KIPS UNG – Livsmestring for ungdom
I KIPS UNG skal vi utvikle en digital videotjeneste for ungdom med psykiske utfordringer. Prosjektet er en “spin-off” av prosjektet KIPS – Kurs i praktisk stresshåndtering for voksne.
Prosjektmål: Gi effektiv psykisk helsehjelp til ungdom når de trenger det, og der de er, uten at de må forholde seg til ventelister, begrensninger i kommunale tilbud og avslag.
Lavterskeltilbud for ungdom fra 13-16 år
Med utgangspunkt i suksessen KIPS har vært for voksne, skal vi nå utvikle «KIPS UNG» – et lavterskel lærings- og informasjonsopplegg i videoformat, tilpasset ungdom 13-16 år. Programmet baseres i metakognitiv tilnærming (MCT), den samme effektive, evidensbaserte psykologiske tilnærmingen som KIPS for voksne, og vil tilbys med oppfølging av helsesykepleier eller fastlege.
«KIPS UNG» er ment å fange opp personer i en tidligere fase av livet, som opplever utfordringer med milde til moderate psykiske plager. Det er essensielt å sørge for lett tilgang og god hjelp tidlig, for å forhindre eskalering av psykiske plager i overgangen til voksenlivet.
Nye tall fra NAV viser at det legemeldte sykefraværet som følge av psykisk uhelse økte i første halvdel av 2024 (NAV, 2024). Økningen er størst blant unge, og hele 30% av sykefraværet til 25-29 åringer skyldtes nettopp psykiske lidelser.
Prosjektets målsetning er at unge i Norge skal få god hjelp, når de trenger det og der de er, uten å måtte forholde seg til ventelister, begrensninger i kommunalt tilbud eller avslag fra helsetjenesten.
Normalisering av hverdagspsykologiske plager
KIPS UNG har som forgjengeren, KIPS for voksne, fokus på normalisering av hverdagspsykologiske plager. Videoprogrammet tar sikte på å lære ungdom, på en underholdende måte, mer om hva som skjer i kropp og sinn når vi prøver å håndtere problemene våre gjennom å gruble over fortiden, stresse i hverdagen, og bekymre oss for fremtiden. I løpet av programmet vil de lære hvordan ta mer bevisste valg på hva man trygt kan bruke mindre tid, krefter og oppmerksomhet på i livet: hva man bør prioritere, og hva man kan øve på å la ligge.
I videoprogrammet vil man blant annet lære mer om temaer som hvorfor vi reagerer som vi gjør, hva som skjer i kroppen, den psykologiske grunnmuren: mat/ernæring, søvn, aktivitet og sosial omgang, samt ulike spesialtemaer som uro/engstelse, dårlig selvtillit, skolevegring og mobbing, for å nevne noe.
Prosjektleder: Karl Johan Johansen
Prosjektutvikler: Ida Myran
Varighet: 1.8.2024-30.9.2025
Finansiering: Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. Beløp: 1,5 millioner kroner fordelt på 2 år.
Den psykologiske tilnærmingen: Metakognitiv tilnærming
Et gjennomgående trekk ved psykiske lidelser er opplevelsen av liten kontroll over egen tenkning. Mange opplever at de mister kontrollen, og blir sittende fast i et negativt tankemønster. «KIPS UNG» baseres i metakognitiv tilnærming, som handler om å lære seg å komme løs fra fastlåste negative tanker.
I metakognitiv tilnærming lærer man å endre måten man forholder seg til vanskelige tanker på, slik at de ikke varer lengre enn de må. Her lærer man å skifte fokus på hvor oppmerksomheten vår ligger, og på den måten begrense belastningen negative tanker har. Som mennesker kontrollerer vi ikke tankene som oppstår i oss, men vi kan selv velge hvilken respons vi gir tankene våre. Lar vi tankene passere lettere forbi, benytter vi mye mindre tid og energi på å gruble over ting som ikke er til hjelp for oss.
Metakognitiv tilnærming er en nyere psykologisk gren som stadig får et større fotfeste i psykologien. Den er basert på teorier utviklet av Adrian Wells, en britisk psykolog og professor.
Hva skal vi gjøre i KIPS UNG?
Sammen med Rådet for psykisk helse, Stjørdal kommune og Mindblown igangsetter vi nå utviklingen av tjenesten i august 2024. Det vil utvikles manus for videoer, bli gjort innspilling i studio og på location, testing og redigering, hvorpå en ferdig prototype er planlagt å foreligge i løpet av et års tid. Det vil bli utstrakt dialog med og testing av ungdommer fra ulike skoler i Værnes-regionen for å sørge for en så tilpasset tjeneste som overhodet mulig.
Historien om KIPS
Tilbake i 2020 observerte enhet psykisk helse og rus Stjørdal utfordringer i lavterskeltilbudet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i kommunen. I takt med at flere og flere opplevde problemer med psykiske utfordringer, så økte ventelistene på lavterskeltilbudet. Det var et behov for en mer effektiv psykologisk tilnærming for å kunne hjelpe pasienter med mild til moderat grad av psykiske utfordringer raskere tilbake, og samtidig effektivisere jobben hos enheten.
I samarbeid med metakognitiv terapeut og forfatter, Geir Wigtil, ble det etter hvert utviklet et fysisk; «Kurs i praktisk stresshåndtering» (KIPS) til enheten. Her ble det gitt opplæring til kursleder i enheten, som holdt kurset fysisk for pasienter. Fysiske KIPS var til testing i 1,5 år og viste at tilfriskningsperioden for pasienter ble redusert med over 30% mot tidligere kognitiv en-til-en behandling i enheten.
Med gode resultater av fysiske KIPS, kom idéen om å lage et digitalt kurs som kunne hjelpe enda flere – og som også ville egne seg for kommuner som står uten lavterskeltilbud som Rask Psykisk Helsehjelp. Dette ble starten på utviklingen av KIPS digital.
KIPS digital har vært en stor suksess for pilotkommunen Stjørdal. Det digitale kurset gir kommunen stor fleksibilitet i arbeidet de gjør og muliggjør inntak av flere pasienter enn tidligere. Dette har vist seg å være en mye mer effektiv måte å jobbe på, også med tanke på psykologisk tilnærmingen benyttet. Kurset gir også stor fleksibilitet for pasientene, slik at de enkelt kan ta kurset til egen tid og sted, og ikke må reise et sted for deltakelse. Dette er spesielt viktig for de som står i krevende jobber innen f.eks. helsevesenet og skoleverket. Det rapporteres fra pilotkommunen at de fleste som tar kurset heller ikke behov for oppfølging etter endt kurs.
Hvilken betydning vil «KIPS UNG» kunne ha?
«KIPS UNG» er lavterskel med mål om å gi ungdom hjelpen de trenger i en tidlig fase for å unngå eskalering av psykiske plager over tid. Med referanse til at psykiske lidelser er den dyreste sykdommen nettopp på grunn av at den ofte debuterer så tidlig i livet (Jakobsen, S. Forskning.), så vil denne tjenesten kunne nå ungdom i en tidlig fase i livet. Den metakognitive, evidensbaserte tilnærmingen er unik for denne målgruppen, og programmet gir rom for anonymitet for deltakerne. Tjenesten vil kunne benyttes til egen tid og sted, er gratis for deltakere og tas med oppfølging av helsesykepleier på skolen, eller fastlege.
De antatte virkningene av prosjektet vil i hovedsak være at flere unge med hverdagspsykologiske utfordringer vil kunne nås gjennom digitaliseringen, og motta hjelp på et tidlig stadie. Ungdom vil bli informert om tilbudet gjennom skolen. Ungdom vil derfor ha et tilbud tilgjengelig om de opplever psykiske utfordringer på nåværende tidspunkt, eller vite om tilbudet skulle de møte utfordringer senere.
Benyttelse av videoprogrammet kan på sikt kunne gi færre henvisninger til BUP, noe som gir utslag i både reduksjon i ventelister og belastning på helsevesenet. Dette vil resultere i økt kapasitet for de med mer alvorlige lidelser. «KIPS UNG» vil kunne sørge for mindre belastning på individ- og pårørendenivå, og ikke minst samfunnsøkonomisk. Prosjektet kan potensielt spare samfunnet for store fremtidige kostnader.
Referanser
Nav. (2024, 30. mai). Sykefravær grunnet psykiske lidelser øker.