Bildet: Før jul hadde vi samling i prosjektet, hvor Målfrid J. Frahm Jensen også deltok. Målfrid representerer WSO i prosjektet, og har i tillegg lang erfaring med erfaringskonsulentrollen. På samlingen startet vi blant annet med å jobbe med opplæringsprogram som kan hjelpe flere kommuner å ta i bruk erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
Siden 2021 har det pågått et pilotprosjekt i kommunene Frøya og Indre Fosen: Erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. I hver kommune ble det ansatt 2 personer med pårørendeerfaring, som utgjør et lavterskeltilbud for yngre hjemmeboende med demens.
Erfaringsmedarbeiderne har siden da bidratt til at folk har kunnet bo lenger hjemme, vært en brobygger mellom personer med demens og tjenesteapparatet og hjulpet folk å få tilbake troen på egne evner. Nå blir prosjektet videreført enda et år, med midler fra Statsforvalteren i Trøndelag.
Visjon: Det er ansatt erfaringsmedarbeidere i hjemmebaserte tjenester i alle kommuner i Norge
“I bevilgningsbrevet stilte Statsforvalteren krav om at prosjektdeltakere deltar på regionale samlinger i deres regi. Vi som jobber med prosjektet, anser dette som en bekreftelse på at de ser potensialet med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Med denne drahjelpen fra Statsforvalteren i Trøndelag er vi nærmere visjonen vår.”
Prosjektleder Roger Santokhie
Har gått opp veien – nå blir det enklere å starte opp andre steder
De siste årene har vi fått mye kunnskap fra pilotkommunene om hva som er suksessfaktorer og utfordringer for å innføre erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. I det videre arbeidet skal vi teste ut den utviklede modellen for integrering av erfaringsmedarbeidere i kommunens hukommelsesteam. Indre Fosen kommune skal også lage et opplæringsprogram som ansatte i demensomsorgen kan bruke for å hjelpe pårørende i å håndtere “ventesorg”, og Frøya kommune skal lage et opplæringsprogram for kommunikasjon og samhandling med personer med demens.
Verktøy for å implementere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen
I løpet av prosjektperioden har Santokhie og resten av prosjektet jobbet med å finne gode løsninger for å implementere erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. KBT har mye kunnskap om erfaringskonsulenter på psykisk helse- og rusfeltet, og noe av dette har vært delvis overførbart til erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Samtidig er erfaringsmedarbeidere noe nytt og ukjent innen demens, og det har vært viktig å informere og tilpasse.
Blant verktøyene som er utviklet, er rekrutteringsplan, stillingsbeskrivelse og opplæringsplan for erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen.
Identifiserte utfordringer
I implementeringen av et helt nytt lavterskeltilbud vil det alltid være noen utfordringer. Erfaringer fra pilotprosjektet kan gjøre det lettere for de neste som vil prøve ut erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen. Eksempelvis hvordan man kan håndtere rollekonflikter når det kommer en ny rolle og funksjon inn i demensomsorgen. Her vil det være viktig med dialog for å forebygge misforståelser.
Andre utfordringer som er identifisert i pilotprosjektet er etiske dilemmaer, relasjonelle utfordringer og strukturelle utfordringer samt at både brukere og pårørende kan glemme aktivitet som er avtalt. I 2024 vil det bli utviklet verktøy for å håndtere disse utfordringene, basert på erfaringer fra pilotprosjektet.
Samarbeid med Statsforvalteren om å spre kunnskap om prosjektet
Videreføringen av pilotprosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Trøndelag. I løpet av året vil vi presentere prosjektet på en eller flere av samlingene Statsforvalteren arrangerer, slik at flere kommuner kan få innsikt i prosjektet og forhåpentlig bli inspirert til å ville prøve ut erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i sin kommune.
Et mer aldersvennlig samfunn
For å utvikle et mer aldersvennlig samfunn, må vi utvikle tjenester hvor eldre kan medvirke ut fra sine egne premisser. Hva er viktig og meningsfullt for dem? I pilotprosjektet har dette også vært essensielt, og erfaringsmedarbeiderne har tilpasset lavterskeltilbudet de utgjør til hver enkelt.
Etter hvert som en demenssykdom utvikler seg, kan hverdagslige gjøremål bli vanskeligere å gjennomføre. Ting som er en del av identiteten din, for eksempel å bake egne brød. For noen kan det å få hjelp til slike oppgaver være av stor betydning. Med sin pårørendeerfaring har erfaringsmedarbeiderne kunnskap om hvordan de kan bistå den enkelte i det som er viktig for dem, på en slik måte at det blir positive opplevelser.
Effekter av pilotprosjektet
Erfaringsmedarbeiderne gir rom for at de pårørende kan være familie: Å være nær noen med demens kan etter hvert som sykdommen utvikler seg bli en tung bør å bære. Rollene endrer seg og for noen utvikler det seg til å være tilsvarende en fulltidsjobb å ta vare på den de er glad i.
I dette prosjektet ser vi på om en erfaringsmedarbeider kan avlaste familien, slik at de pårørende kan få ta vare på forholdet de har som sønn, datter, ektefelle, osv. Med pårørendeperspektivet sitt, ser erfaringsmedarbeiderne kanskje andre behov hos familiene enn resten av hjelpeapparatet. Slik rollen er lagt opp i dette prosjektet, har de også tid til å bidra inn mot andre behov, som å mestre ting i hverdagen.
Eierskap og tillit til erfaringsmedarbeiderne: Noe som har overrasket flere av erfaringsmedarbeiderne, er hvor stort eierskap og tillit personene de jobber med har fått til dem.
Mykere overgang til andre tjenester: Mange vil ikke ha offentlig tjenester, de vil ikke bli sett på som syke. Noen forsøker å skjule symptomer på demens, og kan lykkes med det i lang tid. Så kan de likevel ha behov for støtte og oppfølging. Erfaringsmedarbeiderne går ikke i uniform, noe som gjør dem lettere å godta. Erfaringer fra dette pilotprosjektet, viser at erfaringsmedarbeiderne kan gjøre overgangen til andre tjenester lettere.
Samfunnsøkonomisk gevinst
Vi tror at erfaringsmedarbeidere i tilknytning til personer med demens kan ha en stor samfunnsøkonomisk gevinst:
- Ved at folk får muligheten til å bo lenger hjemme før de flytter på institusjon
- Erfaringsmedarbeiderne kan følge folk opp og oppdage andre ting enn det hjemmesykepleien rekker å se, for eksempel økonomiske bekymringer eller helseutfordringer
- De kan være med som ledsager til legen og få med seg det som blir sagt, men ikke skrevet ned
- De kan bidra til økt livsgnist, og forebygge ensomhet
- De kan bidra til at folk får i seg nok mat og drikke
- Ved at pårørende får avlastning, og dermed unngår å slite seg ut og bli sykemeldt – og kanskje til og med uføre.
- Ved å mobilisere en ubenyttet kompetanse og arbeidsressurs i befolkningen.
- Ved å bidra til utvikling av mer treffsikre og brukervennlige tjenester.
- Ved at erfaringsmedarbeiderne er håpsformidlere som bidrar med psykologisk støtte for pårørende som står i krevende situasjoner. Å oppleve at noen i tjenestene forstår en har uvurderlig betydning for å tåle belastningene.
- Brobyggere mellom tjenestemottakere og tjenesteytere. Erfaringsmedarbeidere kan bidra til å forhindre misforståelser og hjelpe fagpersoner slik at de får mer innsikt i de pårørendes og dementes livssituasjon.
- Heve statusen til brukere/pårørende som kan bidra med sin kompetanse. Å bli ansatt og få lønn er en viktig annerkjennelse og vi opplever at dette motiverer og forplikter på en annen måte enn frivillig arbeid.
Har du spørsmål om prosjektet? Ta kontakt med Roger Santokhie på e-post eller telefon.
Telefon: 41789929
E-post: Roger.santokhie@kbtkompetanse.no