KBT Fagskole holder stengt i romjula, og vi vil derfor ikke være tilgjengelig på telefon eller e-post.
Vi ønsker studenter, undervisere, samarbeidspartnere, sensorer og alle andre en fredelig jul og et god nyttår.
KBT Fagskole holder stengt i romjula, og vi vil derfor ikke være tilgjengelig på telefon eller e-post.
Vi ønsker studenter, undervisere, samarbeidspartnere, sensorer og alle andre en fredelig jul og et god nyttår.
(Bildet, fra venstre: Karl Johan Johansen og Preben Hegland (KBT Fagskole), Carolina Yañez Santana og Ariana Romero (Clictic), Maria Segarra (MEUS), Gabriela Braneanu og Eleni Vezali (InnovED), Krzysztof Cegłowski (Euro Lider), Norhan Othman (Startup Migrants) og Bjørn Bratt (Prios). Fotografert av InnovEDs Athanasia Zagkoti.)
Det internasjonale prosjektet SMAB, finansiert av Erasmus+, er i gang med å utvikle et e-læringsprogram for entreprenører. Verktøyet er spesielt rettet mot migranter i Norge, Tyskland, Hellas, Spania og Polen, og skal gjøre det lettere for ferske innbyggere å starte bedrifter i sine nye hjemland.
Etter å ha undersøkt behov for opplæring i de fem landene gjennom case-studier, er arbeidet med å lage e-læringsmoduler nå i gang. I høst har prosjektet utarbeidet 14 slike moduler, som i tiden framover vil bli testet og videreutviklet.
Hver modul tar for seg ett tema, eksempelvis «Circular business» eller «If there’s no plan, it’s no fun: Planning and Management«. Modulene består både av teori og relevante , kompetansehevende oppgaver. De 2 første modulene er skapt under ledelse av vår spanske partner MEUS. Etter hvert vil alle e-læringsmodulene bli tilgjengelig på nettsiden til prosjektet SMAB.
Det neste på planen er testing av digitale e-læringmoduler rettet mot entreprenører. Hovedmålgruppen for e-læringprogrammet er migranter og flyktninger som ønsker å skape sitt eget livsgrunnlag. Selv om del 2 i prosjektet nærmer seg klar for testing, må prosjektpartener MEUS først kvalitetssikre modulene. Videre så vil alle modulene blir oversatt til norsk, spansk, tysk, polsk og gresk.
Fra våren av så blir det også arbeid med korte, presise og relevante videoer som skal komplimentere e-læringsmodulene våre, under ledelse av vår tyske partner Startup Migrants.
29. og 30. november så var Rektor Karl Johan Johansen og Lektor Preben Hegland i Volos, Hellas. En viktig del av prosjekter finansiert av Erasmus+ er disse transnasjonale møtene, og møtet i Volos var det 3. av fire obligatoriske møter. Møtet ble arrangert av den greske prosjektpartneren InnovED. Neste møte er neste år i Steinkjer under ledelse av den andre norske partneren Prios.
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
For noen dager siden fikk vi beskjed om at NOKUT har gitt oss en betinget akkreditering om fagskoleutdanningen Sosialt entreprenørskap. Til høsten håper vi å kunne ta i mot de første studentene på den nye linjen.
Den nye utdanningen for sosiale entreprenører vektlegger både en forståelse av sosiale utfordringer, kunnskap om entreprenørskap samt hvordan entreprenørskap kan bidra til å løse problemer på ulike nivå i samfunnet. Målgruppen for studiet er folk som ønsker å arbeide med sosiale innovasjoner og entreprenørskap med fokus på sosiale ferdigheter, samfunnsentreprenørskap og positive miljøeffekter.
Mer informasjon kommer snart!
(Bilde: Anne Hirrich (Førstekonsulent) og studentene Nina Salomonsen fra første kull og Nora Leren som er student nåværende kull stod på stand under Sterkere sammen 2022. Nora er også studentrådsleder og styrerepresentant. Der fikk de kontakt med mange potensielle søkere til utdanningen, og også hilst på folk som tidligere har studert hos oss)
I november deltok ansatte og studenter fra KBT Fagskole på erfaringskonsulentenes egen konferanse, Sterkere sammen, arrangert av Erfaringssentrum m.fl. Som Norges eneste høyere yrkesfaglige utdanning for erfaringskonsulenter, er det viktig å kunne delta på en slik møteplass.
Gjennom det faglige programmet og mellommenneskelige møter får vi innblikk i hva dagens erfaringskonsulenter er opptatt av og hva som er viktig for dem. I tillegg gir det oss mulighet til å bygge videre på det faglige nettverket vårt, komme i kontakt med folk som vurderer å søke på utdanningen og fange opp hva slags spørsmål folk har om utdanningen vår.
Ved KBT Fagskole er vi opptatt av å kunne tilby undervisning fra folk med ulik spisskompetanse. Vi er avhengig av et bredt nettverk for å kunne få inn relevante gjesteforelesere som supplerer den kompetansen vi har innomhus. Da er det gull verdt å kunne delta på en slik nettverksarena som Sterkere sammen.
Én av dem vi fikk kontakt med, er Turid Irene Turunen. Hun jobber på Finnmarkssykehuset, som nordsamisk erfaringskonsulent, og holdt innlegg under Sterkere sammen 2022. Der snakket hun om kultursensitivitet, som blant annet handler om hvordan samiske pasienter opplever helsesystemet og helsetjenestene.
Les Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse sitt intervju med Turunen her
Denne kultursensitiviteten kan også overføres til andre typer kulturbakgrunner. Det å møte pasienten, brukeren eller deltakeren på sine egne kulturelle premisser. Vi er så heldige å ha fått inn Turid som gjesteforeleser til våren, og ser fram til en viktig og spennende forelesning.
Turid er også med i Prosjekt Erfaringsbase, som blant annet jobber med å lage et digitalt nettverkskart over erfaringskonsulenter i Nord-Norge.
Et annet aspekt med en slik nettverksarena, er å høre hvordan arbeidshverdagen til erfaringskonsulentene ulike steder i landet er. Hva slags arbeidsvilkår har de? Hva slags arbeidsforutsetninger og avklaring av kompetanse møter de? Hvilke utfordringer møter erfaringskonsulentene i hverdagslivet?
Det er rundt 15 år siden den første erfaringskonsulenten ble ansatt i Norge. Det kan høres lenge ut, men i et historisk perspektiv er det lite. Erfaringssentrum fylte 5 år i 2022, mens Norsk Sykepleierforbund fylte 110 år.
Erfaringskonsulenten er fremdeles en ny og kanskje også ukjent rolle for mange. På både individ-, system- og samfunnsnivå holder vi fremdeles på å definere hvilke roller erfaringskonsulentene skal ha. Norges første erfaringskonsulent skal ha sagt at erfaringskonsulenten skal være både vaktbikkje og gartner. Men hva innebærer nå det? Og hvor stort rom finnes det på hver arbeidsplass til å utfylle en slik rolle?
Nettopp derfor er det viktig å kunne møtes. Ifølge Erfaringssentrum, er det omtrent 260 årsverk med erfaringskonsulenter i Norge. Mange av disse er alene i rollen på sin arbeidsplass, og en del har kanskje vært med på å skrive sin egen stillingsbeskrivelse. Da er det greit å få innspill på hvordan det er på andre arbeidsplasser.
Også for oss som jobber i en utdanning for erfaringskonsulenter, er det nyttig med fysiske møter. Med en kombinert digital og fysisk utdanning, har også vi behov for å møte relevante mennesker fysisk, da det gir en annen type relasjon. Enten det er snakk om potensielle studenter, tidligere og nåværende studenter, praksisplasser eller gjesteforelesere.
På konferansen ble det et gledelig gjensyn med flere tidligere studenter. Da fikk vi høre hvordan livet etter endt utdanning har vært, og hvordan utdanningen har vært nyttig for dem i arbeidshverdagen. Noen av våre nåværende studenter var også til stede, som både ga oss mulighet til å bli bedre kjent og få direkte innspill på utdanningen.
“Det var ekstremt hyggelig! Vi møtte mange av våre tidligere studenter og potensielt framtidige studenter”, sier Førstekonsulent Anne Hirrich. “En annen hyggelig bieffekt, var at studentene møttes på tvers av kullene. Noe vi ellers forsøker å ivareta gjennom alumnusnettverket”.
På stand under Sterkere sammen, fikk vi også et innblikk i hva folk lurer på om utdanningen vår. For eksempel syntes flere det var interessant at du får studiepoeng ved å ta vår høyere yrkesfaglige utdanning for erfaringskonsulenter, som kan brukes til videre karrierebygging.
Noen av spørsmålene vi fikk kan du lese under. I tillegg kan du se ofte stilte spørsmål på våre nettsider, som vi skal få oppdatert så snart som mulig.
Et grunnleggende krav er å ha egen- eller pårørendeerfaring innen psykisk helse og rus. Fagbrev innen helse- og sosialfeltet kvalifiserer til opptak, men for å være nok kvalifisert til å ta utdanningen må du også ha benyttet tjenesteapparatet innen psykisk helse og/eller rus. Du kan også komme inn på realkompetanse. Les mer om opptakskrav her.
Til nå har vi fått finansiering til 40 studieplasser per studieår av Trøndelag Fylkeskommune. Så har vi tatt inn noen ekstra studenter, slik at vi samlet sett ligger på rundt 60 studenter.
Som student, kan du velge om du vil studere heltid og ta utdanningen over 1 år, eller deltid over 2 år. I det samlede antall studenter inngår både hel- og deltidsstudenter.
Ved KBT Fagskole opererer vi med en hybrid løsning for undervisning. Det vil si at du kan delta på undervisningen i klasserommet vårt i Trondheim, eller over nett på Zoom. Vi har undervisning 2 ganger á 2 timer hver uke. I tillegg har vi 2 ukesamlinger i semesteret, hvor det er heldagsundervisning mandag til fredag.
For å styrke samholdet i klassemiljøet og for å følge opp studentenes læringsprosess, etablerer vi faste studiegrupper/veiledningsgrupper. Studiet består av 3 teoriemner og 2 praksisemner, og det følger veiledning med alle emnene. Alle fagene har mappeeksamen, som vil si at du jobber med eksamensoppgaven hele semesteret, og får veiledning underveis.
Ja, det kan du, dersom arbeidsplassen din er egnet. Det finner vi ut i dialog med deg som student og arbeidsplassen din.
Da er det krav at det er en tilgjengelig person på arbeidsplassen som kvalifiserer som praksisveileder. Fortrinnsvis en erfaringskonsulent, men dette er ikke et krav fordi det er mangel på erfaringskonsulenter i tjenestene. Det kan også være en fagperson med helse- og sosialfaglig bakgrunn.
Det er også et krav at arbeidsplassen disponerer/gir studenten rom for studietid. Det vil si deltakelse i undervisning og veiledning samt selvstudium.
Det siste tiåret har det blitt utviklet ulike opplæringskonsept for erfaringskonsulenter og tilsvarende parallelt i flere land i Europa. Selv om det er ulike konsept og kulturer, er kjernekompetansen erfaring. Ex-IN i Tyskland har opplæring for det de kaller eksperter gjennom erfaring.
I mars møtte vi styret i organisasjonen, hvor vi både fikk høre om hvordan de jobber, hvordan opplæringen de gir fungerer og hva slags rolle erfaringskompetansen har i arbeidslivet i Tyskland. Nå har vi også vært på studietur for å oppleve undervisningen deres i praksis.
KBT Fagskole og EX-IN har ulike type opplæringer, men vi kan likevel lære mye av hverandre. Ex-In sine kurs består mye av selvutvikling, livsmestring samt å lære hvordan man kan bruke erfaringene sine. De kaller det ikke konsulent eller medarbeider, men ekspert gjennom erfaring. I den forstand likestiller de dem med fagpersoner. De er ekspert gjennom sin erfaring, mens fagarbeideren er ekspert gjennom sin fagkompetanse.
Da førstekonsulent Anne og rektor Karl Johan var på studietur i høst, fikk de være med på én av 12 opplæringsmoduler. Slik fikk de førstehånds kunnskap om hvordan undervisningsopplegget til EX-IN fungerer.
“Det handler om å komme seg litt ut av egen boble. Vi bruker denne erfaringsutvekslingen til å utvikle vår egen undervisning og holde oss nærme praksisen.”, sier Anne Hirrich.
Ekspert gjennom erfaring-kursene til EX-IN går over 12 moduler, og hver av modulene gjennomføres i løpet av en helg. Tema for modulen vi fikk være med på, var “å ledsage og støtte opp om” [det tyske navnet – Begleiten und Unterstützen]. Det handlet mye om å lytte, kommunisere og hvordan agere på det du hører. Her presenterte kursholderne kommunikasjonsteori og – modeller, som kursdeltakerne bruker i gruppearbeidet. For oss er et godt kjent eksempel “aktiv lytting”.
Eksempler på andre moduler er “erfaring og deltakelse” [Erfahrung und Teilhabe], “selvutforskning” [Selbsterforschung], “evaluering” [assessment] og “recovery”.
Gjennom dagen inntar de fleste av oss flere ulike roller. Som erfaringskonsulent, eller ekspert gjennom erfaring, kan du også ha ulike roller. Eller hatter om du vil. På kursmodulen Anne og Karl deltok på, var bevisstgjøring av disse rollene ett av emnene de gikk gjennom. Eksempler på roller er rådgiver, ledsager, en som understøtter, framsnakker eller assisterer.
På kurset jobbet de med å bli bevisst på å vurdere kontekst og å lese situasjonen. Som erfaringskonsulent har du kanskje alle rollene, men du må vurdere hvilken som skal være mest dominerende i situasjonen. For eksempel: Passer det nå å være en ledsager, eller å være mer tilbaketrukket i en støttende rolle? Det er analytiske skiller, og det handler kanskje aller mest om å være bevisst sin rolle i arbeidshverdagen og ovenfor bruker/pasient.
Selve gjennomføringen av kurset til EX-IN kan oppleves mer personlig og intim enn vanlig klasseromsundervisning. “I kurset sitter de i ring. Intensjonen er at alle skal se hverandre – se kroppsspråket. Vi var 19 personer i rommet, hvorav 2 var kursledere”, sier Anne Hirrich om opplevelsen.
I likhet med oss i KBT Fagskole, er EX-IN opptatt av å ha likeverdig dialog mellom fag- og erfaringsperspektivet. Derfor er det alltid én fagperson og én erfaringsekspert som leder kursene deres sammen. Begge med mange års erfaring.
Som utenforstående i undervisningen, følte Anne seg meget velkommen, både av kursdeltakerne og kursholderne.
“Jeg ble møtt med en nysgjerrighet om hva vi driver med. Og så synes jeg det var en uuttalt tillit til stede. Vi kommer som fremmede personer inn i deres personlige opplegg og vi fikk være med på alt. Men vi var tydelig på å avklare rollene våre der og da, og forklarte at vi kunne trekke oss unna om noen ønsket dette”
Anne Hirrich
Å bli møtt på en slik måte, er ikke selvsagt. For som en del av opplæringen ble det også delt private historier, og spesielt to deltakere delte sin egen historie, mens Anne og Karl var til stede.
“Det er sterke øyeblikk, da kursdeltakeren i en 10 minutters presentasjon får fullkommen oppmerksomhet. De andre skal lytte. Ingen mobil, eller bevegelse i rommet. Ingen avbrytelser. Kun den som legger frem og deg selv. Det er en øvelse, og slettes ikke slik du skal presentere for fremtidige kolleger eller brukere. Derfor opplevde jeg det så personlig. Og inkluderende.”, forklarer Anne.
Strukturen i undervisningen hos EX-IN opplevdes tydelig, men ikke for detaljstyrt. Det var fleksibelt, med tilpasning. Det var likevel et tydelig opplegg med noen faste punkter hver dag. Begynnelsen og avslutningen av alle kursdagene var like.
I løpet av kurset fikk man en del materiell, som ble aktivt brukt gjennom modulen. Noe var oppgaver og noe var mer informasjonsmateriell. Mye var selvrefleksjonsoppgaver.
Det var også mye gruppearbeid i undervisningen, med refleksjonsoppgaver. En oppgave kunne være: “Hva er vellykket kommunikasjon?” Så ble man delt inn i tilfeldige grupper, som etterpå skulle presentere hva de hadde kommet fram til på et stort ark. Noen tegnet, andre skrev stikkord eller hele setninger. Så ble det hele presentert i plenum, og diskutert med de andre deltakerne i tillegg til at kursholderne kom med sine tilbakemeldinger.
“Jeg vil trekke fram at det er stor grad av deltakerinvolvering i kurset. Høy grad av aktivering. Det er i form av gruppearbeid og i form av forberedelse. To deltakere skulle presentere sin diagnose. Istedenfor å få en fagperson som snakket om for eksempel bipolaritet, så snakket to personer som har fått den diagnosen om det. Intensjonen er å få fram en erfaringsnær fortelling av diagnosen bipolar. Slik er modulene bygget opp, at en eller flere kursdeltakere presenterer noe sånt.”, sier Anne.
Sett i forhold til KBT Fagskole sin undervisning, opplevde Anne at det var større fokus på diagnose. Det er annerledes enn undervisning i fagskolen. En ting er grunnleggende kunnskap om diagnoser, men det er en balanse. Vi ønsker at ressursene som finnes i hvert enkelt menneske skal være i fokus, og ikke merkelappene. En utdannet erfaringskonsulent skal heller ikke være en behandler i klinisk og tradisjonell forstand.
Samtidig er det lærdom for oss å hente i hvordan kursdeltakerne hos EX-IN får opplæring i diagnoser. “Den erfaringsnære presentasjonen, det gjorde det mer troverdig og ekte. Det vi kanskje lærer ut av dette, er å få inspirasjon til hvordan aktivere og involvere studentene våre enda mer inn i undervisningen fremover og aktiv dyrke erfaringskompetansen.”, sier Anne.
Å dra på studiereiser og delta i prosjekter, bidrar til en faglig utvikling hos ansatte ved KBT Fagskole, som igjen kan øke kvaliteten på utdanningen vi tilbyr.
“Det utfordrer oss, og vi utfordrer andre. Det opplevde jeg i Tyskland. Vi lurte på ting de ikke har tenkt på, på kjempelenge. Det er mye som blir til rutine. Og slik blir det for oss også på et tidspunkt.”, sier Anne.
“Erfaringsutvekslingen bidrar til en refleksiv og dynamisk utviklingsprosess i utdanningen vår. Det inngår direkte inn i vårt eget kvalitetssikringsarbeid av utdanningens innhold og pedagogiske metoder.”, fortsetter hun.
Prosjektene fagskolen jobber med, blir også presentert for studentene i undervisningen. Da kan studentene komme med innspill. Slik får studentene innblikk i utviklingen på feltet på nært hold, samtidig som innspillene de gir utfra sine varierte erfaringsbakgrunner kan bidra til å løfte nye og viktige problemstillinger inn i prosjektene – og fagutviklingen.
“På sikt ønsker vi å oppnå mer studentinvolvering i prosjektene.”, sier Anne
KBT Fagskole har fremdeles en særegen utdanning. Den høyere yrkesfaglige utdanningen for erfaringskonsulenter er ikke et livsmestringskurs. Samtidig er det et behov for å utvikle mer pedagogikk på området erfaringskompetanse.
Etter 2 og et halvt år med undervisning, er vi fremdeles i utvikling. Ved å samarbeide med andre som tilbyr ulike former for opplæring av erfaringskonsulenter, så kan vi utveksle erfaringer til gjensidig nytte – ikke minst for framtidige studenter.
Tidligere i november deltok vi på den årlige konferansen for erfaringskonsulenter – Sterkere sammen. Overskriften for årets program var Pioner. Erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen er nybrottsarbeid, og en ny måte å bruke erfaringskompetanse på. Roger Santokhie møtte mye interesse fra både Helsedirektoratet, Sykepleieforbundet og ikke minst erfaringskonsulenter etter sitt innlegg om prosjektet PIA.
Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care (PIA) er et Erasmus+ prosjekt med samarbeidspartnere fra Hellas, Italia, Romania og Norge. KBT Fagskole er prosjektansvarlig.
Målet med prosjektet er å bidra til å skape bærekraftige og kompetansehevende tjenester for personer med demens, ved å finne nye måter å involvere brukere og pårørende i tjenesteutviklingen. PIA har også mål om å bidra til å redusere stigma og tabu rundt demens, slik at flere kanskje vil søke hjelp på et tidlig stadium. Les mer om PIA
Ett av delmålene for PIA er å utvikle politiske strategier i deltakerlandene, og åpne opp for muligheten med erfaringsmedarbeidere som en del av løsningen på framtidens demensomsorg. Da er det gledelig at seniorrådgiver for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, Line Eikenes Langsholt, viste interesse for prosjektet under Sterkere Sammen 2022.
Nysgjerrighet fra én person i helsedirektoratet fører ikke automatisk til at erfaringsmedarbeidere blir en del av Norges strategi for framtidens eldreomsorg. Likevel er det positivt når Langsholt kommer innom prosjektstanden og uttrykker at vi er inne på et spennende område.
Også representanter fra Sykepleierforbundet tok kontakt etter Santokhies innlegg på Sterkere Sammen 2022. Lederen for faggruppe psykiske helse og rus, uttrykte at det er en spennende måte å tenke på i prosjektene med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
“Vi har sett at erfaringsmedarbeidere fungerer innen rusomsorg, psykisk helsetjenester, NAV, kriminialomsorg og barnevern. Så hvorfor ikke?”
Roger Santokhie
Et spørsmål som gikk igjen på PIA-standen under Sterkere Sammen 2022 var: Går det an å bruke personer med demens som erfaringsmedarbeidere? På det kan vi svare at det har vært prøvd i England, men at det på grunn av sykdommens natur gir mye «start og stopp». I første omgang konsentrerer vi oss derfor om pårørende både i PIA og i pilotprosjektet ved KBT med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
Demens defineres som en pårørendesykdom – pårørende er veldig berørt av sykdommen til sine nærmeste. Som pårørende har du vært med på reisen fra dag én. Du har sett og opplevd utfordringene og funnet gode, praktiske løsninger for å møte hverdagsutfordringene. Pårørende har også erfaringer med å være i kontakt med hjelpeapparatet, og vet basert på sin erfaring hvilken type hjelp de (personer med demens) har behov for.
Mange syntes det var en spennende idé, å overføre de dokumenterte effektene fra erfaringskonsulenter i rus og psykiatri over til demensomsorgen.
I sin tale på konferansen, sa generalsekretær i Erfaringssentrum, Torbjørn Mohn-Haugen, at det er viktig at vi nå ser på nye områder, og vi er glade for å kunne bidra til akkurat dette. Mange helse- og omsorgstjenester står foran en stor bemanningsutfordring i framtiden. Vi tror erfaringsmedarbeidere, -konsulenter og –spesialister kan være en del av løsningen. Også innen demensomsorgen.
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.
Søndag 13. november i Gøteborg startet et 3 dagers møte mellom partnere fra Norge, Sverige, Island, Estland, Litauen og Latvia. Målet med dette møtet var å skape et felles nettverk innen feltet utdanning/kursing/veiledning av erfaringskonsulenter.
Rektor Karl Johan Johansen og lektor Preben Hegland representerte KBT Fagskole og Norge i dette møtet. KBT Fagskole står også for initiativet for dette samarbeidet. Hovedpunktet på agendaen var å jobbe for en felles søknad til Nordplus om å få støtte til et nordisk og baltisk nettverk.
Det er et stort spenn mellom partene i dette nettverket. KBT Fagskole har akkreditering av sin høyre yrkesfaglige utdanning, Sverige har 5 uker med kurs, og Litauen mangler tilbud til erfaringskonsulenter.
Partene sitter også med ulik kompetanse. Det vil si fra forskning på erfaringskonsulenter, politisk samarbeid, arbeid for menneskerettigheter i sitt respektive land, aktivisme for bruken av erfaringskonsulenter, kursholdere og akkreditert utdanning. Når det er sagt så har vi alle et felles mål om å styrke erfaringskonsulenters utdanning og bruk i Norden og de Baltiske landene.
KBT Fagskole hadde et møte i København i mai 2022 med samme partnere fra Sverige og Estland. Dessverre måtte den danske partneren trekke seg fra nettverket. Derfor så KBT Fagskole behovet for å rekruttere flere partnere og representere flere land for å styrke nettverket, og under ser du listen på deltakere i nettverket slik det er nå.
På venstre side: Sverige: Johanna Jaring, Sara Svensson, Estland: Sigrid Tammiste, Reelika Lume, Sverige: Filippa G. Jenneteg.
På høyre side: Sverige: Sonny Wåhlstedt, Island: Elín Ebba Ásmundsdóttir, Norge: Karl J. Johansen og Preben Hegland.
NB! Ikke på bildet: Litauen: Greta Klidziutė, Latvia: Ieva Leimane-Veldmeijere
Tidligere i høst hadde vi ukesamling for studentene på utdanningen for erfaringskonsulenter. Ett av temaene på agendaen var menneskerettigheter. Til å forelese om temaet, kom Mette Ellingsdalen fra WSO (We shall overcome).
Da fikk studentene blant annet bryne seg på noen spørsmål rundt menneskerettigheter utviklet av WHO – Quality Rights. Der viste det seg at studentene har en god radar for hva som er riktig i forhold til menneskerettighetene innen psykisk helse- og rusarbeid. Selv i spørsmål hvor flere svar kunne se riktig ut ved første øyekast.
Likevel viste øvelsen at det er viktig at folk som jobber innen helse- og sosialfeltet har god kunnskap om menneskerettighetene. Også studentene måtte tenke seg om enkelte ganger under øvelsen. Og selv om «alle» vet at menneskerettigheter er viktig, så har man det kanskje ikke lengst framme i hjernebarken, alltid.
I etterkant av forelesningen Mette Ellingsdalen holdt for studentene ved KBT Fagskole, har vi tatt et lite e-postintervju med henne. Hele intervju kan du lese på KBT sine nettsider.
Et lite utdrag får du her:
Hvorfor er det viktig at erfaringskonsulenter innen psykisk helse og rus har kunnskap om menneskerettigheter?
Alle som jobber i psykiske helsetjenester, ikke bare erfaringskonsulentene, burde ha kunnskap om menneskerettigheter, men det er ikke tilfellet i dag. Kunnskap om menneskerettigheter er viktig for at erfaringskonsulenten skal kunne bidra på en god måte og med tyngde, enten det er i tjenesteutvikling eller i direkte møte med mennesker. Hvis man ikke har kunnskap om hva menneskerettighetene betyr er det vanskelig å gjenkjenne når de brytes, og å vite hva som skal til for å styrke og respektere dem.
Mette Ellingsdalen
I november hadde KBT og KBT Fagskole besøk av den svenske paraplyorganisasjonen NSPH (Nationell Samverkan för psykisk hälsa). De har i likhet med KBT Fagskole utviklet en opplæringsmodell erfaringskonsulenter, eller Peer Support.
Under besøket ble vi bedre kjent med hvordan opplæring og utdanning av erfaringskonsulenter foregår i de to landene. Mens vi her i Norge har flere typer kurs og utdanninger, er det per i dag NSPH som står for all opplæring. Nå er KBT Fagskole, NSPH og flere andre i gang med å utvikle et nordisk og baltisk nettverk for å kunne samarbeide om å utvikle opplæringsmuligheter for erfaringskonsulenter i flere land.
I oktober var 9 representanter fra PIA-prosjektet i Romania på en europeisk konferanse om demens. Der fikk de presentere PIA-prosjektet på en poster, og møtte mye nysgjerrighet og interesse. Spesielt fra personer med demens og pårørende. At du kan være en ressurs for andre med dine erfaringer fra møtet med demens appellerte til denne gruppen.
Peer Support Workers as an Innovative force in Advocacy in dementia care (PIA) er et Erasmus+ prosjekt med samarbeidspartnere fra Hellas, Italia, Romania og Norge. KBT Fagskole er prosjektansvarlig.
Målet med prosjektet er å bidra til å skape bærekraftige og kompetansehevende tjenester for personer med demens, ved å finne nye måter å involvere brukere og pårørende i tjenesteutviklingen. PIA har også mål om å bidra til å redusere stigma og tabu rundt demens, slik at flere kanskje vil søke hjelp på et tidlig stadium. Les mer om PIA
Å delta på en slik europeisk konferanse, gir gode muligheter for nettverksbygging på et mer internasjonalt nivå. På sikt kan vi forhåpentlig få fruktbare samarbeid for å kunne utvikle en ny og utfyllende rolle i demensomsorgen i Europa. For eksempel fikk vi knyttet kontakt med det svenske og det danske demensforbundet, som nå har hørt om våre prosjekt med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
I mange land utenfor Skandinavia er helsetjenestene bygd opp på andre måter enn hva vi er vant til i Norge. Mens vi har lovpålagte tjenester, er det i andre land mer basert på private initiativ og frivillighet. Det er ikke i like stor grad offentlige tjenester som ivaretar behovene til innbyggerne.
På konferansen var det flere organisasjoner fra eksempelvis England og Skottland det kan være aktuelle å samarbeid. Disse har mange av de samme grunnleggende tankegangene som oss, men det er frivillig. Hos dem handler det i stor grad om likemannsarbeid.
Å bli sett på som en ressurs er viktig for de fleste. Det gjør noe med oss at vi vet noen trenger oss. Kanskje særlig om vi har opplevd å føle oss som en belastning for andre. Å benytte ressursene hos personer med demens og deres pårørende er også viktig i PIA-prosjektet.
Kanskje var det derfor det var personer diagnostisert med demens og pårørende som viste aller mest interesse og nysgjerrighet rundt PIA-prosjektet. Roger Santokhie fra KBT husker spesielt en som kom bort til dem på standen.
«Vi møtte en som heter Nathan på konferansen. Han og faren tar vare på sin bestemor som har demens. Engelskmannen Nathan synes det er beleilig for myndighetene å kalle det «informal care giver», så de slipper å betale dem. Men det er en fulltidsjobb. Så han syntes det var fint å ha en formell tittel på det: Peer Support Worker.»
Karl Johan Johansen sier han merket en holdningsendring blant deltakerne på konferansen. For det første ser folk i større grad behov for brukerinvolvering fra personer med demens og deres pårørende. For det andre har det skjedd en utvikling rundt hvordan vi forholder oss til sykdommen. Det har kommet nye medisiner på markedet, og noen studier antyder at livsstil kan ha betydning for utvikling av demens.
Også konferansen i seg selv ga inntrykk av å ha fokus på brukermedvirkning. Det var flere konferansedeltakere som har demens, og også noen av foredragsholderne på programmet. Dette bidro sterkt til å fremme brukerperspektivet. En ser nå også tendenser til styrking og større grad av rendyrking av brukerorganisering. For eksempel Deepness Dementia.
Santokhie synes også det virker som det har blitt mer fokus på brukermedvirkning. På konferansen var det mye fokus på utfordringer framover i tid. Selv om det ikke er noe nytt i det, så var det også søkelys på hvordan personer med demens kan være mer aktive i å være med på å løse utfordringene. Hvordan kan pårørende og innbyggere med en demensdiagnose være en del av løsningen?
Et sentralt tema på konferansen var forskning på mulighetene til å redusere risiko for demens, ved å endre på risikofaktorene gjennom å legge om livsstil. Et annet viktig tema var det som skjer med personer med demens i krigen i Ukraina.
Den Europeiske Alzheimer-konferansen arrangeres på ulike steder fra gang til gang. Neste års konferanse er i Helsinki. Der håper gjengen i PIA å få en egen parallellsesjon om erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Det er et spennende felt med mye potensiale, og forhåpentlig blir det mye utvikling i året som kommer.
This project has been funded with support from the European Commission. This publication reflects the views only of the author, and the Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.