Sosialt entreprenørskap – Hva kan vi lære av kooperativ og organisasjoner på Irland?

Du kan finne sosiale entreprenører på de mest avsidesliggende steder. Noen vet ikke at de er en sosial entreprenør, men jobber like fullt for å skape gode tiltak i lokalsamfunnet. I MERSE er det nettopp disse menneskene vi møter.

Sosialt entreprenørskap i utkanten av utkanten

Nylig var det prosjektsamling på Irland. På en øy som heter Inis Mór fikk vi høre hvordan lokalbefolkningen jobber for en positiv og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet.  Øya er den største av de tre Aran-øyene, kjent for strikkeklær og da spesielt «Aran-genseren». Tidligere har ca. 80% av befolkningen drevet med fiske og 20% med turistnæring. Nå er tallene omvendt.

Turisme kan være positivt, men det er også en bakside av medaljen. Tusenvis av turister som tråkker opp på de kjente attraksjonene, fører til slitasje i landskapet – slik man også ser i både Norge og mange andre land. På de to minste øyene er også vannforsyning en utfordring.

Kooperativ for et bærekraftig lokalsamfunn

Så hva kan de gjøre for å skape et mer bærekraftig lokalsamfunn? Jo, blant annet har de et kooperativ med mange små sosiale entreprenører og komitéer. Kooperativet jobber med alt fra tiltak for å holde de unge lengst mulig på øya til å finne ut om det er mulig for øysamfunnet å bli selvforsynt med strøm. Et resirkuleringsanlegg i stadig utvikling fører til mer gjenbruk og mindre søppel som må fraktes bort fra øya. Anlegget fører også til flere arbeidsplasser. Det samme gjør omsorgssenteret som ble bygget for noen år siden.

Det er flere likheter mellom det lille samfunnet på Aran-øyene og bygdesamfunn i Norge. Lang avstand til en del tjenester og unge som flytter inn til byene. Samtidig fikk vi inntrykk av at de har mye positivt på gang, særlig i kooperativet. Studiebesøkene på Inis Mór blir viktig inspirasjon videre for MERSE, som ser på forretningsmodeller for sosiale entreprenørskap i rurale strøk.

Kooperativet på Aran-øyene sørger for alt fra offentlig buss til parker og lekeplasser.

Kurs for entreprenører

Samtidig med prosjektsamlingen for MERSE, var det seminar for sosiale entreprenører fra landsbygda i Norge, Sverige, Finland, Island og Irland. Disse er plukket ut som eksempler på «beste praksis» fra hvert av landene.

Seminaret er en del av «fasilitatorprogrammet», utviklet og holdt av Social Enterprice Academy i Skottland. Programmet gir verktøy og metoder for å fasilitere støtte til å utvikle sosiale bedrifter/organisasjoner i rurale områder. Deltakerne deltar både på digitale og fysiske samlinger i løpet av kurset som varer ca. 1,5 år.

Folk som sitter i en sirkel
Sosiale entreprenører fra Norge, Sverige, Finland, Island og Irland på fasilitatorsamling.

Trønderske ildsjeler bidrar til gode lokalsamfunn

Fra Norge og Trøndelag deltok Veronica fra Eikra gård utenfor Stjørdal og Jarle fra Velferdsbygget i Hasselvika. Veronika beskriver Eikra gård som «et prosjekt, en drøm og et mål» de har jobbet med i mange år. Visjonen er å skape et sted for alle, uavhengig av etnisitet og bakgrunn. Et sted hvor du føler deg velkommen og trygg. Hvor du kan få inspirasjon og motivasjon av interaksjonen mellom folk og dyr, og blir integrert i samfunnet på en naturlig måte.

Jarle og hans kompanjonger jobber for å revitalisere velferdsbygget på Hysnes fort i Hasselvika. På Velferden er det kino, jaktsimulator, konserter og mye mer. Samarbeidsprosjekt mellom mange ulike lokale aktører, som korps, teatergrupper og husflidslaget bidrar til å skape samhold i et område med store avstander. Når det er skjer noe på Velferden, kommer folk fra både Hasselvika og andre bygger «i nærheten». De som ikke kjører selv, får gjerne sitte på med sambygdinger.

Veronica og Jarle er to trønderske ildsjeler som jobber for lokalsamfunnene sine ved hjelp av sosiale entreprenørskap.

Hva vi har gjort i MERSE og hva vi skal gjøre videre

I løpet av den første arbeidspakken til prosjektet, har vi identifisert noen eksempler på «beste praksis» i prosjektlandene, hvor noen av disse er med på et fasilitatorprogram holdt av Social Enterprice Academy. Her kan du lese om alle praksiseksemplene MERSE har knyttet til seg. Videre har vi gjennomført en litteraturgjennomgang og en spørreundersøkelse i alle deltakerlandene. Resultatene fra arbeidspakke 1 legger grunnlaget for arbeidspakke 2, som begynner nå i høst.

Arbeidspakke 2 handler om støttestrukturer for sosiale entreprenører. Her skal vi blant annet ha flere webinar. I løpet av 2025 skal prosjektet utvikle en digital plattform med nyttige verktøy for sosiale entreprenører i rurale strøk. Innhold og hvordan vi ønsker denne skal fungere i praksis, er noe av det vi jobber med i høst. Det var også tema på samlingen på Irland, hvor vi hadde en workshop rundt «reisen» til en sosial entreprenør på bygda. Hvilke utfordringer er det sannsynlig at man støter på, og hva slags støttestrukturer har man behov for?

MERSE er et av de utviklingsprosjektene som også kan bli nyttig for utdanningen i sosialt entreprenørskap, og vi ser fram til fortsettelsen. Her får vi førstehånds kunnskap også fra andre land, som kan bidra til å utvikle feltet videre.  

Horisontale prinsipper om bærekraft, inkludering og kjønnsbalanse

En del av MERSE, som Interreg NPA*-prosjekt, er å velge noen “horisontale prinsipper” som skal gjelde både i prosjektet og for prosjektpartnere. Tidligere i år kom prosjektpartnerne med forslag til prinsipp under tre overskrifter: Mot et grønnere NPA, mot et mer inkluderende NPA og mot et kjønnsbalansert NPA. På Irland stemte vi for hvilke prinsipper vi ønsker å jobbe videre med.

Når det kommer til et grønnere NPA, skal vi følge disse prinsippene:

  • Engasjere lokale bedrifter og interessenter til arrangementer og aktiviteter
  • Online møter er normen for de fleste møter, slik som styremøter, komiteer og liknende
  • Lokale innkjøp: anskaffelse av materialer til arrangementer gjøres lokalt for å støtte lokalsamfunnet og redusere transportrelaterte utslipp

Når det kommer til et mer inkluderende NPA skal vi:

  • Inkludere ulike samfunnsgrupper og interessenter når vi utvikler og impleenterer prosjekter
  • Kultur: Fremme en bevisst inkluderende kultur og verdsette mangfold. Retningslinjer: Gjennomgå eksisterende retningslinjer og anbefale endringer for å tilpasse dem til visjonen om inkludering.
  • Arbeide for et bedre og mer rettferdig velferdssystem. Arbeide aktivt for å sikre brukermedvirkning og erfaringskompetanse i offentlige systemer. Fremme og sikre inkludering, mangfold og likestilling.

Når det kommer til et bedre kjønnsbalanse, skal vi:

  • Sørge for at ulike kjønn er representert i ulike arbeidsgrupper og team
  • Fokusere på kvinnelige entreprenører for å styrke kvinnelige entreprenører i forretningsdrift
  • Løfte bevissthet rundt kjønnsstereotypier og deres påvirkning på beslutninger

*NPA står for “Northern Periphery and Artctic”

Údarás na Gaeltachta – en støttespiller for lokalsamfunnet

Prosjektsamlingen på Irland fant sted på Údarás na Gaeltachta, en liten busstur utenfor byen Galway. Hovedformålet for Údarás na Gaeltachta er å sikre at irsk forblir hovedspråket i området Gaeltacht, og blir ført videre til framtidige generasjoner.

Údarás na Gaeltachta støtter 33 lokale aktører som bidrar til å utvikle lokalsamfunnet. Aktørene får driftstøtte, og forplikter seg til å følge den samme strategien som Údarás na Gaeltachta. De siste årene har Údarás na Gaeltachta utviklet en strategi for sosialt entreprenørskap, noe som ikke fantes tidligere. Vi fikk med oss et eksemplar av denne strategien, og vil studere den nærmere når vi kommer tilbake til Norge.