør Bruker-prosjekter. Mer informasjon, program og påmelding finner du på kbtkompetanse.no.

Karl Johan og jeg vil blant annet vise dere noen praktiske prosjektcase fra BSBs portefølje som kan være nyttig både for deg som vil bli prosessleder og deg som vurderer metoden opp mot egen tjenesteutvikling. Velkommen til to innholdsrike dager!

Heidi Westerlund

Trenger flere som kan jobbe praktisk med prosjekter

På spørsmål om hvorfor det er viktig at flere får kunnskap om Bruker Spør Bruker-metoden, svarer Westerlund: BSB er en metode som gir brukere og tjenesteutøvere i f.eks en kommune  en mulighet til å gå i dialog om kvalitet i tjenesten. Vi trenger flere som kan jobbe praktisk med prosjekter for å bidra til det fremover.

Kurset passer både for deg som er interessert hvordan metoden kan anvendes og i historien bak metoden. Du forplikter deg ikke til noe ved å delta på kurset!

For å bli det som kalles prosessleder må du ta et mer omfattende kurs, som følger et prosjekt i praksis. Per nå er det ingen konkrete planer om prosesslederkurs, men dersom det blir stor interesse vil vi se på hva som kan være mulig på sikt. Som godkjent prosessleder i Bruker Spør Bruker (BSB) kan du bli involvert i interessante og krevende oppgaver gjennom evaluering og tjenesteutvikling i kommuner og helseforetak.

Bildet: Før jul hadde vi samling i prosjektet, hvor Målfrid J. Frahm Jensen også deltok. Målfrid representerer WSO i prosjektet, og har i tillegg lang erfaring med erfaringskonsulentrollen. På samlingen startet vi blant annet med å jobbe med opplæringsprogram som kan hjelpe flere kommuner å ta i bruk erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.

Siden 2021 har det pågått et pilotprosjekt i kommunene Frøya og Indre Fosen: Erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. I hver kommune ble det ansatt 2 personer med pårørendeerfaring, som utgjør et lavterskeltilbud for yngre hjemmeboende med demens.  

Erfaringsmedarbeiderne har siden da bidratt til at folk har kunnet bo lenger hjemme, vært en brobygger mellom personer med demens og tjenesteapparatet og hjulpet folk å få tilbake troen på egne evner. Nå blir prosjektet videreført enda et år, med midler fra Statsforvalteren i Trøndelag.  

Visjon: Det er ansatt erfaringsmedarbeidere i hjemmebaserte tjenester i alle kommuner i Norge 

“I bevilgningsbrevet stilte Statsforvalteren krav om at prosjektdeltakere deltar på regionale samlinger i deres regi. Vi som jobber med prosjektet, anser dette som en bekreftelse på at de ser potensialet med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Med denne drahjelpen fra Statsforvalteren i Trøndelag er vi nærmere visjonen vår.”

Prosjektleder Roger Santokhie 

Har gått opp veien – nå blir det enklere å starte opp andre steder 

De siste årene har vi fått mye kunnskap fra pilotkommunene om hva som er suksessfaktorer og utfordringer for å innføre erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. I det videre arbeidet skal vi teste ut den utviklede modellen for integrering av erfaringsmedarbeidere i kommunens hukommelsesteam. Indre Fosen kommune skal også lage et opplæringsprogram som ansatte i demensomsorgen kan bruke for å hjelpe pårørende i å håndtere “ventesorg”, og Frøya kommune skal lage et opplæringsprogram for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. 

Verktøy for å implementere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen

I løpet av prosjektperioden har Santokhie og resten av prosjektet jobbet med å finne gode løsninger for å implementere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.  KBT har mye kunnskap om erfaringskonsulenter på psykisk helse- og rusfeltet, og noe av dette har vært delvis overførbart til erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Samtidig er erfaringsmedarbeidere noe nytt og ukjent innen demens, og det har vært viktig å informere og tilpasse.  

Blant verktøyene som er utviklet, er rekrutteringsplan, stillingsbeskrivelse og opplæringsplan for erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. 

Identifiserte utfordringer 

I implementeringen av et helt nytt lavterskeltilbud vil det alltid være noen utfordringer. Erfaringer fra pilotprosjektet kan gjøre det lettere for de neste som vil prøve ut erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Eksempelvis hvordan man kan håndtere rollekonflikter når det kommer en ny rolle og funksjon inn i demensomsorgen. Her vil det være viktig med dialog for å forebygge misforståelser.  

Andre utfordringer som er identifisert i pilotprosjektet er etiske dilemmaer, relasjonelle utfordringer og strukturelle utfordringer samt at både brukere og pårørende kan glemme aktivitet som er avtalt. I 2024 vil det bli utviklet verktøy for å håndtere disse utfordringene, basert på erfaringer fra pilotprosjektet. 

Samarbeid med Statsforvalteren om å spre kunnskap om prosjektet 

Videreføringen av pilotprosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Trøndelag. I løpet av året vil vi presentere prosjektet på en eller flere av samlingene Statsforvalteren arrangerer, slik at flere kommuner kan få innsikt i prosjektet og forhåpentlig bli inspirert til å ville prøve ut erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i sin kommune.  

Et mer aldersvennlig samfunn 

For å utvikle et mer aldersvennlig samfunn, må vi utvikle tjenester hvor eldre kan medvirke ut fra sine egne premisser. Hva er viktig og meningsfullt for dem? I pilotprosjektet har dette også vært essensielt, og erfaringsmedarbeiderne har tilpasset lavterskeltilbudet de utgjør til hver enkelt.  

Etter hvert som en demenssykdom utvikler seg, kan hverdagslige gjøremål bli vanskeligere å gjennomføre. Ting som er en del av identiteten din, for eksempel å bake egne brød. For noen kan det å få hjelp til slike oppgaver være av stor betydning. Med sin pårørendeerfaring har erfaringsmedarbeiderne kunnskap om hvordan de kan bistå den enkelte i det som er viktig for dem, på en slik måte at det blir positive opplevelser.  

Effekter av pilotprosjektet 

Erfaringsmedarbeiderne gir rom for at de pårørende kan være familie: Å være nær noen med demens kan etter hvert som sykdommen utvikler seg bli en tung bør å bære. Rollene endrer seg og for noen utvikler det seg til å være tilsvarende en fulltidsjobb å ta vare på den de er glad i.    

I dette prosjektet ser vi på om en erfaringsmedarbeider kan avlaste familien, slik at de pårørende kan få ta vare på forholdet de har som sønn, datter, ektefelle, osv. Med pårørendeperspektivet sitt, ser erfaringsmedarbeiderne kanskje andre behov hos familiene enn resten av hjelpeapparatet. Slik rollen er lagt opp i dette prosjektet, har de også tid til å bidra inn mot andre behov, som å mestre ting i hverdagen.   

Eierskap og tillit til erfaringsmedarbeiderne: Noe som har overrasket flere av erfaringsmedarbeiderne, er hvor stort eierskap og tillit personene de jobber med har fått til dem.  

Mykere overgang til andre tjenester: Mange vil ikke ha offentlig tjenester, de vil ikke bli sett på som syke. Noen forsøker å skjule symptomer på demens, og kan lykkes med det i lang tid. Så kan de likevel ha behov for støtte og oppfølging. Erfaringsmedarbeiderne går ikke i uniform, noe som gjør dem lettere å godta.  Erfaringer fra dette pilotprosjektet, viser at erfaringsmedarbeiderne kan gjøre overgangen til andre tjenester lettere. 

Samfunnsøkonomisk gevinst 

Vi tror at erfaringsmedarbeidere i tilknytning til personer med demens kan ha en stor samfunnsøkonomisk gevinst:   

• Ved at folk får muligheten til å bo lenger hjemme før de flytter på institusjon  

• Erfaringsmedarbeiderne kan følge folk opp og oppdage andre ting enn det hjemmesykepleien rekker å se, for eksempel økonomiske bekymringer eller helseutfordringer  
• De kan være med som ledsager til legen og få med seg det som blir sagt, men ikke skrevet ned  
• De kan bidra til økt livsgnist, og forebygge ensomhet  
• De kan bidra til at folk får i seg nok mat og drikke  

• Ved at pårørende får avlastning, og dermed unngår å slite seg ut og bli sykemeldt – og kanskje til og med uføre.   
• Ved å mobilisere en ubenyttet kompetanse og arbeidsressurs i befolkningen.  
• Ved å bidra til utvikling av mer treffsikre og brukervennlige tjenester. 
• Ved at erfaringsmedarbeiderne er håpsformidlere som bidrar med psykologisk støtte for pårørende som står i krevende situasjoner. Å oppleve at noen i tjenestene forstår en har uvurderlig betydning for å tåle belastningene. 
• Brobyggere mellom tjenestemottakere og tjenesteytere. Erfaringsmedarbeidere kan bidra til å forhindre misforståelser og hjelpe fagpersoner slik at de får mer innsikt i de pårørendes og dementes livssituasjon. 
• Heve statusen til brukere/pårørende som kan bidra med sin kompetanse. Å bli ansatt og få lønn er en viktig annerkjennelse og vi opplever at dette motiverer og forplikter på en annen måte enn frivillig arbeid. 

Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt med Roger Santokhie på e-post eller telefon.

Telefon: 41789929
E-post: Roger.santokhie@kbtkompetanse.no

I desember fikk vi gladnyheten om tilskudd til et nytt norsk-svensk Interreg-prosjekt, SING (Synergos Inom Nordens Gröna Bälte – SING). Tilskuddet gjelder for prosjektperioden 01.01.2024 – 31.12.2026. Vår svenske samarbeidspartner i prosjektet er Coompanion, som også er involvert i prosjektet MERSE.  Begge disse prosjektene handler om sosialt entreprenørskap, men med en ulik tilnærming, målgruppe og tiltak. I SING dreier det seg spesielt om det norsk/svenske samarbeidet. 

“Det er veldig gledelig at vi har fått innvilget dette prosjektet.  Det vil bidra til kompetanseutvikling på tvers av Trøndelag og Jämtland/Västranorrrland. Det gir en mulighet for å bygge patristisk samarbeid mellom kommuner og fagmiljø innen sosialt entreprenørskap, noe som vil styrke alle parter. KBT Fagskole vil kunne utvide sitt engasjement og videreutvikle kompetansen innen feltet sosialt entreprenørskap”.

Karl Johan Johansen, Rektor ved KBT Fagskole  

Bærekraftige entreprenørskap i Midt-Norge og Midt-Norrland 

Målet for SING er å forbedre bærekraftig vekst og konkurranseevne for små og mellomstore bedrifter samt å skape nye arbeidsplasser i slike selskap. Prosjektet vil arbeide for å styrke gründerkunnskapen og -evnen til gründere i grenseregionen, og ser spesielt på tynt befolkede områder på begge sider av grensen. Hvordan kan de som bor i området dra nytte av hverandre på tvers av grensen?  

Både KBT Fagskole og Coompanion jobber med problemstillinger innen sosialt entreprenørskap. Gjennom å samarbeide kan norske og svenske miljø oppdage nye løsninger for kompetanseoverføring og samarbeid mellom personer og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap. Det kan gi økt konkurransekraft og innovasjonsevne hos små og mellomstore foretak i området.  

Felles digitalt læringsprogram og nettverksbygging 

I SING ønsker vi å utvikle et digitalt læringsprogram, tilrettelegge for nettverksbygging og styrke ferdigheter i sosialt entreprenørskap for små og mellomstore bedrifter. Vi vil spre og øke kunnskap om forretningsmodeller som er tilpasset sosialt entreprenørskap.  

Prosjektets hovedmål er å skape en støttestruktur som fremmer og styrker sosialt entreprenørskap hvis ideer bygger på bærekraft og sosial nytte. Prosjektet vil bidra til en smartere grenseregion med økt konkurranse- og innovasjonsevne for etablerte små og mellomstore bedrifter samt enkeltpersoner. Det vil vi gjøre gjennom 

• smarte og inspirerende løsninger for kunnskapsutveksling 
• samarbeid  
• læring mellom folk og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap 

Tanken er at vi skal bidra til at det utvikles nye forretningsideer for økt robusthet for selskaper i grenseområdet Trøndelag og midtre Norrland. Gjennom grenseoverskridende samarbeid og utveksling av kompetanse mellom mennesker og organisasjoner innen sosialt entreprenørskap, kan prosjektet bidra til å utvikle og tilpasse seg utprøvde metoder med gjensidig læring for å fremme ideer/initiativ for motstandsdyktige samfunn i grenseområdet Trøndelag og Midt-Norrland.  

Hva vil vi få til i SING? 

Prosjektet skal jobbe mot en rekke resultatmål som vil ha effekt både på kort og lang sikt. 

Resultatmål 1: Tilpasset læringssystem på tvers av landegrenser 

• Coompanion og KBT Fagkole koordinerer og skaper en serie av kompetansehevende læringsopplegg tilpasset felles samfunnsutfordringer 
• Materiell produsert på både norsk og svensk 
• Utviklet metodikk for gjensidig læring mellom samfunnsentreprenører for lokalt ledet utvikling/fremme samfunnsentreprenørskap over grensen. 

Læringsprogrammene øker gründeres evne til å ta neste steg for å starte bærekraftige virksomheter og øker etablerte bedrifters evne til å utvikle nye samfunnsnyttige ideer. Dette kan føre til økt entreprenørskap, et større mangfold i næringslivet og at flere fra underrepresentert grupper starter, driver og jobber i bedriftene. 

Resultatmål 2: Bygge sektorvise og tverrsektorielle nettverk blant bedrifter i grenseregionen.  KBT Fagskole og Coompanion koordinerer og legger til rette for kunnskapshevende arrangementer der beslutningstakere deltar og identifiserer felles samfunnsutfordringer, som kan lindres eller løses med entreprenørskap og politisk forankrede strategier/handlingsplaner. 

Resultatmål 3: Utvikle og validere digitalt læringsprogram for sosiale entreprenører. 

Her ser vi for oss en hub på tvers av grensen, som tilrettelegger læringsprogrammer etter modell fra Social Enterprise Academy Sverige og Skottland, hvor vi allerede har etablert et samarbeid. 

Prosjektet er finansiert gjennom programmet Interreg Sverige-Norge og Den europeiske union: det europeiske regionale utviklingsfond. I tillegg har Trøndelag fylkeskommune bidratt med medfinansiering.  

Vil du studere sosialt entreprenørskap på høyere yrkesfaglig nivå? Da kan du starte allerede i januar! Søknadsfrist: 15. januar.

I 2023 startet vi opp en helt ny utdanning på KBT Fagskole. Utdanningen i sosialt entreprenørskap passer både for deg som kan tenke deg å jobbe med sosialt entreprenørskap i framtiden, og for deg som allerede har kommet i gang, men trenger å lære mer for å videreutvikle virksomheten din.

Les også: Ildsjeler og innovasjon – Møt studenter i sosialt entreprenørskap

Studiestart i januar

Søknadene behandles fortløpende, og vi har mål om å ha gitt alle søkere svar innen en uke etter søknadsfristen. Studiestart 2024 er allerede 16. januar, ev 23. januar for de som blir tatt opp etter 16. januar. Her kan du lese mer om opptak, og sende inn søknad.

Det første emnet til våren, er Sosiale entreprenører og profesjonalitet. Her skal du lære å se mulighetene for sosial innovasjon og markedsmuligheter for nye måter å tenke på. I emnet benyttes verktøyene VPS og Business Model Canvas, og en stor del av emnet handler om hvilke mål og resultater sosiale virksomheter skal og bør jobbe etter. I emnet lærer du om samfunnsmessige, sosiale, miljømessige og andre «mykere målsettinger» og å sette dette opp mot nødvendigheten av å finne en økonomi i bunnen som gjør at virksomheten eller løsningene blir bærekraftig. Les mer om studiets oppbygning

Tidligere i høst hadde det nordisk-baltiske nettverket om utdanning og opplæring av erfaringskonsulenter møte i Trondheim. Etter møtet stilte vi noen spørsmål (nedenfor) til de andre om hvordan situasjonen er i de forskjellige landene nå, og hvilken innvirkning nettverket har hatt hos dem til nå.

Spørsmål:

1. Hvilken type opplæring finnes for erfaringskonsulenter i ditt land?
2. Hva er planene dine for videre utvikling når det gjelder opplæring av erfaringskonsulenter (PSW)?
3. Har Nordplus-nettverket hatt innvirkning på denne utviklingen?
4. På hvilken måte har dette nettverket inspirert din videre utvikling?

Sverige

Fra Sverige er det organisasjonen NSPH som deltar i nettverket. De står for opplæring av erfaringskonsulenter i hele landet. Her er deres svar på spørsmålene over (oversatt fra engelsk):

1. NSPH tilbyr en 5 ukers opplæring for å bli en erfaringskonsulent, og ytterligere utdanning senere.
2. NSPH planlegger å utvide treningsprogrammet til 12 måneder.
3. Vi lærer spesielt fra KBT Fagskole fra deres treningsprogram som allerede tilbyr 12 måneders opplæring.
4. Vi lærer fra hvert medlem under møtene og i mellomtiden fra hver parts erfaring.

Litauen

Greta Klidziūtė, prosjektleder, NGO Mental Health Perspectives www.perspektyvos.org. Litauen har ikke kommet like langt som eksempelvis Norge og Sverige, og henter mye inspirasjon fra nettverket (svarene under er oversatt fra engelsk).

Hvilken type opplæring finnes for erfaringskonsulenter i ditt land?

For øyeblikket finnes det ingen opplæringskurs i Litauen, da vi fortsatt er på et tidlig stadium. Men noen fra Litauen har deltatt på Intentional Peer Support-kurs på Island og er entusiastiske over å anvende det de lærte der

Hva er planene deres for videre utvikling når det gjelder opplæring av erfaringskonsulenter?

I nær fremtid planlegger vi å prøve ut erfaringskonsulenter/likepersoner i psykisk helsevern. Derfor er vi ivrige etter å starte opplæring. Vi leter imidlertid fortsatt etter den beste måten å gjøre det på i vår kontekst og med de ressursene vi har tilgjengelig i Litauen.

Har Nordplus-nettverket hatt innvirkning på denne utviklingen?

Nordplus-nettverket har hatt en betydelig innvirkning på utviklingen av erfaringskonsulenter i Litauen. Dette nettverket har gitt oss en fantastisk mulighet til å lære om beste praksis fra baltiske og nordiske land, samt ulike tilnærminger til opplæring. Nettverket har inspirert oss til å vurdere hvordan vi kan implementere disse praksisene i Litauen.

På hvilken måte har dette nettverket inspirert din videre utvikling?

Vi har fått mange muligheter til å ta konkrete skritt mot å utvikle erfaringskonsulentrollen. Noen av oss har på et IPS opplæringskurs på Island. Forbindelsene vi har fått i nettverket har vært betydningsfullt. Erfaringskonsulenter/likepersoner er begynnelsen på en sosial endring, og denne prosessen kan være utfordrende. Å ha støtte og kunne be om råd når det er nødvendig, er avgjørende i løpet av denne givende, men vanskelige veien til å implementere denne endringen.

Island

Ebba, fra den islanske organisasjonen Hlutverkasetur. Ebba forteller at de foreløpig har en type opplæring på Island, nemlig et kurs i Intentional Peer Support (IPS). Den grunnleggende opplæring som tar 40 timer. IPS-opplæring har også kommet til Norge. Her kalles det bevisst likepersonsarbeid. Tidligere i høst hadde BLI Norge informasjonsmøte om opplæringen i Trondheim. Under kan du lese Ebbas svar på spørsmålene vi hadde (oversatt fra engelsk).

Hva er planene deres for videre utvikling når det gjelder opplæring av erfaringskonsulenter?

Vår plan er å fortsette med IPS-opplæring og gi folk muligheter utenfor hovedstaden Reykjavik. Ett kurs har allerede blitt avholdt i nord , i Akureyri. De som føler seg inspirert til å dele materialet med andre, kan ta et 40-timerskurs for å bli trener. Det første på Island vil bli holdt i desember.

Vi har mål om å ta i bruk den svenske modellen som tar 5 uker. Vi har en recovery-skole på Island som kan tilby dette, og så kan deltakerne fra Sverige hjelpe til med å utvikle videre utdanning. Forhåpentlig kan den norske modellen etter hvert tilbys på universitetsnivå.

Har Nordplus-nettverket hatt innvirkning på denne utviklingen? På hvilken måte har dette nettverket inspirert deres videre utvikling?

Ja, det har fremskyndet prosessen, og vi har lært at det finnes ulike modeller for opplæring av erfaringskonsulenter og likepersoner. Nordplus-nettverket har vist oss at det er forskjellige muligheter og måter å støtte opp om erfaringskonsulenter.

Folk i gruppen er også villige til å hjelpe de landene som har kommet kortere i denne prosessen. Gjennom Nordplus-nettverket vi knyttet kontakt med Litauen, som har vist interesse for IPS-opplæring. Tre av dem kom til Island i august og tok grunnopplæringen. Uten Nordplus ville dette aldri ha skjedd.

Vi ser at denne gruppen kan hjelpe landene med å komme i gang med erfaringskonsulenter og utvikle nødvendig utdanning. Vi har også blitt introdusert for forskning fra Sverige og Norge, som er svært nyttig, sammen med å ha den kontakten man trenger for å stille relevante spørsmål.

Uten disse møtene ville dette heller ikke ha skjedd. Vi ser frem til å jobbe med dette prosjektet i fremtiden.

Fra 6. til 8.november var det igjen duket for Sterkere Sammen-konferansen i Oslo. Sterkere Sammen er en årlig konferanse for erfaringskonsulenter i regi av Erfaringssentrum. I år var temaet “Mange veier til bedring”. Vi fikk se gode eksempler på hvordan erfaringskonsulenten kan bidra til recovery, åpenhet og inkludering.   

Delegasjonen fra KBT Fagskole bestod denne gangen av erfaringskonsulentene Lubna Rahban og undertegnede, Anne Louise Wolff. Vi deltok begge på konferansen for første gang. I tillegg fikk vi selskap av både nåværende og tidligere studenter, forelesere og andre venner av KBT. Rektor, Karl Johan Johansen, var også innom for å holde en presentasjon for arbeidsgivere.

Landets største samling for erfaringskonsulenter 

I løpet av de siste årene har en rekke aktører bidratt til et mer engasjerende yrkesmiljø for oss som jobber som erfaringskonsulenter. Det arrangeres både samlinger, kurs og seminar. Man kan også kan melde seg inn i organisasjoner og arbeidstakerforeninger som jobber aktivt for å styrke yrkesgruppa.  

Sterkere Sammen-konferansen er likevel den arenaen som samler flest erfaringskonsulenter på én gang. På årets konferanse var det til sammen rundt 270 deltakere, hvorav flesteparten jobber som, eller ønsker å jobbe som erfaringskonsulenter. Med andre ord er det en god arena for å nå ut til potensielle kommende studenter ved fagskolen. 

Viktig med møteplasser for erfaringskonulenter

Det gjør noe med oss å være rundt såpass mange av “våre egne”. Å være i et rom fylt med yrkeskollegaer med bakgrunn som kanskje ligner ens egen, og felles holdninger og forståelse som knapt trenger å uttrykkes for at de likevel oppfattes.  
 
Mange erfaringskonsulenter, antakelig de fleste, er den eneste av sitt slag på arbeidsplassen. Man får dermed sjeldent muligheten til å møte yrkeskollegaer. Især derfor er det så viktig at vi har noen treffpunkt, slik Sterkere Sammen er. Det bidrar til at vi blir nettopp sterkere sammen. 

Flere veier til et bedre liv 

Årets tema på konferansen var altså “Mange veier til bedring”, som også var en tydelig rød tråd i de fleste innleggene. Allerede på åpninga fikk vi et glimrende eksempel på en alternativ rute til bedring fra Sagatun Recovery: nemlig musikk og musikkterapi! På Sagatun har deltakerne tilgang på et musikkverksted, hvor musikk på ulike måter brukes for å danne og styrke felleskap, og vekke interesse og motivasjon hos hver enkelt.  

KBT-student inspirerte til å bruke naturen mer  

Like etter innslaget fra Sagatun kom professor i sykepleie, Siv Skarstein, og KBT-student Hanne Lunde på scena for å snakke om mestring og muligheter. Spesielt identitet og dens betydning ble tematisert i presentasjonen. 

Hanne har lenge engasjert seg i Medvandrerne. Der har hun virkelig fått øynene opp for hva tid i naturen kan gjøre for tilfriskningsprosessen, og et rusfritt liv. Etter hvert har hun til og med fått etablere sin egen Medvandrerne-avdeling i Hallingdal, og er for tida i praksis på et treffsted i Gol.

Les mer om hvordan Hanne hjelper andre: Hanne var bruker, hjelper nå andre – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid 
 

Er fagpersoner med egenerfaring redde for å bli “en av oss”? 

 I den neste bolken på programmet snakket Ina Bekkevold-Jernberg om utfordringene mange fagpersoner møter i vurderingen om bruk av egen erfaringskompetanse, og presenterte en rekke interessante funn fra forskning.  

 Vi fikk blant annet høre at til tross for at diagnostiserbar psykisk lidelse er veldig vanlig innen helsefagfeltene, velger så mye som én av tre å aldri dele det med dem de hjelper. Noen av årsakene som ble presentert var frykt for økt belastning for tjenestemottaker, og for at man skal virke uprofesjonell. Det framkom videre at fagpersonene er begrenset av en “ikke-selvavslørende kultur” knyttet til stigma overfor brukere. De er redde for å være “en av oss”. 

Erfaringskonsulentene baner vei for mer åpenhet 

Som erfaringskonsulenter vet vi nytten brukere har av å bli møtt av noen som er åpne om sin erfaringskompetanse, men dette synes altså fremdeles å være krevende for andre yrkesgrupper. Bekkevold-Jernberg påpekte at mer åpenhet kan bidra til redusering av stigma om psykiske helseplager, og at det er en virksom komponent i hjelpearbeidet. Å skulle holde en stor del av seg selv hemmelig koster. 

Erfaringskonsulenter i team med hverandre 

Fra Recoveryhjelpa i Sandnes kom erfaringskonsulentene Morten Wathne og Cecilie Reinertsen Egeland. Ved å ta innbyggerne de møter sine behov, ønsker, drømmer og tidligere aktiviteter i betraktning forsøker de å bistå på deres recoveryreise. De bruker alle tilbudene som eksisterer i Sandnes, og følger innbyggerne til de ulike aktivitetene helt til de er trygge nok til å dra alene.  

Les også: Brobyggerne mellom behandling og meningsfulle fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid 
 
Mange steder er det kun én erfaringskonsulent ansatt, men Kai Knutsen, Line Bruvoll og Espen Myrvåg jobber sammen i Ålesund kommune. De dro fram fordelene med å være flere. I teamet er de til sammen hele fem erfaringskonsulenter, og de har stått på for at deres kompetanse skal likestilles med andre fag. Vi fikk høre om hvordan de kan nyttiggjøre seg av hverandres erfaringer i jobben, og at støtten fra andre erfaringskonsulenter har vært viktig. 

Les også: Team med erfaringskonsulenter fra Ålesund kommer til Sterkere Sammen 2023 – Erfaringssentrum.no 

Erfaringskonsulentprisen 2023 til Cecilie Reinertsen Egeland  

Til utdeling av prisen for årets erfaringskonsulent, var ingen ringere enn Målfrid J. Frahm Jensen samt en ikke-erfaringskonsulent, nemlig helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol henta inn. Det var tidligere nevnte Cecilie Reinertsen Egeland som fikk prisen i år, etter en enstemmig avgjørelse fra priskomitéen. Cecilie har gjennom sitt arbeid i Recoveryhjelpa banet vei, og som komitéen sier: «Cecilie ser ressursene til den enkelte. Hun bidrar til å fremme rollen til erfaringskonsulenter og synliggjøre hvor viktig dette arbeidet er på en fremragende måte. Personen betyr en forskjell for mange».  

“En dag skal du dø, men alle andre dager skal du leve” 

For mange av de frammøtte ble foredraget fra Per Anders Nordengen et klart høydepunkt. Per Anders er prest, men kunne like gjerne ha jobbet som komiker. Gjennom bruk av humor klarte han å sette ord på mange av redslene mange av oss har, men sjeldent snakker om. “Mange er så dritredde for å dø at de kommer til å dø av forstoppelse!” sa han blant annet, til trillende latter fra salen. Innlegget hans fikk nok også noen av oss til å reflektere litt omkring hvordan vi snakker om de såre tingene, og om oss selv.  

Per Anders spurte om livet egentlig handler om å finne svarene, eller handler det om å finne spørsmålene? Kanskje kan en mer undrende tilnærming gagne oss erfaringskonsulenter også.

Parallellsesjoner for erfaringskonsulenter og arbeidsgivere 

Den siste dagen startet også med musikk. Denne gangen nydelig framført av en veldig musikalsk gjeng fra Stedet Sagene. Videre var det to separate sesjoner: én for erfaringskonsulenter, og én for arbeidsgivere som allerede har ansatt EK, eller som ønsker å ansette noen.  Karl Johan Johansen fra KBT Fagskole holdt en presentasjon for arbeidsgivere.

Et organisert arbeidsliv – også for erfaringskonsulenter 

På sesjonen for erfaringskonsulenter hørte vi først på en panelsamtale mellom Liese Recke, Morten Brodahl og Ann-Mari Lofthus. De diskuterte det å jobbe i rus- og psykisk helsefeltet. Videre hadde vi workshop rundt bordene, hvor vi især snakket om utfordringene i EK-jobben. Mye av det som kom fram var relatert til lønn, ansettelsesforhold og rolleforståelse (både av oss og andre). Derfor passet det godt at neste bolk på programmet var med Fagforbundet, som per i dag er det eneste forbundet som spesifikt organiserer erfaringskonsulenter. 

Fagforbund for erfaringskonsulenter

Fagforbundet vekket mye engasjement i salen, og spørsmålene lot ikke vente på seg. Mange av oss jobber i mindre stillinger, eller på prosjektbasis, og erfaringskunnskap sidestilles fremdeles ikke med fagkunnskap. Dette er noen av faktorene som påvirker lønna, samt omdømmet vårt innen helsesektoren for øvrig.  

Man kan møte mange ulike utfordringer i jobben som erfaringskonsulent, og vi står ofte alene. Kanskje har vi få kollegaer å henvende oss til, og få som vet noe om yrket vårt. Da blir det desto viktigere å ha muligheten til å organisere seg, og at også fagforeninga har god forståelse av jobben vår.  
Det er med andre ord ikke bare andre faggrupper som må få øynene mer opp for hva vi gjør og kan tilby, det må også fagforeningene. 

Sterkere Sammen – også med andre yrkesgrupper 

Nærmere slutten av programmet møttes erfaringskonsulent Pål Berger og overlege Trond Aarre på scena for å reflektere litt mer rundt recoveryarbeid. Deres ulike bakgrunn og innfallsvinkel møttes på et vis “på midten”, noe som godt illustrerte hvordan erfaringskonsulenter er nyttige i tverrfaglig samarbeid. Kanskje er det enda slik at andre faggrupper ofte jobber utenfra, og problemfokusert, mens erfaringskonsulenten forsøker å jobbe innenfra, og med håp.  

Å gi av overskuddet

Avslutninga var det erfaringskonsulent og musiker Morten Sommerbakk som sto for. Vi fikk mer sang, og mange kloke ord som var fine å ta med hjem, blant annet om at vi skal gi til andre av overskuddet vårt, og ikke når vi selv går i minus.  

Etter disse dagene kjente nok mange på at det i grunn er ganske heftig å være på konferanse, og i så måte dro vi kanskje hjem med et lite underskudd på energi… Men i bagasjen tok vi med oss mange fine minner, ny kunnskap, og nye bekjentskap.  

Vi ses neste år!  

Høsten 2023 begynte det første kullet med studenter i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole. Studentene har snart fullført sitt første semester. I anledning årets andre samlingsuke, har vi tatt en prat med Ivar Brecke Nygaard (til venstre i bildet) og Leif Munkelien (til høyre i bildet) om studentlivet.

Forskjellige forkunnskaper – samme engasjement

De to ildsjelene har startet litt i hver sin ende når det kommer til sosialt entreprenørskap. Til felles har de ønsket om å hjelpe andre. Leif er allerede godt i gang med sosialt entreprenørskap. Han grunnla Metalheads against bullying (MAB) allerede i 2015 – en organisasjon mot mobbing og utenforskap.

Ivar på sin side har fått praktisk erfaring gjennom Stiftelsen Medvandrerne, og ønsker på sikt å starte opp et eget prosjekt. Gjennom studiene ønsker han å konkretisere og kanskje utvikle drømmen til et reelt prosjekt.

Personlig og faglig vekst

Studentene vi snakker med, forteller at de ikke visste så mye om sosialt entreprenørskap på forhånd. På utdanningen lærer de blant annet forskjellen mellom en “vanlig” entreprenør og en sosial entreprenør. Alle er tydelig på at de ikke drives av en drøm om å tjene penger – men å gjøre en forskjell i samfunnet. Eller som en av dem sier det: “Jeg har verken en drøm om å bli rik, eller å leve på NAV”.

Leif forteller at han gjennom utdanningen har funnet ut at han begynte i feil ende da han startet opp MAB. Han har også opplevd en personlig utvikling, og fått noen aha-opplevelser. “Hva hadde skjedd om jeg hadde gått her først, hvor kunne jeg vært i dag?”.

Også Ivar fått noen aha-opplevelser. “Jeg har vært i lokallag, og lurt på hvorfor ting er som de er. Jeg har fått en helt annen innsikt i hvordan en organisasjon funker”.

Utvikling av utdanningen

Videre i utdanningen de nå er halvveis i, håper Ivar og Leif at de lærer mer om økonomi. De har også noen tanker om hvordan utdanningen kan utvikles videre framover. Kanskje en tettere kobling til erfaringskonsulentutdanningen?

Leif trekker fram at mange erfaringskonsulenter jobber i sosiale entreprenørskap. Kanskje kan de som nå studerer sosialt entreprenørskap ansette noen av erfaringskonsulentstudentene i framtiden?

Å lære av sine feil – og ikke gi opp

På utdanningen lærer de også at det å drive med innovasjon og entreprenørskap ikke alltid er rett fram. Noen ganger skal det prøving og feiling til før man kommer dit man vil. I undervisningen får de møte folk som har vært i bransjen i noen år. “Jo mer du snubler, jo mer lærer du”, får de høre.

For det er ikke til å stikke under en stol at sosiale entreprenører trenger pågangsmot og engasjement, i tillegg til kunnskap om å drive sosiale entreprenørskap, gode samarbeidspartnere og gode idéer.

Vi ønsker studentene våre lykke til framover, og gleder oss til å følge dem videre!

I høst startet vi sammen med Prios opp et kurs for innvandrere som ønsker å etablere sin egen virksomhet i Norge. Kurset har 23 deltakere i Trondheim og Steinkjer. De fleste kursdeltakerne kommer fra Ukraina.  

Kurset har fokus på sosialt entreprenørskap, og er lagt opp slik at deltakerne deler sin faglige kunnskap med hverandre. Kursdeltakerne har mye kompetanse fra arbeidslivet, og den samlede kunnskapen blant deltakerne er stor.  

Meningsfull innvirkning på lokalsamfunnet 

Etablererkurset har blitt en brobygger for innvandrere, spesielt de fra Ukraina, som ønsker å etablere seg i Trøndelag. Med dette prosjektet, kan vi styrke utviklingen av sosiale entreprenørskap i regionen. Kurset gir kunnskap, ferdigheter og støtte for å realisere deltakernes forretningsideer, og kan samtidig bidra positivt i lokalsamfunnet.  

Vi håper tilnærmingen i kurset kan bidra til å styrke integrering, skape arbeidsplasser og fremme en mer inkluderende framtid.  

Mål om å etablere virksomheter i 2024 

Prosjektet med etablereropplæring består av 3 faser.  

I fase 1 ble det etablert et team og ansatt en erfaringskonsulent med innvandrerbakgrunn. Lubna Rahban, som har tatt utdanningen for erfaringskonsulenter ved KBT Fagskole, er en viktig brikke i gjennomføringen av kurset.  

Fase 2 går fra august 2023 til mars 2024.  Denne fasen dreier seg om gjennomføringen av etablereropplæring for målgruppen, evaluering og justering av opplæringsprogrammet. 

Den tredje fasen går fra april 2024. Der følges deltakerne opp frem til de etablerer sine virksomheter i praksis høsten 2024. Dette inkluderer kartlegging av suksessfaktorer og barrierer, samt evaluering for å forbedre opplæringen for fremtidige flyktninger og innvandrere som ønsker å bli entreprenører. 

Samlingsdag til inspirasjon for etablering 

Kurset har deltakere i både Trondheim og Steinkjer. For litt siden hadde de samlingsdag i Trondheim, hvor de fikk bli bedre kjent med hverandre.  

Dagen ble svært produktiv og engasjerende for deltakerne på etableringskurset. De fikk mulighet til å besøke ulike aktører innen sosialt entreprenørskap, og fikk høre presentasjoner av blant annet SMAB (Erasmusprosjektet Smart business for all), prosjektet #Flight og Caritas.  

I dag har kommer alle elevene fra Trondheim og Steinkjer. Her vi en god stemning fra elevene. Her vært svært produktiv og engasjerende for elevene på etableringskurset. Det er flott at de fikk mulighet til å besøke to bedrift (Stavne og Glimt) og høre på presentasjon fra (Caritas, Flight og SMAB).  

“Det virker som om de har hatt en positiv opplevelse og muligheten til å knytte både med andre elever, noe som kan bidra til et støttende læringsmiljø. Viktig tema og programinnhold kan være avgjørende for å forberede deltakerne på deres reise innenfor Sosialt entreprenørskap. “ sier Lubna.  

Mål og læringsutbytte i kurset 

Deltakerne skal oppnå inngående kunnskap om økosystemet for sosialt entreprenørskap både i Norge og Ukraina, og kunne sammenligne likheter og forskjeller. 

De vil utvikle ferdigheter som å etablere virksomheter, generere kreative forretningsideer for samfunnsproblemløsning, og utarbeide solide forretningsplaner og strategier. 

Generell kompetanse omfatter en grundig forståelse av sosialt entreprenørskap, inkludert prinsipper, verdier og samfunnspåvirkning. 

Viktige nøkkelord for prosjektet 

Sosial Innovasjon: Dette handler om å utvikle nyskapende løsninger på sosiale problemer, som arbeidsledighet, integrering, eller utdanning, ved hjelp av entreprenørskapsprinsipper. 

Mangfold og inkludering: Etableringskursene fremmer mangfold og inkludering ved å gi innvandrere muligheten til å delta aktivt i samfunnet og økonomien. 

Entreprenørskapsferdigheter: Deltakerne lærer nødvendige ferdigheter for å starte og drive en virksomhet, inkludert forretningsplanlegging, økonomi og markedsføring. 

Lokalt Samarbeid: Samarbeid med lokale myndigheter, bedrifter og organisasjoner er en nøkkelkomponent for å fremme sosialt entreprenørskap. 

Bærekraftighet: Sosiale entreprenører fokuserer på bærekraft og langsiktig nytte for samfunnet. 

Erfaringskonsulent med erfaring fra å være ny i Norge 

Lubna er én av tre erfaringskonsulenter som startet å jobbe i KBT Fagskole i høst. Lubna jobber i all hovedsak i prosjektet med etablererkurset, og er en viktig brikke. Hun flyttet til Norge fra Syria i 2015, og har erfaring med å være ny i Norge.  

“Min rolle i prosjekt er viktig for å støtte deltakere i deres reise innenfor sosialt entreprenørskap og hjelpe dem med å utvikle ferdigheter og kompetanse for å lykkes.”, sier hun.  

Lubna hjelper blant annet til med program og planlegging av kurset. Hun gir støtte og veiledning til kursdeltakerne, og hjelper dem med å forstå konseptene innen sosialt entreprenørskap og hvordan de kan bruke dem i praksis.  

Hun bistår også med ressurskoordinering, blant annet når det kommer til gjesteforelesere, mentorer og finansiell støtte for deltakerne. Til sist jobber hun med å følge opp og gi tilbakemeldinger til studentene med tanke på framgang og presentasjoner.  

KBT Fagskole og Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling samarbeider om å tilby kurs.

Kurs i journalføring

I november kan du bli med på kurs om journalføring. Her tar vi blant annet for oss hva slags krav det stilles til journalføring, og hvordan du kan jobbe for at bruker- og pårørendeperspektivet blir ivaretatt. Kurset foregår digitalt, med mulighet for fysisk oppmøte hos oss i Trondheim. Les mer og meld deg på:

Kurs: Journalføring

Nyttige verktøy for erfaringskonsulenten

I desember kan du få med deg noen nyttige verktøy i jobben som erfaringskonsulent. I kurset møter du både erfaringskonsulenter og undervisere fra KBT Fagskole. Kurset foregår digitalt, med mulighet for fysisk oppmøte hos oss i Trondheim. Les mer og meld deg på:

Kurs: Erfaringskonsulent 2