8. mars, på selveste kvinnedagen, hadde vi frokostmøte om nettverksbygging for sosiale entreprenører i Trondheimsregionen. Til møtet kom rundt 20 sosialt engasjerte mennesker. Med god mat fra Dype Røtter – Kafé Spire i magen, fikk vi høre et interessant foredrag fra Janne Bøklepp i Innovasjon Norge og minglet.
Samfunnsansvar har blitt viktigere
Innovasjon Norge er et statlig selskap som skal bidra til flere vekstbedrifter. De har lang erfaring med å gi råd til oppstartsselskaper og vet hva de skal se etter når de skal finne ut om nye bedrifter har en bærekraftig plan for framtida. Bøklepp forklarer at de ikke skiller mellom sosialt entreprenørskap og andre. Samtidig ser de at sosialt ansvar og påvirkning/Impact blir stadig viktigere.
Når det kommer til miljø, er det egne kriterier (Miljømålene i EUs taksonomi). Det er ikke usannsynlig at det kan komme slike kriterier også rundt sosial og samfunnsmessig innvirkning på sikt. Ser vi på FN sine bærekraftsmål, så handler disse om mye mer enn natur og miljø. God helse og livskvalitet, likestilling mellom kjønnene og god utdanning er blant målene som går mer på sosial bærekraft. Og i følge FN-sambandet henger alle bærekraftsmålene sammen, både miljømessige og sosiale mål.
Janne forteller etter foredraget at de har blitt ganske tydelige på hva de ønsker rundt miljø, og at hun tror det kommer til å bli mer fokus på det sosiale etter hvert. Noen selskaper er også i et slags grenseland, eksempelvis innen helse. Hun forteller om prosjektet Mia Health som jobber med folkehelse og å motvirke inaktivitet. 70% av oss er regnet som inaktive. Får du 20% til å bevege seg litt, så har det ført til en samfunnsendring, utdyper hun. Samfunnsoppdraget har blitt viktigere og viktigere.
Trender i EU – Missions
I et kort intervju etter frokostmøtet, forteller Bøklepp at EU jobber mye med «missions», at man i EU lyser ut midler på spesifikke samfunnsutfordringer. En slik misjon kan for eksempel handle om fattigdom, utenforskap eller integrering. Kanskje kommer dette også til Norge en dag, selv om det ikke er noe saksbehandlerne kan styre.
Nettverk og utdanning i sosialt entreprenørskap
Siden KBT Fagskole jobber målrettet med sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap og nettverksbygging, var det interessant for oss å høre hva Janne tenkte rundt dette. Janne sier hun tror nettverk er stor nytte for de som brenner for noe og vil starte noe. Det er veldig vanskelig å få til noe alene. Hun sier den optimale størrelsen på et team er 4-5 personer, med folk som har utfyllende kompetanse.
Når man møter mange, kan man finne noen man kommer på bølgelengde med, som man kanskje kan jobbe sammen med. Det er viktig å kunne utveksle tanker og idéer med hverandre. I et team kan du fange opp ting du ikke kan lese deg til på en nettside. Når det kommer til å starte et nettverk, råder Janne oss til å ha en tanke om hva vi vil skal komme ut av det. Å ha noen konkrete oppgaver som nettverket skal løse. Rektor Karl Johan Johansen peker på at nettopp det å finne mulige samarbeidspartnere som kan bidra til å realisere samfunnsnyttige prosjekt sammen, er viktig i et slikt nettverk.
En fordel med praksisnære utdanninger
På spørsmål om hva slags behov Janne ser for en fagskoleutdanning i sosialt entreprenørskap, sier hun at det er viktig at vi ikke blir for forskjellig fra andre entreprenørskapsutdanninger. Når du driver bedrift, møter du mange av de samme problemstillingene, uansett hva slags type bedrift du driver.
Rektor Johansen forteller om hvordan vi er praktisk rettet, og at studentene jobber både i praksis og med egne prosjekt. Bøklepp later til å være enig i at det er viktig med en praksisnær utdanning, og trekker fram Ungt Entreprenørskap og Thora Storm Videregående som gode eksempler hun kjenner til fra før. Hun nevner også entreprenørskapsutdanningen ved NTNU, der det å utvikle egen bedrift også er viktig.
Selv er er hun utdannet innen innovasjon og entreprenørskap. Hun forteller at mange som tar en master ikke ender opp med å starte egne bedrifter, men heller ender opp i andre typer jobber, for eksempel som rådgivere. Mange gründere er «doere», uten noen formell bakgrunn. De bare gjør det. Tar den telefonen, gjør det som må gjøres for å komme i gang.
Lær å starte i riktig ende
Utdanningen i sosialt entreprenørskap ved KBT Fagskole har god plass for slike «doere», som kan ha nytte av å også lære av andre. Enten man allerede har kommet i gang, ønsker å drive med utviklingsarbeid der man jobber eller bare sitter med et ønske om å bidra i samfunnet. For oss er det viktig å ta inn studenter med realkompetanse, kompetanse du har fått fra andre steder enn skolebenken. Du kan selvfølgelig også komme til oss på bakgrunn av formell kompetanse.
Å være entreprenør er ingen lineær prosess, men kan være litt fram og tilbake. «Feil fort og prøv igjen», sa Bøklepp. På vår utdanning kan du også lære av andres feil. For feile, det gjør man her i livet. Så lærer man, og prøver igjen på en litt annen måte.
God blanding blant de oppmøtte på frokostmøtet
På frokostmøtet 8. mars fikk vi en god blanding av oppmøtte, både fra ideelle organisasjoner, kommuner, studenter og andre samfunnsengasjerte mennesker. Vi takker for en fin morgen. Under ser du noen flere bilder fra frokosttreffet.
